Politiske ideologier på 1800-tallet Flashcards
Demosnasjonalisme
form for nasjonalisme som bygger på at fellesskapet og staten består av mennesker født med like grunnleggende rettigheter. Staten er nøytral overfor rase, religion og kulturell bakgrunn. Viktig del av den franske revolusjonen.
Etnonasjonalisme
form for nasjonalisme som legger vekt på at nasjonen og staten består av mennesker med felles kultur, historie og språk. Knyttes gjerne til den tyske filosofen Johann Gotfried Herder (1744-1803).
Ideologi
fra gresk; idea (tanke, idé) og logos (lære). Politiske/filosofiske teorier om hvordan samfunnet er, bør være og styres, og hvilke virkemidler man må bruke for å endre samfunnet i ønsket retning.
Kommunismen
(retning innenfor sosialismen. Kommunistene deler Marx’ analyse av samfunnsutviklingen og har som mål det klasseløse samfunnet. I tillegg til Marx er Lenin (1870-1924) sentral i den moderne kommunismen som ideologi, på grunn av hans tolkninger av Marx og teoriene om hvilke politiske virkemidler som må til for å nå revolusjonen.
Kommunisme som ideologi er bygd på ideene til filosofene Karl Marx og Friedrich Engels. De ønsket å avsløre det liberale hykleriet. Alt snakket om frihet sto i grell kontrast til industrisamfunnets bitre realiteter. I revolusjonsåret 1848 ga de to ut Det kommunistiske manifest. Det grunnleggende målet for kommunismen er sosial og økonomisk likhet for alle, som fører til et klasseløst samfunn. Kommunisme er en gren av sosialisme. Marx er ikke bare skribent, men også en aktiv politiker. I 1864 tok han initiativet til dannelsen av den første kommunistiske Internasjonalen, en sammenslutning av revolusjonære sosialister. Marxs revolusjonære linje skulle likevel ikke få særlig gjennomslag. Mot slutten av århundret ønsket stadig flere sosialister å alliere seg med liberale partier innad i sine egne land. Det tydeligste eksempelet på det var utviklingen i det tyske sosialdemokratiske partiet, SPD. Den seirende fløyen i SPD var likevel de såkalte revisjonistene, ledet av Eduard Bernstein. Bernstein mente at det var mulig å innføre sosialismen gjennom de lovlige politiske institusjonene. I Italia og Spania, hvor den industrielle utviklingen kom senere enn noe annet sted i Vest-Europa, fikk man riktig nok en annen utvikling. Her var det ikke først og fremst arbeiderpartiene som ledet an kampen, men i stedet fagforeningene, eller syndigkatene. I Frankrike kom det til en splittelse mellom fagforeningene og arbeiderpartiet. Resultatet var at den franske arbeiderbevegelsen fikk sterkere røtter enn Europas to industrielle stormakter: Tyskland og Storbritannia. Arbeiderbevegelsen tok for alvor skrittet inn i det parlamentariske demokratiet. Samtidig blusset det opp en strid om de nasjonale arbeiderpartienes holdning til den voksende nasjonalismen. Sosialistene var jo per definisjon internasjonalistiske og imot krig. Da verdenskrigen brøt ut, valgte proletarene i alle land å marsjere under sine egne nasjonale faner. Den internasjonale arbeidersolidariteten var sjanseløs mot nasjonalismen.
Kommunisme fikk for første gang politisk innflytelse i 1917, når Lenin og Bolsjevikpartiet tok over ledelsen i Sovjetunionen gjennom Oktoberrevolusjonen og innførte kommunisme. Kina fikk kommunistisk styreform i 1949 etter at kommunistpartiet seiret i borgerkrigen.
I senere tiden har Kommunisme som ideologi og kommunister vært mye fryktet. Mange har skjønt at Kommunisme kan lede til noe verre, og dersom det ble kjent at du var, eller støttet kommunister ble du forfulgt av maktene i landet.
.
Konføderasjon
betegner en sammenslutning av stater, samfunn eller grupper, der partene i sammenslutningen ikke oppgir noe av sin formelle suverenitet.
Konservatismen
(politisk ideologi som vil bevare og bygge videre på verdier og samfunnsinstitusjoner med lange tradisjoner. Konservatismen avviser derfor revolusjonen som politisk virkemiddel. Knyttes gjerne til den britiske filosofen og politikeren Edmund Burke (1729-97). )
Edmund Burke: Politiker og filosof. Samfunnsendringer må skje gradvis og langsomt, ikke plutselig og dramatisk. Det var farlig å kutte over båndene til tradisjonelle verdier og religion. Den franske revolusjonen var et forsøk på å avskaffe et system som hadde lange tradisjoner. Som de fleste slike drastiske omveltninger ville den utvikle seg til hierarki og kaos, mente han.
- Samtidig tok en rekke filosofer til motmæle og mente at Burke var fiende av demokratiet. De siktet særlig til hans sterke skepsis til majoritetsstyre.
- Utover 1800-tallet ble sentrale poeng I Burkes tenkning tatt opp av konservative politikere og partier i flere land.
- Ledet av den østerriskske statsministeren fyrst Metternich ønsket stormaktene å vende tilbake til situasjonen før revolusjonen. Alt som kunne true den gamle ordenen, måtte slås hardt ned. Sensur, overvåkning og undertrykking av politiske motstandere var derfor nødvendige virkemidler.
- Men Metternich manglet Burkes erkjennelse av at samfunnet og historien faktisk utvikler seg. Skulle konservatismen være relevant, måtte den innse
at det ikke gikk an å legge lokk på alle endringer. De konservative partienes oppgave ble ikke å avvise alt nytt, men å være korrektiv i forandringsprosessen. Men liberale og nasjonalistiske bevegelser gjerne presset på for raske demokratiske reformer, ville de konservative bremse på farten.
- De konservative partiene tilpasset seg etter hvert den raske voldsomme utviklingen.
* eks. Statsminister Benjamin Diraeli av storbr. støttet en utvidelse av stemmeretten.
*eks2: I tyskland tok den mektige rikskansler Otto von Bismarck i 1880-årene initativet til sosiale reformer -> unngå en revolusjonær arbeiderklasse.
- Konservatismen i Norge legger særlig vekt på personlig frihet, rettssikkerhet og stabilitet i samfunnet, i pakt med de kristne og nasjonale grunnverdier.
-Konservatismen tar sitt utgangspunkt i respekten for tradisjon, for den visdom og kyndighet som ligger i nedarvet tro og tenkemåte, sed og skikk, lover og institusjoner.
Konservatismen i Norge fikk sin partimessige tilknytning til Høyre, som ifølge sin formålsparagraf vil føre en «konservativ fremskrittspolitikk.»
Liberalismen
( ideologi med bakgrunn i opplysningstiden. Liberalismens hovedfokus var i utgangspunktet å begrense den politiske makten og fremheve individets rettigheter i en tidsepoke da kongen/statsmakten var nesten allmektig. Utviklet seg etter hvert i flere retninger. Knyttes blant annet til John Locke, Adam Smith og John Stuart Mill.)
I liberalismen er det kun en type frihet som gjelder: såkalt negativ frihet. Det betyr at man er sikret frihet fra andres «frihet» til å krenke deg. Min frihet slutter der din begynner. Helt konkret betyr dette at handlinger som bevisst krenker andre mennesker er strengt forbudt, som trusler, tyveri, hærverk, svindel, ran, voldtekt, drap og lignende. All annen aktivitet er tillatt.
Liberalismen ble først utformet i England på 1600-tallet. Dens grunnleggere er Thomas Hobbes og John Locke. Innenfor politisk filosofi er liberalismen den dominerende retningen. Den er likevel ingen enhetlig retning og dens tilhengere har en rekke ulike syn på sentrale spørsmål
.
- En av de tydeligste selvmotsigelsene i liveralismen var begrensningen i stemmeretten. Stemmeretten hadde vært knyttet til eiendom og formue.
- En som var opptatt av å forene frihetsideene med sosial rettferdighet, var den britiske filosofen og politikeren John Stuart Mill. Opptatt av å forsvare enkeltsindividets frihet mot alle som kunne tenkes å krenke den. Selv om han generelt var skeptisk til at staten grep inn i folks liv, fantes det tilfeller hvor det var nødvendig. -> beskytte de svakeste, lover om barnearbeid og reguleringer av arbeidstiden. Gikk hardt ut mot diskrimineringen av kvinner.
Den klassiske liberalismen
Den klassiske liberalismen er en retning innenfor liberalismen som er bygget på John Lockes politiske filosofi. Den ble utformet i England på slutten av 1700-tallet og i begynnelsen av 1800-tallet. Her var målet å bli kvitt offentlige reguleringer. Denne formen for liberalisme ble utformet i en tid hvor føydalsamfunnet skapte store begrensninger på hva folk kunne foreta seg, og hvor myndighetene regjerte på en ofte brutal og vilkårlig måte.
Sosialliberalismen
Etter hvert som den klassiske liberalismen var prøvd ut utover 1800-tallet, viste det seg at fjerning av reguleringer og statsinngrep ikke bare hadde gode sider. Det var bra for de rikeste og heldigste, men det skapte også sosial nød og fattigdom. Som en følge av dette oppsto sosialliberalismen. Tanken var at staten skulle spille en viktigere rolle i samfunnet, spesielt i forhold til økonomi. Partiet venstre kaller seg selv sosialliberale.
Marxismen
en rekke politiske og filosofiske teorier utarbeidet av de tyske filosofene Karl Marx og Friedrich Engels. Hovedideen i marxismen er at det gjennom historien alltid har samfunnsklasser med motstridende interesser. På 1800-tallet sto klassekampen mellom arbeiderklassen og det dominerende borgerskapet. Det klasseløse samfunnet kan bare skapes gjennom en revolusjon der arbeiderklassen tar makten. Se også sosialisme og kommunisme.
Nasjonalisme
( ideologi som vektlegger politisk eller etnisk fellesskap (-eller begge deler) som grunnlag for en selvstendig stat. Det kan handle om å samle en nasjon som er splittet av politiske grenser eller kreve nasjonal frigjøring fra et fremmed folks styre. Se også demosnasjonalisme og etnonasjonalisme.)
Sosialismen
samlebegrep på flere politiske ideologier som hovedsakelig forklarer samfunnsutviklingen på grunnlag av en marxistisk analyse (- se marxismen). Sosialistene kan ha ulike oppfatninger om politiske virkemidler, men målet er et samfunn med stor grad av likhet mellom innbyggerne, og der det meste av produksjonsmidlene er felleseie. Se også kommunismen.
Sosialismens viktigste ide er at kollektivet, ikke enkeltpersoner, skal eie verdiene i et samfunn. I stedet for konkurranse mellom individer burde samarbeid og fellesskap være grunnlag for samfunnsbyggingen. Sosialisme er en politisk teori og ideologi som forklarer samfunnsutviklingen hovedsakelig basert på økonomiske faktorer. Ideologien forsterker at de økonomiske forskjellene bør bekjempes. Sosialisme handler også om at ulike mennesker skal ha like muligheter, dvs. om rettferdighet, frihet og demokrati. Målet med sosialisme er etablering av et klasseløst samfunn, som skal bygge på prinsippet om likeverd.
Sosialismen er splittet innenfor flere retninger, kommunisme, sosialdemokrati og anarkisme. Striden har oppstått på grunn av uenighet om hvordan sosialiseringen av samfunnets virksomheter bør skje, og hvor raskt de bør skje.
Sosialistisk teori oppsto tidlig på 1800-tallet i forbindelse med den industrielle revolusjonen i England. Teorien er sterkt knyttet til arbeiderbevegelsens fremvekst. I byene levde arbeiderene under elendige forhold, mens fabrikkeierne hadde et overflod av luksus og penger. De mener at dette var urettferdig, i og med at fabrikkeierne kunne leve av dem uten å arbeide, mens arbeiderne sleit for pengene. Sosialisme er også en kampteori som handler om misnøye og et krav om endring i maktforholdene.
Unge Italia
revolusjonær bevegelse som kjempet for et samlet Italia, med allmenn stemmerett, sosial rettferdighet og republikansk styre. Ledet av Guiseppe Mazzini (1805-72).
Hva menes med nasjonalismen som kitt eller dynamitt?
o Nasjonalismen har samla folkeslag til en stat (kitt): Tyskland, Italia
o Nasjonalismen har sprengt statsdannelser (dynamitt):
- Det habsburgske riket (Østerrike). Besto av ulike etniske grupper underlagt keiseren i Wien. Etter hvert som nasjonstanken fikk vind i seilene, vokste kravet om politisk selvstendighet for tsjekkere, slovaker, ungareren serbere og andre.
- Det Osmanske riket (Tyrkia)
Samlingen av Italia?
• Samlingen av Italia (1861)
o Italia hadde helt siden oppløsningen av Romerriket bestått av flere bystater og kongedømmer.
o På 1800-tallet var Venezia underlagt det Østeriske imperiet. Kongedømmet Sardinia i nord, kongedømmet De to Sicilier i sør og Pavestaten utgjorde de tre viktigste statene.
o Fra 1830 årene: nasjonalismen i framgang. Den ledende talsmannen for et samlet Italia var patrioten Giuseppe Mazzini og gjennom den revolusjonære bevegelsen unge Italia kjempet han for sosial rettferdighet, uavhengighet, almenn stemmerett og republikansk styre.
o I 1848-49 forsøkte Mazzini og utrope en ny romersk republikk. Kontroll over pavestaten var avgjørende for at republikken skulle lykkes, og med fransk støtte greide paven å holde stand.
o Etter at Mazzinis republikk kollapset alierte Statsministeren fra Sardinia seg med den revolusjonære Giuseppe Garibaldi.
o Etter seierrik krig mot Østerrike erklærte man i 1861 Italia som et konstitusjonelt kongedømme med kong Victor Emanuel fra Sardinia som nyutnevnt monark.
o 1870: Samling fullført med innlemmelsen av Roma i strid med pavens vilje. Ikke før i 1929 kom det til en formell avtale mellom Italia og kirkens øverste leder. Benito Mussolini anerkjente da Vatikanet som en egen stat, mens paven aksepterte at Roma var Italias offisielle hovedstad.
- Neste skritt var å bygge opp en følelse av lojalitet og fellesskap blant mennesker med svært ulik historie og bakgrunn. For å tvinge søritalienerne og andre motstridige inn i det nye italia slaktet de ned titusenvis av mennesker.
o Istedenfor å ikke være små stater samler de seg. Mange så nytten av å være en større nasjon for å beskytte seg selv og for å ha en stemme i Europa.
Samlingen av Tyskland?
• Samlingen av Tyskland (1871)
o Ved inngangen til 1800 – tallet besto det tyske området av et lappeteppe med små fyrstedømmer og monarkier.
o Etter Wienerkongressen etablerte 39 av dem en løs sammenslutning som de kalte Det tyske forbund, der både Østerrike og Preussen gikk med.
o Et viktig skritt mot et samlet Tyskland var etableringen av et felles tollforbund.
o Preussen avskaffet eneveldet i 1851 -> mange så på det som en lovende utvikling til et samlet demokratisk Tyskland
o Den største hindringen for tysk samling var rivaliseringen mellom stormaktene Østerrike og Preussen.
o Til slutt var det Preussen under ledelse av statsminister Otto von Bismarck som presset gjennom en samling av Tyskland.
o Etter kriger mot Danmark, Østerrike, Frankrike: kontroll med et samlet Tyskland
o Det tyske riket: Kong Wilhelm (Prøysen) blir keiser.
o Keiserdømmet beholdt de demokratiske institusjonene.
o Parlamentet hadde et forbundsråd med representanter utpekt av hver delstat og en folkevalgt riksdag. I praksis var det likevel prøysens menn som styrte tyskland.
- Bismarck bekjempet både den katolske kirken og sosialistene gjennom å utvise jesuitter og forby sosialistisk politisk aktivitet. Innførte samtidig reformer som han håpet skulle dempe arbeiderklassens misnøye: sykeforsikring, alderspensjon og arbeidsbestemmelser var viktige skritt på veien mot en moderne velferdsstat.
Fascismen
Ordet fascisme kommer av det italienske ordet fasci, som betyr «sammenslutninger». Betegnelsen har også sammenheng med det romerske «fasces», som betegner et sammenbundet knippe av tynne trestokker med en øks i midten, som i den romerske republikken ble brukt av konsulene som symbol på deres egen og statens autoritet.
Fascisme kan bety flere ting. Det kan sikte til en politisk ideologi som vektlegger et diktatorisk, førerbasert styre, en imperialistisk holdning og et stort fokus på nasjonens enhet og betydning. Fascismen er sterkt mot kommunisme, sosialisme og liberalisme, der enkelt individet er fullstendig underlagt staten og folkefellesskapet. Den tradisjonelle ideologien var også sterkt knyttet til katolsk tro og samarbeidet mye med kirken.
Fascisme kan også spesifikt referere til den politiske bevegelsen i Italia fra 1922 til 1943. For styreformen vokste først frem i Italia rett etter første verdenskrig, under ledelsen av diktatoren Benito Mussolini, også kjent som «far til fascismen». Han styrte landet med bruk av vold, propaganda og total kontroll over media. Under hans styret oppstod det flere varianter av fascisme, og en av de mest kjente variantene er Hitler-fascismen eller nazismen, i Tyskland. Men systemet skilte seg fra hverandre på en del punkter. Blant annet spilte rasetenkningen og antisemittismen en langt viktigere rolle i det nazistiske Tyskland enn i det fascistiske Italia.
