Prave kapittel 9 Flashcards

1
Q

A) Hvis det passerer 20 bølgetopper i løpet av 10 sekunder, hva blir frekvensen?
B) Forklar sammenhengen mellom bølgelendge og frekvens.

A

A) Frekvens = antall bølgetopper/sekund
Frekvens= 20/10 = 2Hz
B) Jo kortere bølgelengde, jo høyere frekvens.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva skjer på atomnivå når hydrogen i gassform mottar energi og sender ut EM-stråling?

A

Atomer kan få tilført energi ved at de f.eks. varmes opp, eller kolliderer med andre partikler, atomer eller molekyler. De absorberer energi.
Noen atomer kan få tilført så mye energi at elektronet blir sparket opp på et høyere nivå.
Atomet er da eksitert, og er relativt ustabilt.
Ettersom atomet er ustabilt, faller elektronet raskt tilbake til et lavere energinivå, og da gir de fra seg energi i form av EM-stråling.
Denne EM-strålingen sender de ut som fotoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Nevn 4 viktige oppgaver som atmosfæren har for livsvilkårene på jorda.

A
  • Drivhuseffekten
  • Ozonlaget
  • Nordlys
  • Stråling fra verdensrommet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

A) Nevn de fire viktigste gassene i atmosfæren.

B) Hvilke av dem regnes som klimagasser?

A

A) I laget nærmest jorda er det omlag 78% nitrogengass, 21% oksygengass, 0,038% karbondioksid og små mengder andre gasser. I tillegg finnes store mengder vann som er en viktig og naturlig del av atmosfæren.
B) Vann og karbondioksid regnes som klimagasser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

A) Lag en enkel tegning som viser hvordan den naturlige drivhuseffekten fungerer.
B) Forklar med egene ord det tegningen viser.

A
  • Bare halvparten av strålingen fra sola som treffer atmosfæren, trenger ned til jordoverflaten. Resten blir reflektert av gassene i atrmosfæren.
  • Mesteparten av de solstrålene som treffer jorda, har kort bølgelengde. Disse varmer opp jordoverflaten.
  • Jordoverflaten sender tilbake langbølgede varmestråler.
  • En stor del av denne tilbakestrålingen fra jorda blir absorbert av gassene i atmosfæren som så sender varmestråling tilbake til oss.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

A) Hva menes med klimagasser?

B) Nevn de fire viktigste klimagassene.

A

A) De gassene som reflekterer varmestråling kaller vi drivhusgasser eller klimagasser.
B) De viktigste klimagassene er vanndamp, karbondioksid, metan og lystgass.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvorfor snakker man om naturlig og menneskeskapt drivhuseffekt?

A

Den naturlige drivhuseffekten er en natulrig prossess i enhver atmosfære som inneholder drivhusgasser. Disse gassene sørger for at varmen som reflekteres fra jorda ikke slipper ut i verdensrommet. Den menneskeskapte drivhuseffekten skyldes menneskelig aktivitet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er hovedkildene til de menneskeskapte klimautslippene?

A
  • Økt utslipp av karbondioksid og metan er to av hovedkildene til de menneskeskapte klimautslippene.
  • I tillegg bidrar avskogingen i tropiske strøk til klimautslipp.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Forklar hva som er forskjellene på UV-A, UV-B og UV-C stråling.

A

Deles inn i UV-A, UV-B og UV-C stråling etter mengde energi og evne til å trenge inn i huden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvilken påvirkning har UV-A og UV-B stråling på huden vår?

A
  • UV-A strålene trenger dypest ned i huden og gjør melaninen (fargestoffet) mørkere. UV-A stråling kan også føre til skader på de elastiske fibrene i huden, og arvestoffet, som kan føre til hudkreft.
  • UV-B strålene absorberes bare i det ytterste laget av huden. Denne strålingen gir økt produksjon av melanin og opptak av vitamin D. Det er UV-B stråling som først og fremst gjør huden rød og solbrent.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvordan kan vi beskytte oss så vi ikke får for mye UV-stråling?

A
Bruke solkrem med høy solfaktor.
Bruke solbriller.
Bruke UV-beskyttende klær.
Ikke være direkte i sola midt på dagen.
Sitte i skyggen.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

A) Hva er formelen for ozon?

B) Hvordan er ozon fordelt i atmosfæren?

A

A) Ozon, O3
B) Det er størst konsentrasjon av ozon mellom 10 og 30 km over bakken. Dette laget kalles ozonlaget, og er ca 20 km tykt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvordan vil du forklare at ozonlaget stopper mye av den ultrafiolette strålingen?

A

Ozonlaget stopper UV-stråling fra sola i å slippe ned til jorda ved at energien fra UV- strålingen driver kjemiske prosesser med oksygen og ozon.
Det er først og fremst UV-C som stoppes.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Forklar hva som skjer når ozonmolekyler dannes og spaltes i atmosfæren.

A

UV-stråling deler et oksygenmolekyl i to atomer.
Når et oksygenatom treffer et annet oksygenmolekyl dannes et ozonmolekyl.
Ozonmolekylet aborberer UV-strålingen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Forklar hva vi mener med solflekker på sola, og hvordan disse oppstår.

A
  • I sentrum av sola er temperaturen 15 millioner grader celsius. Den høye temperaturen fører til at elektroner sparkes løs fra atomkjernen, og gassen ioniseres.
  • Denne stofftilstanden kalles plasma.
  • På sola finnes kraftige magnetfelt som holder ned ioniserte gassen og hindrer varme gassbobler i å komme opp fra det indre av sola.
  • Deler av overflaten kjølner, og det oppstår solflekker.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Forklar hva solvind er, og hvordan den kan skape nordlys.

A

Utblåsningene fra sola er det vi kaller solvind.
Solvinden består i hoved sak av protoner og elektroner, samt heliumkjerner.
Solvinden møter først jordas magnetfelt. Det gjør at partiklene styres mot polområdene.
Partiklene farer frem og tilbake mellom polområdene. Denne partikkelstormen kan li ticvis forstyrret, og partiklene virvles ned i atmosfæren ved nord- og sørpolen. Det vil da oppstå nord- og sørlys.

17
Q

Hvordan oppstår nordlys?

A

Partiklene fra solvinden styres ned av jordas magnetfelt og farer med stor fart inn i atmosfæren. Der kolliderer partiklene med molekylene i lufta, mest nitrogen og oksygen.
Kollisjonene frigjør energi og noe av denne energien tas opp av nitrogen og oksygen. Energien frigis igjen i form av elektromagnetisk stråling som synlig lys- nordlys.

18
Q

A) Hva er kontinuerlig spekter?

B) Hva er et linjespekter, og hvilke typer linjespekter har vi`?

A

A) Et kontinuerlig spekter er et spekter som bare har farger i seg og ingenting som er svart.
B) Et linjespekter er at det kontinuerlige spekteret har linjer i seg. To typer:
emisjonsspekter og absorpsjonsspekter.

19
Q

A) Hvordan ser et emisjonsspekter ut?

B) Hvordan ser et absorpsjonsspekter ut?

A

A) Emisjonsspekteret er et spekter som er svart med lyse linjer i.
B) Absorpsjonsspekter er et spekter i farger som har mørke/svarte linjer.

20
Q

Hvilken informasjon gir et linjespekter om et himmellegeme?

A
  • Linjespekterene kan fortelle oss hvilke stoffer det finnes i blant annet gasskyer.
  • De forteller oss hvor mye det er av de forskjellige stoffene.
  • De kan også fortelle oss noe om avstand og størrelse.
  • De kan si noe om temperaturen til et himmellegeme.
21
Q

Hva er dopplereffekten, og hvilken informasjon gir den om himmellegemer?

A
  • Dopplereffekten sier noe om hvordan et objekt beveger seg i forhold til en observatør. F.eks lyd i bevegelse.
  • Ved lys vil frekvensen til lysbølgene avgjøre hvilken farge lyset har.
  • Objekter som beveger seg vekk fra oss har lys som er rødere fordi lysbølgene strekkes, vi sier de er rødforskjøvet.