Prøve 1

Question 1

Sosiologi

Answer 1

Sosiologi beskrives ofte som en generell samfunnsvitenskap, siden faget ikke spesialiseres på økonomi, poltikk osv., men heller prøver å forstå relasjonene mellom individer, grupper og samfunnet som en helhet. Sosiologer er opptatt av å forstå enkeltmenneskers handlinger i sammenheng med omgivelsene og med det bredere samfunnet de er en del av.

Question 2

Sosialantropologi

Answer 2

To hovedmål:
bringe frem kunnskap om de store kulturelle variasjonene i verden
forklare hva kulturer og mennesker kan ha felles gjennom å sammenligne kulturer
Metodisk:
feltarbeid er mye brukt. Antropologer møter mennesker, observerer dem og deltar i deres hverdag

Question 3

Struktur

Answer 3

Det rundt oss, samfunnet, menneskene, osv.

Question 4

Kulturelle variasjoner

Answer 4

Variasjoner innenfor kultur.

Question 5

Individforklaring

Answer 5

Individforklaringer viser til individet og egenskapene det har. Omfatter både rasjonelle valg og valg som blir tatt på grunn av personlige egenskaper eller sykdommer.

Question 6

Strukturforklaring

Answer 6

Strukturforklaringer viser til forhold rundt individet, omgivelsene. Man ser på hvordan sosiale fenomener og individers handlinger formes av samfunnsforhold.

Question 7

Harmoni

Answer 7

Fokus på hvordan institusjonene i samfunnet henger sammen og er avhengige av hverandre. Funksjonalistisk.

Question 8

Konflikt

Answer 8

Fokus på maktstrukturene i samfunnet, og hvordan ulike grupper kjemper om ressurser og innflytelse.

Question 9

Mikronivå

Answer 9

Det lokale, individer og små grupper.

Question 10

Mesonivå

Answer 10

Det som ligger mellom individet og samfunnet, f.eks. organisasjoner og institusjoner.

Question 11

Makronivå

Answer 11

Det globale, stater, storsamfunnet og internasjonale strukturer.

Question 12

Typologi

Answer 12

En typologi er en inndeling i typer på grunnlag av systematiske forskjeller og likheter.
Typologier kan bidra til å forklare samfunnsfenomener.
Typologi med fire kategorier av årsaker til radikalisering og voldelig ekstremisme:
* de ideologiske aktivistene – politiske og ideologiske motiver
* medløperne – ønsker å oppnå vennskap, tilhørighet og beskyttelse gjennom gruppa
* eventyrerne – ønsker spenning og action
de sosialt frustrerte – har erfart sosialt utenforskap, ofte krevende familiebakgrunn

Question 13

Epigenetikk

Answer 13

To forklaringsmodeller:
* Gener og arv forklarer folks handlinger
* Miljøet, samfunnet og kulturen forklarer folks handlinger

Epigenetikken kombinerer disse tilnærmingsmåtene

Question 14

Problemstilling

Answer 14

Det forskeren skal finne ut av. Kan formuleres som spørsmål, påstand eller hypotese.

Question 15

Empiri

Answer 15

Kunnskap som er innhentet ved hjelp av systematiske observasjoner og undersøkelser.

Question 16

Kvalitativ metode

Answer 16

• Opptatt av innhold og informantens opplevelse og forståelse
• Få informanter, men spørsmål i dybden
• Fleksibel forskningsopplegg og prosess
• Inngående kontakt med dem som forskes på
• Funnene presenteres som tekst
  Kvalitative forskningsopplegg studerer ofte få personer. Ofte brukes det utdypende og inngående spørsmål. Hensikten er å fange opp mening, forståelse og opplevelse som ikke kan tallfestes eller måles.

Question 17

Kvantitativ metode

Answer 17

• Opptatt av utbredelse og sammenheng mellom variabler
• Mange enheter, ofte få variabler
• Standardisert forskningsopplegg og prosess
• Begrenset kontakt med dem som forskes på
• Funnene presenteres i tabeller og grafer
  Kvantitative forskningsopplegg innholder informasjon fra mange mennesker.

Question 18

Dokumentstudier

Answer 18

Dokumentstudier er analyse av relevante tekster. Det kan være:
- Arkivmateriale som brev, kirkebøker, møteprotokoller, aviser eller magasiner
- Offentlige dokumenter som stortingsmeldinger
- Tekst fra nettsider eller informasjon på sosiale medier.
Her er det viktig med klare kriterier for hvilke tekster som skal analyseres.

Question 19

Informanter

Answer 19

De som forskes på

Question 20

Datamateriale

Answer 20

fremstillinger av observasjoner, objekter eller annet materiale brukt som belegg eller grunnlagsmateriale i forskning

Question 21

Observasjon

Answer 21

Observasjon gir informasjon om hva folk gjør, ikke bare hvordan de snakker om det. Observasjonen kan være deltakende eller ikke-deltakende.

Question 22

Feltarbeid

Answer 22

Egner seg til å samle inn varierende materiale for å beskrive og forstå egen og andres kulturer. Kan brukes i både sosiologi og sosialantropologi.
Vi skiller mellom intervjudata og samhandlingsdata
Intervjudata = samtale mellom forskeren og informanten, åpen eller basert på spørsmål.
Samhandlingsdata = all empiri forskeren har samlet gjennom å delta i informantenes hverdagsliv. Det er avgjørende at forskeren er tilstede og deltakende.

Arbeider med visuell antropologi og har gjort feltarbeid over store deler av verden.
Tune in - tilpasse seg et miljø
Hang out - være sammen med folk
Hang on - leve med dem over lengre tid

Kriterier for feltarbeid:
- Feltarbeid eneste måte å skaffe rett innsikt i andres livsverden.
- Antropologen skal være deltakende.
- Antropologen må bruke lang tid i felten.
○ Holisme: Datainnsamlingen skal gi kunnskap om hele samfunnet og alle sider av livet.

Question 23

Innenfra perspektiv

Answer 23

Har som mål å beskrive kulturelle og sosiale virkeligheter i tråd med hvordan menneskene selv fremstiller livet sitt. «De innfødtes» perspektiv.

Question 24

Utenfra perspektiv

Answer 24

Er forskerens perspektiv, der forskeren bruker teorier og annen forskning for å forstå og tolke egne funn.

Question 25

Representativt utvalg

Answer 25

Et utvalget er representativt vil si at resultatene for utvalget blir tilnærmet det samme som om forskeren hadde undersøkt alle enhetene.

Question 26

Spørreundersøkelse

Answer 26

Den norske valgundersøkelsen gjennomføres ved hvert valg. Deltakerne blir spurt om valgkampen, politikerne, hvilke saker som er viktige, og valg av politisk parti. Se utdrag på s. 56 og 57.
Variabler: kjønn, utdanning, bosted, hvilket parti de stemmer på.
- Uavhengig variabel: Den variabelen vi tror kan påvirke den andre.
- Avhengig variabel: Den variabelen som påvirkes.
I valgundersøkelsen ønsker forskerne å finne ut om det er sammenheng mellom den avhengige variabelen partivalg og uavhengige variabler som kjønn, alder, utdanning, yrke og religion.

Question 27

Registerdata

Answer 27

Informasjon som allerede finnes.
Norge har mange register: Folkeregisteret, utdanningsregister, arbeidstakerregister, strafferegister, helseregister, trygderegister.
Mulighet til å følge samfunnsutviklingen på ulike måter.

Question 28

Reliabilitet

Answer 28

Nøyaktigheten i en undersøkelse. Høy reliabilitet gjør at vi kan stole på en undesøkelse. Utvelgelse av enheter, datainnsamling og behandlingen av innsamlede data må følge prosedyrer.

Question 29

Validitet

Answer 29

Et uttrykk for hvor gyldig undersøkelsen er. At undersøkelsen gir svar på det vi lurer på. Spørsmålene må være utformet på en sånn måte at de gir svar på det vi lurer på.

Question 30

Forskningsetikk

Answer 30

Forskningens forpliktelse ovenfor dem som deltar i forskningen
- Å ivareta individet menneskeverd er viktigere enn kunnskap
- Unngå skade (fysisk, psykisk og materielt)
- Fritt og informert samtykke
- Svært omdiskutert å la være å informere for å ikke påvirke resultat, må vurderes til at det ikke vil skade informanten.

Forskningens relasjon til resten av samfunnet
- Forskningens uavhengighet er viktig
- Forskere/forskningsinstitusjonen kan ikke holde tilbake eller selektivt rapportere resultater og konklusjoner
- Må ikke legges føringer på hvilke resultater forskningen skal føre til
- Forskningen må sikres mot ytre og indre press

Question 31

Uavhengig variabel

Answer 31

Den variabelen vi tror kan påvirke den andre (f.eks. kjønn, alder, utdanning).

Question 32

Avhengig variabel

Answer 32

Den variabelen som kan påvirkes (f.eks. partivalg).

Question 33

Korrelasjon

Answer 33

Verdier på to variabel samvarierer; når den ene øker, øker den andre også. Den ene er ikke nødvendigvis årsak til den andre, men de har noe til felles.

Question 34

Kausalitet

Answer 34

En variabel er en direkte eller indirekte årsak til endring i en annen variabel. Kriterier for kausalitet er at årsaken oppstår før effekten i tid, og at alternative forklaringer kan utelukkes.

Question 35

Spuriøs sammenheng

Answer 35

Dataene viser at det er sammenheng mellom to variabler, men de påvirker likevel ikke hverandre.
Sammenhengen kan i stedet skyldes en variabel som påvirker begge de to andre variablene.

Question 36

Reliabilitet

Answer 36

Nøyaktigheten i en undersøkelse. Høy reliabilitet gjør at vi kan stole på en undesøkelse.

Question 37

Validitet

Answer 37

Et uttrykk for hvor gyldig undersøkelsen er.

Question 38

Identitet

Answer 38

Handler det om hvordan vi oppfatter oss selv, hvordan vi presenterer oss selv, og hvordan vi skaper oss selv i møte med andre.

Question 39

Rasjonell identitet

Answer 39

Skapes enten i kontrast til andre individer eller grupper, altså som noe vi ikke er, eller sammen med andre individer og grupper som vi identifiserer oss med.

Question 40

Sitsituasjonell identitet

Answer 40

Vi kan spille på ulike sider av vår identitet alt etter hvilken situasjon vi er i

Question 41

Det registrerte selvet

Answer 41

Identiteten varierer etter hvilken sosial rolle du ønsker å spille ut eller får tildelt i en bestemt situasjon. Rollens utforming er en blanding av omgivelsenes påvirkning og forventninger og vår egen mulighet til å gi rollen innhold.

Question 42

Opposisjonell identitet

Answer 42

Opposisjonelle identiteter er identiteter som står i kontrast til det majoritetssamfunnet forventer, for eksempel ungdommer som kler seg eller oppfører seg forskjellig fra den aksepterte normen i samfunnet. Eksempler: «freak», «snobb» og «geak».

Question 43

Medborgerskap

Answer 43

Borgernes mulighet til å delta i ulike sosiale og politiske fellesskap

Question 44

Statsborgerskap

Answer 44

En status som henger sammen med juridiske rettigheter og plikter, som militær, skole, mulighet til jobb, sykepenger osv.

Question 45

Utenforskap

Answer 45

En tilstand eller følelse der enkeltmennesker eller grupper deltar i mindre samfunnet.

Question 46

Primær sosialisering

Answer 46

Kalles primær fordi den kommer først og er svært viktig. Individet går fra å være et biologisk vesen til et samfunnsvesen. Lærer seg samfunnets normer, verdier og ferdigheter som gjør oss i stand til å fungere i sosial omgang med andre mennesker (generelt). Foregår først om fremst i familien (signifikante andre), men også i barnehager o.l

Question 47

Sekundær sosialisering

Answer 47

Her tilegnes mer spesifikke ferdigheter for at individet skal fungere i ulike roller i et bestemt samfunn. Foregår særlig i skolen og i arbeidslivet

Question 48

Uformelle normer

Answer 48

Er normer som ikke er skrevet ned, men om likevel følges i stor grad av samfunnets medlemmer.

Question 49

Formelle normer

Answer 49

Er skrevet ned, som for for eksempel Norges lover eller skolereglementet.

Question 50

Sosiale roller

Answer 50

En sosial rolle er summen av de normene og forventningene som knytter seg til en person i en bestemt stilling eller posisjon i samfunnet.
- det vil si, roller skapes gjennom forventninger

Question 51

Ervervede roller

Answer 51

De fleste roller har vi selv valgt og ervervet (“oppnådd”)

Question 52

Komplementære roller

Answer 52

Mange roller får mening i forhold til det motstående (komplementær rolle)
Eks.
Elev - lærer
Foreldre - barn

Question 53

Medfødte roller

Answer 53

De medfødte (tildelte) rollene er gjerne flere i enkle samfunn enn i mer moderne samfunn - tidligere ble man f.eks. født inn i rollen som bonde, fisker osv.

Question 54

Kjønnsroller

Answer 54

I dagens norske samfunn ønsker de aller fleste foreldre at jenter og gutter skal ha samme rettigheter og muligheter.
Det er likevel vanskelig å få til en kjønnsnøytral oppdragelse fordi samfunnets forventninger til gutter og jenter også er med å påvirke konstruksjon av kjønn.

Question 55

Sosialt kjønn

Answer 55

Ofte omtalt som kjønnsroller, viser til sosialt og kulturelt skapte normer, verdier og forventninger knyttet til det å være kvinne eller mann, jente eller gutt, og om holdninger og han- dlinger knyttet til hva som blir antatt som kvinnelig eller mannlig, feminint eller maskulint.

Question 56

Biologisk kjønn

Answer 56

Kjønnet en er født som