Politisk filosofi og pol. tenkning

Question 1

Hva er et eksempel på skapende politikk?

Answer 1

All politikk kan være skapende. Et eksempel på skapende politikk er da Norge fikk egen grunnlov og en institusjonell nyskaping dermed ble til.

Question 2

Hva er strategisk politikk?

Answer 2

Politikk handler også om strategiske beslutninger. Et demokrati byr på mange anledninger til strategisk handling. Dette kan være avstemninger i et parti, regjeringsforhandlinger, høringer osv.

Question 3

Hva kan være midler i strategisk politikk?

Answer 3

Midler i strategisk politikk kan være stemmegivning, løfter og trusler og maktdemonstrasjoner.

Question 4

Hva er politisk argumentasjon og diskusjon?

Answer 4

Politikk kan ta del i åpen meningsutveksling. Man tenker gjennom en sak -> danner en oppfatning -> prøver å overbevise andre. Samtidig lytter man til andres argumenter, og hvis de er gode nok, bytter man evt. mening.

Question 5

Hvordan kan vi definere politisk filosofi?

Answer 5

Vi kan definere politisk teori som en forskning av naturen, årsaker og effekter av gode og dårlige regjeringer

Question 6

Hva slags fire kritikere har kritisert politisk filosofi?

Answer 6

Kynikeren: «politikk er (i det store og det hele) irrelevant for våre liv»
Strukturalisten: «politisk utvikling styres av strukturelle forhold – ikke av ideer»
Relativisten: «Vi kan ikke skille gode styresett fra dårlig styresett»
Pessimisten: «Ingen lytter til politiske filosofer»

Question 7

Hva er de to sidene ved politisk autoritet?

Answer 7

• Legitim maktutøvelse; retten til å få folk til å oppføre seg på en bestemt måte.
• Voldsmakt; dersom en ikke følger lover og regler, kan man straffes.

Question 8

Forklar hvordan politisk argumentasjon kan foregå.

Answer 8

politisk argumentasjon: sak -> oppfatning -> formidle/overbevise. Evt. endre oppfatning om argumentene til motstanderen er gode nok.

Question 9

Hva slags kritikk kommer henholdsvis kynikeren, strukturalisten, relativisten og pessimisten til politisk filosofi?

Answer 9

Kynikeren: «politikk er (i det store og det hele) irrelevant for våre liv»
Strukturalisten: «politisk utvikling styres av strukturelle forhold – ikke av ideer»
Relativisten: «Vi kan ikke skille gode styresett fra dårlig styresett»
Pessimisten: «Ingen lytter til politiske filosofer»