perspektiver på helse og sykdom

Question 1

Vi nevner gjerne to teoretiske ståsteder når vi snakker om helse:

Answer 1

1. Kausaleteorier (Biologisk)2. Teorier om helsens natur (Helhetlig/Holistisk)To dimensjoner ved helsebegrepet:1. Objektivt:Frihet av symptomer på uhelse. (Diagnose)2. Subjektivt:Følelse av velbefinnende, åndelig tro.WHO:Ved helse forstås at et menneske - ikke bare er fri for sykdomog svakhet,men at det nyter fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære.Sykdom:Enhver kroppsprosess som tenderer til å begrense et menneskes helse.

Question 2

Hvilken oppfatning av helse finner vi i helsevesenet?

Answer 2

La oss et øyeblikk se litt nærmere på en ramsalt kritikk som ble fremsatt av den danske filosofen Jens Thisted i 1990.Mange vil hevde at denne kritikken fortsatt er gyldig.Bruk dette som en bakgrunn for din egen lesing, tenking og praksis i studietiden, og bedøm dette selv…Thisted, J. (1990). Om den biomedicinske model og helhedstænkningen. I: T.K. Jensen, L. U. Jensen & W. C. Kim (Red.), Grundlagsproblemer i sygeplejen. Etik, videnskabsteori, ledelse & samfun. Århus, Forlaget Philosohia.«Helsevesenet er i krise — Det er således helsevesenets grunnlag som her diskuteres –En stillingstagen til de filosofiske spørsmål som reiser seg – er uunngåelig for ethvert fagområde innen helsevesenet».

Question 3

Hvordan beskriver vi helse i dag?

Answer 3

KLINISK MODELL:(Medisin?)Forutsetninger: Menneske som maskin, deler som fungerer enkeltvis, Menneske som fysiologiHelse som: Fravær av tegn på sykdom eller svakhet.Sykdom som: Tilstedeværelse av sykdom eller svakhet.Helsevesenets oppgaver: Fjerne tegn på sykdom eller svakhet.ROLLEMODELL:(Sosiologi)Forutsetninger: Menneske som element i sosiale systemer. Relevante roller er de som gir inntekt/avkastn.Helse som: Evne til å utføre visse rollerSykdom som: Manglende evne til å utføre visse rollerHelsevesenets oppgaver: Gjenoppbygge evnen til å utføre visse roller

Question 4

Helsebeskrivelser, forts.

Answer 4

HELSE SOM TILPASNING: (Adaptiv modell)Forutsetninger: Menneske er i interaksjon med omgivelsene, som effektiv, fleksibel deltaker i utfordrende omgivelser.Helse som: Integrasjon med fysiske og sosiale omgivelserSykdom som: Manglende tilpasning, organismen klarer ikke å mestre endringer i omgivelsene.Helsevesenets oppgaver: Gjenoppbygge evnen til tilpasning.HELSE SOM ”LYKKETILSTAND”(Holistisk modell) (Maslow, selvaktualisering)Forutsetninger: Helhet, individuelt, utvikling.Helse som: Velvære, selvrealisering, evne til å nytte sine potensialerSykdom som: Noe som hindrer selvaktualisering.Helsevesenets oppgaver: Assistanse til selvrealisering

Question 5

En annen forståelse av helse

Answer 5

Vi har nå gått gjennom vanlige oppfatninger av helse, og som vi har sett, avhenger dette synet i stor grad av oppfatning av mennesket (menneskesyn).Vi skal i det følgende se på hvordan vi kan finne mer ut om hva pasienten selv i dag mener er viktig når hun/han selv definerer sin helse.Vi gjør det ved å se på en kvalitativ studie utført av Per Fugelli og Benedicte Ingstad.

Question 6

Utført: Undersøkelse om helse

Answer 6

• Vårt høyeste ønske er «helse»…..• Det finnes «universelle helsedefinisjoner» (Som vi har sett på ovenfor..)Men:• Er fagfolks oppfatninger om helse det samme som «vanlig» folks oppfatning?Undersøkelsen:• Kvalitative intervju • Stikkordsliste som ledetråd• 80 personer, 41menn og 39 kvinner (16-93 år) på fem ulike steder i Norge.Åpningsspørsmål: «HVA ER GOD HELSE?»

Question 7

Hva er god helse?

Answer 7

are 17 av 80 (21%) svarte spontant «å ikke være syk».Hovedtemaer i svarene: (Ut fra folks spontane åpningssvar)• – Helse er trivsel• – Helse er funksjon• – Helse er natur• – Helse er humør• – Helse er mestring• – Helse er overskudd/energi

Question 8

Meningsbærende element 1:Helse er trivsel

Answer 8

Mens forskere og teoretikere er opptatt av semantiske og logiske avgrensninger, henger trivsel, livskvalitet og helse nøye sammen i folks bevissthet om «det gode liv». Men det handler ikke nødvendigvis om det perfekte liv..

Question 9

Her aner vi en forskjell fra WHOs offisielle helsedefinisjon:

Answer 9

Helse er en tilstand av fullkommen fysisk, psykisk og sosialt velbefinnende og ikke bare fravær av sykdom eller lyte.«Trivsel … det går ikke først og fremst på liksom om du er forkjøla eller om at du har vondt i ryggen eller … men det går på om du har det alminnelig bra. Det trur eg at legger i god helse.» Mann i 50-årene, Fjellbygd.Alminnelig bra er godt nok. Folk synes ikke å forvente en fullstendig tilstand av velvære.

Question 10

Meningsbærende element 2:Helse er funksjon

Answer 10

«Jeg er veldig glad hver eneste morgen – det må jeg si – når jeg kan komme meg ut av sengen og gå dit hvor jeg vil. Da mener jeg at man har god helse.»Kvinne i 80-årene, Storby.«God helse for meg er at jeg i ro og behag kan bruke meg sjøl på en måte som gjør at jeg ikke går over noen terskel… For det er det jeg føler er liksom samfunnsproblem nr. 1, på en måte … det at du liksom hele tida føler atte du går over den terskelen du sjøl makter.» Kvinne i 40-årene, Småby.Disse to utsagnene viser hvorledes forventninger og krav til funksjon varierer med ulike stadier i livsløpet.

Question 11

Meningsbærende element 5:Helse er mestring

Answer 11

Det er et kjent munnhell at det ikke først og fremst er spørsmål om hvordan man har det, men hvordan man tar det.Hvordan man tar det og hvordan man definerer god helse henger også nær sammen med de livserfaringer man har gjort og de krav man stiller til et godt liv. Dette så vi klart da vi snakket med Gerd, som var i 50- årene og hadde bodd i Fjellbygd hele sitt liv.

Question 12

Meningsbærende element 6:Helse er overskudd/energi

Answer 12

Ord som overskudd og energi tas ofte i bruk når folk skal fortelle hva de legger i god helse:

Question 13

Meningsbærende element 4:Helse er humør

Answer 13

I Hardanger (8), i Paris og Normandie (19) og i Aberdeen (20) mener folk at helse er forbundet med evnen til å tåle, som igjenhenger sammen med lyst sinn og positiv innstilling.Våre folk bekrefter humørets betydning for god helse.

Question 14

Meningsbærende element 3:Helse er natur

Answer 14

Helse på norsk synes å være sterkt forankret i naturen. Å høre til i naturen, å være i naturen, å føle sitt jeg skapt av naturen går inn i helseopplevelsen til mange av våre informanter.

Question 15

På sporet av en kulturkollisjon?

Answer 15

De teoretiske helsedefinisjonene ordnes gjerne etter kontrasterende prinsipper (4–7):Positive – NegativeHolistiske – ReduksjonistiskeSubjektive – ObjektiveSammenholdt med de rådende helsedefinisjonene, er det åpenbart at folks forestillinger om helse er mest i samsvar med den positive-holistiske-subjektive skolen. Folk legger vekt på helse som ressurs, helse som totalopplevelse og helse som personlig, situasjonelt fenomen. Medisinske antropologer har for lengst dokumentert betydningen av pasientens personlige opplevelse av helse og sykdom (24).

Question 16

folkelige helsebegrep

Answer 16

har vi kommet på sporet av tre kjennetegn som representerer potensielle avvik i forhold til den medisinsk tanke- og arbeidsmodellen:•– Helhet•– Pragmatisme•– Individualitet

Question 17

Det folkelige perspektiv på helse (1):Helhet

Answer 17

Folk har en sterk og utbredt forestilling om at helse ikke er «ein Ding an sich», men at helse er vevd uløselig inn i livet, hverdagstilværelsen, arbeidsplassen, familien, lokalsamfunnet .Helse er en likevektstilstand hvor fravær av sykdom ikke er nok, men hvor også de fleste andre verdier i personens liv må kunne realiseres på en brukbar måte.Om du opplever deg som frisk eller syk kommer ikke bare an på hvilke plager du har, men også på om det er hverdag eller søndag og på hvordan du trives på arbeidsplassen.Mye tyder på at folks erfaringer med helse som en helhetlig opplevelse, er tidløs og stedløs. Ordet helse har rot i gammelnorsk «heill», som betyr hel (27).I alle de store helse-/sykdomssystemene i verden, bortsett fra i vestlig biomedisin, er helhetsperspektivet dominerende (24, 28, 29).Mens folk vektlegger helhet, står medisinen i en reduksjonistisk tradisjon (28, 30, 31).

Question 18

Det folkelige perspektiv på helse (2):Pragmatisme

Answer 18

Folk er stort sett fornøyd med nok. De forveksler ikke normalbilde med glansbilde.De kan tåle sykdom og avvik og likevel oppleve god helse. For noen er det nok at de fungerer i hverdag og/eller arbeid. For enkelte kan sykdommer og plager veies opp av andre positive verdier i helseregnskapet:godt humør, noen å være glad i osv.Tilpasningsdyktighet, evne til å godta livet innenfor rammen av det mulige, er bygd inn i det folkelige helsebegrep. Tilpasning er også et sentralt prinsipp i de helsedefinisjonene som går inn under den såkalte miljø- eller økologimodellen (13, 37).

Question 19

Det folkelige perspektiv på helse (3):Individualitet

Answer 19

Mange av våre informanter er opptatt av at selvopplevd helse og råd/tiltak for å fremme helse er knyttet til enkeltmenneskene, som er forskjellige. Det som passer for den ene, passer ikke for den andre. For mange synes god helse å være «det gode liv», gitt de høyst personlige kriterier og muligheter som gjelder for detHan konkretiserer denne individualitetsteorien i forhold til fellesskap og ensomhet. For de fleste er fellesskap og solide, sosiale nettverk en kilde til helse, men menneskene er ulike. Noen blir plaget, kanskje syke av for mye selskap..Her er vi ved den tredje fare for kulturkollisjon:godtfolk betoner hvert individ som en særpreget original, mens medisinen har en tradisjon for standardisering av det menneskelige prosjekt (31, 40).Både i forskning og praksis, i epidemiologi og klinikk, har medisinen en tendens til typifisering, hvor man klassifiserer og behandler mennesker som var de biologisk og sosialt mer like enn de er.:Den moderne mentalitet er sterkt opptatt av «jeg» (41). Individualitet er på moten.Folk er blitt mer selvstendige og krevende i sin søken etter liv og tjenester som stemmer for seg.Fox (42) representerer en foreløpig front i denne utviklingen når han nærmest definerer helse som evne til å stå imot modernitetens disiplinerende institusjoner, særlig medisinen.Våre funn tyder på at sansen for «hiin enkelte» ikke er en postmoderne oppfinnelse. Det ser ut til at respekten for individualitet, ikke minst i helsesammenheng, er dypt forankret i folkesjelen. Denne tendensen forsterkes antakelig av tidsåndens jeg-opptatthet, med den følge at medisinen trolig vil måtte legge større vekt på å individualisere sine tjenester i tiden fremover.