politiskjønn, faglighet og maktbruk Flashcards
hva er politiskjønnet?
Politiskjønnet handler om politiets evne til å vurdere når, hvordan, og i hvilken grad de skal bruke sin autoritet. Dette innebærer fortolkning av lover, prioritering av oppgaver, og valg av taktikk. Skjønnsrommet kan være bredt, som i orden- eller servicesituasjoner hvor politiet har mye definisjonsmakt, eller smalt, som i skarpe situasjoner med klar handleplikt
Hvordan kan politiet bruke makt?
Politiet bruker tvangsmakt for å få andre til å gjøre noe de ellers ikke ville gjort. De kan også utøve symbolsk makt, som innebærer å påvirke samfunnets oppfatning av virkeligheten, for eksempel i ruspolitikk, hvor brukere kan sees som enten syke eller lovbrytere.
Hva er prinsippene for legitimering av maktbruk ifølge Diderichsen?
Maktbruk må alltid kunne rettferdiggjøres. Politiet må vurdere om det er legitimt å gripe inn, om handlingen har en redelig grunn som å beskytte ofre eller tredjepart, og om intensjonen er riktig uten skjulte motiver. Videre må maktbruk være siste utvei, stå i rimelig forhold til situasjonen (proporsjonalitet), ta hensyn til uskyldige (differensiering), og det må være rimelig håp om at tiltaket vil lykkes.
Hva er prosessrettferdighet, og hvorfor er det viktig?
Prosessrettferdighet handler om hvordan politiet møter publikum. Selv om utfallet ikke alltid er ønsket, oppleves det som rettferdig dersom politiet inkluderer den berørte parten i prosessen, handler nøytralt uten egne følelser, vurderer personens beste, og gir gode forklaringer for sine tiltak. Dette bygger tillit og legitimitet.
Hvordan kan etisk skjønn skape dilemmaer for politiet?
Politiskjønn kan føre til at politiet opptrer som både lovgivere og dommere, noe som kan oppleves som urettferdig eller diskriminerende. Eksempelvis kan ulik prioritering av saker eller tolkning av regler skape oppfatning av forskjellsbehandling.
Hva betyr menneskesyn i politiet?
Menneskesyn i politiet innebærer å behandle mennesker med respekt for deres verdighet og rettigheter, som understreket i politiloven og politiinstruksen. Politiet må være saklige, upartiske, og vise omtanke for personers integritet. menneskerkerd og integritet
Hvordan henger lojalitet og etiske prinsipper sammen i politirollen?
lojalitet er viktig for korpsånd og samarbeid i politiet, men kan bli utfordrende når det kommer i konflikt med lojaliteten til borgernes rettigheter eller loven. For eksempel kan overdrevet kameraderi føre til at feil ikke rapporteres, noe som svekker tilliten til politiet.
Hva innebærer minstemaktprinsippet?
Minstemaktprinsippet handler om at politiet skal bruke den minst inngripende makten som er nødvendig for å oppnå målet. Dette innebærer at fysisk makt eller tvangsmidler kun skal brukes som en siste utvei. Det handler om å sikre at maktanvendelsen står i forhold til situasjonen og skaper minst mulig skade eller ubehag for de involverte.
Hvordan anvender politiet makt på en etisk forsvarlig måte?
etisk maktanvendelse krever at tiltak er nødvendige, forholdsmessige og tar hensyn til uskyldige eller tredjepart (bruke etikk og juss som vurdering). Politiet må også unngå å bruke makt dersom det ikke er rimelig håp om suksess, følge maktpyramiden og minstemaktprinsippet: minste inngrepen og proporsjonalitet.
Hvordan påvirker verdier politiets beslutninger og handlingsvalg?
Verdier som sannferdighet, rettferdighet og respekt for menneskerettigheter ligger til grunn for politiets arbeid og påvirker hvordan de utfører oppgaver. Verdier i politiarbeid er integrert i lover som politiloven (§1, §2 og §6), politiinstruksen (§3-5) og etiske retningslinjer, som fremhever viktigheten av å handle saklig, upartisk og med omtanke for borgernes integritet. Prosessrettferdighet spiller også en rolle, der det å lytte til borgere, være nøytral, forklare tiltak og ivareta klientens interesser skaper tillit og opplevelse av rettferdighet. Politiets verdigrunnlag, som integritet og nøytralitet, gir retning for både små og store beslutninger, som hvordan makt utøves og hvordan ressurser prioriteres. Når verdier som prosessrettferdighet vektlegges, vil politiet for eksempel inkludere borgere i beslutningsprosesser og forklare sine handlinger for å bygge tillit.
Hvordan kan holdninger og fordommer påvirke politiets skjønnsutøvelse
Fordommer kan føre til diskriminering og urettferdig skjønnsutøvelse. Politiskjønnet innebærer å prioritere oppgaver, tolke lover og velge fremgangsmåte, men subjektive holdninger kan påvirke hvordan dette gjennomføres. For eksempel kan definisjonsmakt i brede skjønnssituasjoner føre til ulik behandling av individer basert på stereotyper. Et eksempel er rusfeltet: Oppfatningen om at rusbrukere enten er syke eller lovbrytere kan prege hvordan politiet håndterer slike saker. Politiets ansvar er å sette egne fordommer til side og utøve skjønn på en rettferdig og nøytral måte.
Hvordan påvirker verdier og normer i politikulturen beslutninger?
Politikulturens normer og verdier, som lojalitet og effektivitet, påvirker politiets handlinger. Politiloven og politiinstruksen legger vekt på respekt for menneskerettighetene og saklighet, men usynlige normer kan også spille inn. For eksempel kan lojalitet mellom kollegaer føre til kameraderi, som kan hemme åpenhet og ansvarlighet. Normer om “effektivitet” kan presse politiet til raske avgjørelser, som kanskje ikke alltid er de mest rettferdige. Verdier i politikulturen må kontinuerlig vurderes for å sikre rettferdig og etisk praksis.
Hvordan kan politiet håndtere etiske dilemmaer på en metodisk måte?
Diderichsens prinsipper gir en metodisk ramme for å løse etiske dilemmaer:
Legitimitet: Politiet må spørre seg om de har en legitim grunn til å gripe inn.
Redelig grunn: Hensikten må være å beskytte ofre eller tredjepart.
Riktig intensjon: Skjulte motiver skal unngås.
Siste utvei: Alle andre alternativer må være forsøkt først.
Proporsjonalitet: Tiltakene må stå i rimelig forhold til problemet.
Differensiering: Uskyldige og tredjepart må tas hensyn til.
Rimelig håp om suksess: Tiltaket må ha en reell sjanse til å lykkes.
Disse prinsippene hjelper politiet med å balansere mellom juridiske krav og etiske hensyn.
Hva kjennetegner et rettferdig politi?
Et rettferdig politi handler i tråd med prosessrettferdighet og legitimerer sine handlinger basert på Diderichsens prinsipper. Prosessrettferdighet innebærer:
Deltagelse: Lytte til borgerne og inkludere dem i prosessen.
Nøytralitet: Handle uten påvirkning av egne følelser eller fordommer.
Ivaretagelse: Ta hensyn til borgerens beste interesse.
Etterrettelighet: Forklare beslutninger og tiltak tydelig.
Et rettferdig politi sikrer at både maktbruk og skjønnsutøvelse oppleves som rimelig og nødvendig.
