Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Ordensjuss > Politipatruljen > Flashcards

Politipatruljen Flashcards

1
Q

Hva er et meldingsmottak

A

Det er når patruljen mottar en melding om noe de skal se nærmere på. Her er det veldig viktig at politiet får hentet ut all informasjonen de kan, slik at de er mest mulig forberedt på hva som kommer.
5HN
Lytt til melder
Lytt etter lyder i bakgrunnen
sjekk opp melder og involverte parter i politiets systemer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva inneholder en situasjonsvurdering

A

Etter at patruljen har fått tilstrekkelig informasjon fra meldingsmottaket, går de over i en situasjonsvurdering. Dette gjør de for å stille mest mulig forberedt mentalt og fysisk, mtp utstyr.
En situasjonsvurdering inneholder seks hovedpunkter. TETVVS
Trussel/situasjon: hva er situasjonen
Egne ressurser: Hvor mange betjenter har vi?
Tid til rådighet: Når har det skjedd? haster det?
Vurdering av område/objektet: Nøyaktig adresse, stort lite?
Vær/føre/lys: Når på året? hvordan er været?
Samband og ledelse: Hvilken kanal? Hvem er leder? Ops, baps?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvordan er ledelsen delt opp i politiet?

A

Det nasjonale beredskapsapparatet er delt inn i 4 ledelsesnivåer
- politisk nivå (regjeringen)
- Strategisk nivå (justis og beredskapsdepartementet)
- operasjonelt nivå (POD)
- Taktisk nivå (Politidistriktene)
Politidistriktene er delt inn i 3 nivå
- strategisk nivå (politimester med stab)
- Operasjonelt nivå (Operasjonsleder)
- taktisk nivå (innsatsleder)
Patruljen er en del av det taktisk nivået, og forholder seg derfor til innsatsleder

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Når kreves det Ledelse på strategisk nivå?

A

-Komplekse og varige saker
- Terrorhendelser (22.juli)
- PLIVO
- Naturkatastrofer
-Planlagte hendelser som sykkel VM i bergen
På dette nivået utarbeides strategien som i store trekk setter rammene for oppdragsløsningen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Når kreves ledelse på Operasjonelt nivå?

A

Ivaretas i det daglige av operasjonsleder
Operasjonsleder driver ledelse fra Opsen, og hvert distrikt har en ops med et visst antal operasjonsledere
- opsen leder og koordinerer den samlede politiinsatsen på et taktisk nivå i politidistriktet
- sørge for effektiv og målrettet polititjeneste
- operasjonsleder har øverste myndighet og kan til enhver tid omdisponere ressursene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Når kreves det ledelse på taktisk nivå?

A

Taktisk ledelse ivaretas av innsatsleder
- mange distrikter har faste ansatte innsatsledere
- kun en person som har denne rollen hver vakt
- Innsatsleder settes på hendelser som krever koordinering og ledelse.
- taktisk nivå består av innsatspersonell som inngår i politidistriktets vakt og beredskap

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva menes med innsatspersonell

A

Tjenestepersoner som regelmessig utfører ordenstjeneste, og tjenestepersoner i livvakttjenesten.
1. Beredskapstroppen
2. tjenestepersoner i livvakttjenesten
3. Utreykningsenheten
4. Andre tjenestepersoner med våpengodkjenning.
5. annet operativ personell. Personer som ikke kan bruke politiets våpen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Fortell om de ulike fasene ved gjennomføringen av et oppdrag

A

Forberedelsesfasen: beredskapsplanlegging, trening og øvelser. Innebærer at politiet til enhver tid skal være best mulig forberedt.

Gjennomføringsfasen: deles i 3
-Meldingsfasen, danner grunnlag for situasjonsvurderingen, risikovurderingen og politiets aksjonsform.
- Aksjonsfasen, politiet gjennomfører aksjonen i henhold til plan og utvikling av situasjon.
-nedtrappings fasen. Politiet har kontroll, og det er ikke behov for like stor innsats som i aksjonsfasen.

Etterarbeidsfasen:
Denne fasen skal sikre en god overgang til normaltilstand. Etterforskningskritt kan være viktig her, men det kan det også være i aksjonsfasen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er en varslingsordre?

A

Varslingsordre gis ved varsel og utkalling til tjeneste. Det er et redskap for å forberede mannskaper på en aksjon og sikre at det ikke oppstår misforståelser i initialfasen. Den består av:
Situasjonsbeskrivelse
-situasjonen og situasjonsvurdering
Oppdraget
-oppdraget politisjefen har gitt i forbindelse med situasjonen, og hvilke typer oppdrag de kan forvente.
Tidligste tidspunkt for ordre
- tidspunkt og sted for 5 punkts ordre
Administrative bestemmelser
- administrative gjøremål, og eventuelle forsyninger tjenestepersonen må ta hensyn til.
Rekognosering
- innsatsleder orienterer om det skal foretas rekognosering og hvem som skal foreta.
Lendeorientering
- V- virkig lende
- O- observasjonsmuligheter
- D- dekning og skjul
- K- kunstige og naturlige hindre
- A - atkomst og rømningsvei

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er en 5 punkt ordre

A

Det er et godt redskap i forbindelse med planlegging og formidling av ordre i ulike situasjoner. Den består av:
1. Hva er Situasjonen?
2. Hva er Oppdraget?
3. Hva er Planen og hvordan skal den utføres
4. Hvilke Ressurser har vi
5. Hvem er leder Ledelse og hvilket samband bruker man (kanal, baps).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er kommunikasjon

A

Stammer fra det latiske ordet communicare, som betyr å dele eller gjøre noe felles eller kjent. Kommunikasjon i politiet dreier seg om relasjoner og samhandling, både med kolleger og publikum.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

forklar de fire kjernebegrepene i vår dialogiske relasjonsperspektiv på kommunikasjon

A
  1. tegn: Mennesklig kommunikasjon innebærer tolkning og bruk av indikasjoner, signaler og tegn i våre omgivelser.
  2. Handling: Kommunikasjon innebærer handlinger
  3. Prosess: kommunikasjon er en relasjonell prosess.
  4. Kontekst: Kommunikasjon skjer i kontekst.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Gjør rede for tegn i forbindelse med komminikasjon

A

Verbale
Nonverbale
-kroppsspråk
- tegn som er plassert på kroppen
- stemmebånd og munnen
- kulturspesifikke, blikkontakt etc.

Kongruente og inkongruente tegn.
- samspill eller mangel på samspill mellom verbale og nonverbale tegn.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Gjør rede for handling i forbindelse med kommunikasjon

A

Ytringer - formidling av buskap
Lytninger - tar imot budskap
Frivillig
Ufrivillig

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Gjør rede for prosess i forbindelse med kommunikasjon

A

Kommunikasjon er en prosess der to eller flere personer samhandler gjennom å utveksle budskap.
Enveiskommunikasjon, en avsender og en mottaker.
Toveis kommunikasjon: aktørene som kommuniserer bytter på å snakke og lytte.
Turtaking: veksler mellom å lytte og snakke. Utvekslingen kan skje simultant, ved for eksmepel at man aktivt lytter ved å nikke.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Gjør rede for kontekst i forbindelse med kommunikasjon

A

Kontekst har innvirkning på hvilke tegn avsender velger å bruke, og hvordan mottager tolker dem.
Det er to typer kontekster som er sentral i en dialogisk forståelse av kommunikasjon.
Den faktiske situasjonen
- tidsaspekt
- stedsaspekt
- person- eller deltakeraspekt.

Situasjonsoverskridende sosiokulturelle praksiser
- Aspekter som ligger bakenfor den faktiske situasjonen
- sosial kunnskap
- sedvane og tradisjon

17
Q

Hva er en konflikt

A

Uenigheter som oppstår mellom de involverte.
Det er tre nivåer ved en konflikt
Nivå 1, Bakgrunnen. Situasjon eller relasjon.
Nivå 2, konfliktatferd.
Handlinger som er relevant i en konflikt
Nivå 3, etterkant.
Politiet kan ta seg av berørte parter i en konflikt.

18
Q

Gjør rede for årsaker til konflikt, altså nivå 1 ved konflikter.

A

Individuelle forhold
- agressjon
- Attribusjon. Man forklarer noens atferd basert på deres personlighet, heller en situasjonen.
-selvoppfyllende profeti.
- Kognitiv dissonans. Handlingen vår er ikke i overensstemmelse med våre tanker og holdninger. Konflikter i oss selv.

Relasjonelle forhold
- Konflikt kan oppstå som en konsekvens av dårlige relasjoner.
- konfliktstiler
Konkurransestil
Imøtekommende stil
unngående stil
samarbeidende stil

Gruppeforhold
Stereotypier og konflikt
Oss og dem
Rivaliserende grupper
kultur
Kultursjåvinisme

19
Q

Gjør rede for konfliktatferd

A

Konflikttegn:
- kroppsspråk
- Dårlig kommunikasjon
- Fornærmelser
- står i kampposisjon
- intens snakking, høylytt

Følelser
- redsel
- sinne
- ydmykelse
- tristhet

20
Q

Positive og negative sider ved konflikt

A

Positiv
- ønske om å nå et felles mål for gruppen
- temafokusert

Negativ
- vinn-tap tankegang
- personfokusert

21
Q

Hvordan håndtere en konflikt?

A

Small talk
skap et godt og støttende klima
Forstå de bakenforliggende årsakene
Finn løsninger basert på de bakenforliggende årsakene
Utfordre egne oppfatninger og stereotypier
Håndter egne følelser

22
Q

Råd for håndtering av egne følelser

A
  1. Kanaliser eget sinne til noe som er mer konstruktivt.
  2. Utrykk eget sinne i tide før det renner over
  3. Tenk før du handler slik at du unngår å si noe du vil angre på.
  4. Kjenn på egne følelser slik at du gjør noe med dem før de blir for sterke
  5. vær ansvarlig for hvordan du føler deg ved å bearbeide hendelser
23
Q

Råd ved håndtering av nabokonflikter

A
  1. Samle de involverte på et nøytralt sted
  2. fokuser på målet, ikke bare de forskjellige meningene
  3. begge parter må føle at de har lik påvirkning på utfallet
  4. bruk lytteteknikker for å få best helhetsoppfatning av konflikten
  5. De involverte bør selv komme med løsningsforslag
  6. løsningene må forstås av alle de involverte, og den må følges
24
Q

Råd for bortvisning av person

A
  1. Fokus på målet
  2. egne behov og tydelig budskap
  3. la personen snakke ut
  4. fokus på agressive tegn
  5. egne følelser
  6. samle inn informasjon fra bekjente om persoen
  7. unngå eksponering
25
Q

Konflikthåndtering ved mindre alvorlige familiekonfliktsituasjoner

A
  1. foreta bakgrunnssjekk av personene
  2. forklar hvorfor dere er der
  3. Behold roen, ikke la følelser styre deg
  4. Finn et nøytralt sted for diskusjonen
  5. De involverte selv bør ordne opp i konflikten.
26
Q

Hva er sosial kognisjon

A

Sosial kognisjon handler om alt fra hvordan vi oppfatter og tenker om andre mennesker, grupper og samfunn, til hvordan vi tar beslutninger i sosiale situasjoner.
Kognisjon handler om mentale prosesser.
Vi oppfatter og registrerer inntrykk som påvirker hvordan vi forstår og handler sammen med andre mennesker.

27
Q

Hva er kognitive prosesser?

A

Når vi snakker om kognitive prosesser skiller vi mellom automatiske og kontrollerte prosesser.

Når vi reagerer hurtig på noe knytter vi det til system 1, det automatiske systemet. Ting vi har automatisert kommer inn i system 1.

Når vi må tenke grundigere over noe, da bruker vi kontrollerte systemer, system 2.

28
Q

Kognitiv kapasitet

A

Vi har begrenset med kognitiv kapasitet. men desto mer vi klarer å automatisere, jo mer kan vi ta inn.

29
Q

Hva er persepsjon?

A

Vi tolker inntrykk basert på egne forutsetninger, følelser, ideer og tanker.
Handler i stor grad om hva vi velger (ufrivillig og frivillig) å fokusere på av det vi sanser. Situasjonen er svært avgjørende for om vi klarer å ta inn mye eller lite av det vi sanser.

30
Q

Hva er sosial persepsjon?

A

Sosial persepsjon handler om hvordan vi danner oss inntrykk av andre mennesker og håndterer kompleks informasjon om den sosiale verden.

31
Q

Hva er skjemaer?

A

Skjemaer handler om forventinger og kunnskap vi har om den verden vi lever i. Skjemaene oppstår ved læring, erfaring eller hva andre har fortalt oss.
Skjemaer gjør at vi raskt kan danne en oppfatning om en person, situasjon hendelse eller sted basert på begrenset informasjon.

32
Q

Hva er politiblikket?

A

Det er et blikk politiet bruker for å se etter avvik i omgivelsene. Det som skiller politiblikket fra vanlig sosial kognisjon er at det foreligger en spesiell type oppfatningsprosess som preges av mistenksomhet.
Eksempler fra patrulje:

Reagerer på tre gutter som er sammen: stereotypier
Situasjonsskjema blir også brukt her

Reagerer på en kjenning: Personskjema

Faren kommer, og politiet bruker da reprasentativitetsheurestikk for å avgjøre at her er det lav sannsynlighet for kriminalitet.

Tilgjengelighetsheurestikk

33
Q

Hva er heurestikk?

A

Kognitive snarveier eller tommelfingerregler som er gode nok i de fleste situasjoner der vi gjør vurderinger eller tar valg.

34
Q

Hva er attribusjon?

A

Det handler om at mennesker prøver å finne årsaken til egne eller andre handlinger. Altså det handler om å finne årsaken til hvorfor folk handler slik de gjør i sosiale situasjoner.

35
Q

Hva er kovariasjonsmodellen?

A

Det er en modell som tar utgangspunkt i tre dimensjoner. Modellen er laget for å unngå attribusjonsbiasen. For å være sikker på at vi ikke hopper til kopnklusjoner kan vi spørre oss følgende:
Er oppførselen unik? Eller er det slik personen vanligvis er?

Er oppførselen konsistent? er personen slik i alle situasjoner?

Oppfører andre seg på samme måte? er det konsensus?

Ordensjuss (7 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions