Organisk kjemi Flashcards

1
Q

Celleånding

A

*Sola lyser på et epletre som har fotosyntese.
*Senere spiser du eplet og får alle stoffene i deg.
*Inne i kroppscellene dine skjer celleåndingen, så puster du ut karbondioksid, som igjen blir tatt opp av treet. Celleånding foregår i alle levende celler og som fører til at energi som er lagret i cellen, blir frigjort.
Når du har spist et “eple” kommer druesukkermolekylet først inn i blodet ditt og blir deretter tatt opp i en av cellene. Der blir molekylet igjen oppdelt, og atomene blir satt sammen på enda en ny måte. Dette kalles celleånding, og det er denne måten du får energi på. I celleåndingen havner “vårt” karbonatom i et CO2 molekyl i cellen. Dette blir fraktet ut av cellen, inn i blodet og videre til en av lungene dine. Der puster du det ut. Karbonatomet er tilbake igjen i lufta, og kretsløpet er sluttet.
6O2 + 6CH12O6 = 6H20 + 6CO2

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Fotosyntesen

A

Tenk på et epletre. Epletreet tar opp vann fra jord og karbondioksid (CO2) fra lufta. De to stoffene blir brukt i fotosyntesen og blir omdannet til druesukker og oksygen. Druesukker kan omdannes til andre orgasike stoffer i epletrret, og disse organsike stoffene inneholder karbonatomer som bladene tok opp fra lufta. Når du spiser et eple fra dette trret, kommer etter hvert kaarbonatomene ut i lufta igjen på grunn av celleåndinge.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

ded

A
Met 
Et
Prop
But
Pent
Heks
Hept
Okt
Non
Dek
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Elektronpar - binding

A

Vi kan bruke metan som et eksempel. Metan består av av 1 karbonatom og 4 hydrogenatomer. Karbon har 4 av 8 elektroner i ytterste skall og hydrogen har 1 av 2 elektron i ytterste skall. Når disse stoffene skal binde seg sammen bruker de elektronpar - binding. 1 av elektronene til karbonatomet binder seg sammen med 1 hydrogenatom, da får hydrogenatomet to elektroner i ytterste skall, noe som vi si at det er fullt. For at karbonatomet skal få fult skall må den binde seg sammen med fire hydrogenatomer, disse “deler” da på elektronene. Det er to elektroner som sammen danner 1 elektronparbinding. Dette vises med 1 strek, som betyr at det er to elektroner med i bindingen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Enkeltbinding

A

Hvis det er to elektroner med i bindingen kaller vi det en enkeltbindinger, alle alkanene inneholder “bare” enkeltbindinger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Alkaner

A
  • Alkaner har bare enkeltbindinger mellom karbonatomene.

* Alkanene slutter på -an, metan, etan, propan, butan, pentan.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Alkener

A
  • Alkener har en eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene.
  • Alkenene slutter på -en, eten, propen, buten, penten
  • Det må være minst to karbonatomer i en alken, så de kan være en dobbeltbinding mellom dem, derfor finnes ikke meten.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Alkyner

A
  • Alkyner har en eller flere trippelbindinger mellom karbonatomene.
  • Alkenene slutter på -yn
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Dobbeltbinding

A

Hvis det er fire elektroner med i bindingen, kaller vi det en dobbeltbinding.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hydrokarbon

A
  • En gruppe organiske stoffer.
  • Består kun av hydrogenatomer og karbonatomer.
  • Hydrokarbonene kan deles i tre grupper, alkaner, alkener og alkyner
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Alkoholer

A
  • En gruppe organiske stoffer.
  • Består av minst en -OH gruppe (ett oksygenatom som er bundet til et hydrogenatom)
  • I andre enden er oksygenatomet bundet til et karbonatom.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Fettsyre

A
  • Blant de organiske syrene, finner vi fettsyrer.
  • Det finnes i mange matvarer.
  • Det spesielle med de er at de består av en lang kjede med C- og H- atomer, og har en COOH-gruppe ytterst.
  • Kan grupperes i mettede og umettede fettsyrer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Flerumettet fettsyre

A
  • En umettet fettsyre har en eller flere dobbeltbindinger.

* Hvis en umettet fettsyre har to eller flere dobbeltbindinger blir den kalt flerumettet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Mettet fettsyre

A

Mettede fettsyrer har bare enkeltbindinger mellom C-atomene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Omega-3-syre

A
  • En umettet fettsyre som har dobbeltbindinger mellom det tredje og fjerde karbonatomet fra venstre kalles en omega-3-syre.
  • Dersom den har flere dobbeltbindinger i tillegg, kalles den flerumettet.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Karboksylsyrer

A
  • Karboksylsyrer blir også kalt organiske syrer og er en gruppe organiske stoffer.
  • De finnes blant annet i matvarer.
  • Mange har navn etter hvor du kan finne dem som, eplesyre, sitronsyre og eddiksyre.
  • Slike navn kalles trivialnavn.
  • I kjemien bruker vi heller kjemiske navn.
  • Felles for alle organiske syrer er at de inneholder minst en gruppe atomer, som blir kalt karboksylgruppe.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Karboksylgruppe

A
  • Vi finner i vert fall en karboksylgruppe i organiske syrer.
  • Formelen er -COOH
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Fett

A

Fettsyrer er en viktig del av fettsyrer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Typiske trekk ved organiske stoffer

A

*Alle organiske stoffer inneholder grunnstoffet karbon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hydrokarboner kan også danne dobbeltbindinger og trippelbindinger. Hva er dobbeltbinding og trippelbinding, og hva er navnet på disse stoffgruppene?

A

Dobbeltbindinger er når det er fire elektroner med i bindingen, trippelbinding er når det er seks elektroneer med i bindingen. Stoffgruppene kalles alkener og alkyner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvilken alkohol kalles tresprit? Hvorfor heter den det?

A

Metanol kalles tresprit. Den heter det fordi den blir framstilt ved tørrdestillasjon av tre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva kan skje hvis du drikker metanol?

A

Du kan dø eller bli blind. Bare 30g metanol kan ta livet av et menneske og 7g er nok til at du blir blind.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvor mange hydrogenatomer er det i etanolmolekylet?

A

Det er 6 hydrogenatomer.
CH3CH2OH
C2H5OH

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hvor mange atomer er det i alt i etanolmolekylet?

A

Det er 9 atomer i alt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hvorfor er glyserol en treverdig alkohol?

A

Glyserol er en alkohol med tre hydroksylgrupper (OH) , en såkalt treverdig alkohol.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva er to viktige egenskaper med glyserol?

A

Den er ikke giftig og den smaker søtt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hva brukes glyserol til?

A

Det brukes i sukkertøy, såpe, hudkrem og medisiner.

28
Q

Hvordan er de to enkleste alkoholene bygd opp?

A

Metanol og etanol er bygd opp akkurat som alkanene metan og etan, men et av hydrogenatomene er byttete ut med en OH-gruppe.

29
Q

Drivhuseffekten

A

Sola skinner ned på jorda, noe av varmen kommer gjennom mens noe aldri kommer inn.
Etter den har komemt inn på jorda er det mye av varmen som forvsvinner igjen, men mye blir også værende pga. drivhusgassene.
uten de ville det vært 33 grader kaldere på jorda.¨
De holder på varmen så den ikke forsvinner ut igjen i verdensrommet.
*Fordi det har blitt mer av disse gassene i lufta de siste årene blir det varmere, fordi mye mindre av varmen slippes ut igjen

30
Q

Drivhusgasser

A
  • Drivhusgassene er karbondioksid (CO2), Vanndamp (H20), metangass (CH4), Lystgass (N20), ozongass (O3)
  • Disse gassene virker på samme måte som glasset i et drivhus.
  • De reflekterer en del av varmestrålingen tilbake mot jorda
31
Q

Drivhuseffekten

A

Strålingen fra sola gir enegi til klimasystemene.
Noe av strålimgen fra sola blir reflektert fra jorda og atmosfæren
Omtrent halvparten av strålingen fra sola blir absorbert på jordas overflate og varmer den opp.
Infrarød strling (varmestråling) blir sendt ut fra jordas overflate
Noe av den innfrarøde strålingen passerer gjennom atmosfæren. men det meste blir absorbert og sendt tilbake igjen i alle retniner av drivhusgasser i atmsæren og av skyene som følge av dette blir jordas overflate og den lavere delen av atmosfæren varmet opp

32
Q

Celleånding

A

O2 + 6CH12O6 = H20 + CO2
Si at du spiser et eple, det inneholder druesukker.
druesukker inneholder 6 karbonatomer og vi skal følge ett av de.
først kommer druesukkeret inn i blodet ditt og blir deretter tatt opp av cellene.
Der blir molekylet oppdelt, og atomene blir satt sammen på en ny måte.

Dette kalles celleånding, og det er måten du får enegi på.
I celleåndingen havner “vårt” karbonatom i et CO2-molekyl
Dette blir fraktet ut av cellen, inn i blodet og videre ut til lungene dine.
Der puster du det ut.
krbonatomet er tilbake igjen i lufta og kretsløpet er avsluttet.

celleånding: kjemisk prosess i cellene der energirike næringsstoffer blir brutt ned til mindre energirike stoffer, slik at det frigjøres energi som kan brukes til andre ting. I celleånding blir druesukker (glukose) og oksygengass omdannet til karbondioksidgass, vann og energi:

33
Q

Fotosyntesen

A

CO2 + H20 = C6H12O6 + O2
Tenk på et epletre
Epletreet tar opp vann fra jorda og karbondioksid fralufta. de to stoffene blir brukt i fotosyntesen og omdannet til druesukker og oksygen. druesukker kan omdannes til andr eorgansike stoffer i epletreet, og disse organiske stoffene inneholder karbonatomer som bladene tok opp fr alufta.
fotosyntese: kjemiske reaksjoner i grønne planter der karbondioksid og vann blir omgjort til druesukker (glukose) og oksygengass under påvirkning av lys (energi):

34
Q

Celleånding

A

O2 + 6CH12O6 = H20 + CO2

  • Si at du spiser et eple, det inneholder druesukker.
  • Druesukker inneholder 6 karbonatomer og vi skal følge ett av de.
  • Først kommer druesukkeret inn i blodet ditt og blir deretter tatt opp av cellene.
  • Der blir molekylet oppdelt, og atomene blir satt sammen på en ny måte.
  • Dette kalles celleånding, og det er måten du får energi på.
  • I celleåndingen havner “vårt” karbonatom i et CO2-molekyl.
  • Dette blir fraktet ut av cellen, inn i blodet og videre ut til lungene dine.
  • Der puster du det ut.
  • Karbonatomet er tilbake igjen i lufta og kretsløpet er avsluttet.
  • celleånding:
  • Kjemisk prosess i cellene der energirike næringsstoffer blir brutt ned til mindre energirike stoffer, slik at det frigjøres energi som kan brukes til andre ting.
  • I celleånding blir druesukker (glukose) og oksygengass omdannet til karbondioksidgass, vann og energi
35
Q

Fotosyntesen

A

CO2 + H20 = C6H12O6 + O2

  • Tenk på et epletre
  • Epletreet tar opp vann fra jorda og karbondioksid fra lufta.
  • De to stoffene blir brukt i fotosyntesen og omdannet til druesukker og oksygen.
  • Druesukker kan omdannes til andre organiske stoffer i epletreet, og disse organiske stoffene inneholder karbonatomer som bladene tok opp fra lufta.
  • fotosyntese:
  • Kjemiske reaksjoner i grønne planter der karbondioksid og vann blir omgjort til druesukker (glukose) og oksygengass under påvirkning av lys (energi)
36
Q

Hva menes med karbonkretsløpet?

A
  • Karbonatomer blir aldri borte fra jorda de blir bare brukt om og om igjen.
  • Fotosyntesen og celleånding er en del av dette kretsløpet.
  • Alle som lever eller har levd på jorda er også med i kretsløpet
37
Q

Noen alkaner er flyktige og andre er viskøse, hva betyr det?

A
  • Når et alkan er viskøs betyr det at det er seigtflytende
  • 5-17 av alkanene er viskøse
  • Når et alkan er flyktig betyr det at det fordamper lett
  • 1-5 av alkanene er viskøse
  • Pentan som er nr. 5 vipper mellom gass og væske
38
Q

Hvilken av de 8 første alkanene er flyktige og viskøse?

A
  • Nr. 1-5 er flyktige (fordamper lett)
  • Nr. 5-17 er viskøse (seigtflytende)
  • Nr. 5 vipper mellom å være flyktig og viskøs
39
Q

Hvor høyt opp i rekka av alkaner må du for å finne faste stoffer?

A

*Alle alkanene fra nr.17 og oppover er faste stoffer

40
Q

Gi tre eksempler på karbonforbindelser i karbonkretsløpet

A

wdewfewf

41
Q

Hvor høyt opp i rekka av alkaner må du for å finne faste stoffer?

A

*Alle alkanene fra nr. 17 og oppover er faste stoffer

42
Q

Skriv elektronprikkformel, kjemiske formerl og strukturformel for tre molekyler som inneholder et eller flere karbonatomer

A

fefefe

43
Q

Hvilken egenskap med karbon gjør at det kan inngå i millioner av ulike molekyler?

A

Det er egenskapen til å danne fire elektronparbindinger.

Det kan binde seg til både karbonataomer og andre typer atomer.

44
Q

Skriv elektronprikkformel, kjemiske formel og strukturformel for tre molekyler som inneholder et eller flere karbonatomer

A

fefefe

45
Q

Nevn fire hovedgrupper av organiske stoffer

A
  • Hydrokarboner
  • Alkoholer
  • Organiske syrer
  • Karbohydrater
46
Q

Hvilken grunnstoffer består hydrokarboner av?

A

Hydrokarboner består av Karbonatomer og hydrogenatomer

47
Q

Hvor kan vi finne hydrokarboner i naturen?

A
  • Alkaner finnes mange steder på jorden, blant annet i myrer og gruver.
  • Naturgass fins i enkelte bergarter i jordskorpa, og er en blanding av de fire første alkanene.
  • Søppel danner mye metangass
  • Metangass blir kalt myrgass, eller sumpgass
  • Alkenet eten finns i noen frukter og grønnsaker
48
Q

Hvilke tre undergrupper deler vi hydrokarbonene inn i, og hva kjennetegner hver av dem?

A
  • Alkaner - enkeltbindinger
  • Alkener - dobbeltbindinger
  • Alkyner - trippelbindinger

Alkaner

  • Inneholder enkelt bindinger av karbon atomer.
  • Finnes i myrer og gruver, naturgass.
  • Bare denne gruppen man finner metan, fordi det består av et karbon og har derfor ikke muligheten til å danne dobbeltbindinger.
  • Metangass skapes når planter og dyr blir brutt og ned uten oksygen, metan finnes hos drøvtyggere, bidrar til drivhuseffekten.
  • Slutter på -an. Enkeltbindinger mellom karbonatomene.

Alkener

  • Inneholder en eller flere dobbelt bindinger av karbon atomer.
  • Slutter på -en.
  • Noen frukter slipper ut etan gass som gjør at andre frukter modner raskere.

Alkyner

  • Inneholder en eller flere trippel bindinger av karbon atomer.
  • Slutte på -YN.
  • Hvis man tilsetter klor til etyn kan man lage plasttypen PVC
49
Q

Hvordan kan vi framstille plast av naturgass? Nevn to plasttyper.

A

fefefef

50
Q

Hvilket hydrokarbon blir det produsert mest av i verden, og hva blir det brukt til?

A
  • Eten er det organiske stoffet det blir produsert mest av i verden.
  • Det brukes som råstoff for plast og mange andre kjemiske forbindelser
51
Q

Hvordan kan vi framstille plast av naturgass? Nevn to plasttyper.

A
  • Alkener kan lages av alkaner ved at disse blir varmet opp under høyt trykk
  • Store akalnmolekyler blir brutt ned til mindre alkenmolekyler
  • Dette kalles krakking
  • Dette er en veldig viktig prosses i plastindustrien
  • Av naturgassene etan, propan og butan kan vi ved krakking danne eten og propen
  • Polyvinylklorid (PVC)
  • Polyeten (PE - polyetylen)
  • Polypropen (PP - polypropylen)
52
Q

Hva er felles for alle alkoholer?

A
  • Alle aloholer inneholder minst en OH-gruppe

* De slutter på -ol

53
Q

Hva heter den alkoholen som fins i øl og vin, og hva er molekylformelen og strukturformelen?

A

*Den heter etanol

54
Q

Hva er navnet, molekylformelen og strukturformelen for den giftige alkoholen som tidligere ble kalt tresprit

A

*Metanol ble tidligere kalt tresprit

55
Q

Nevn to alkoholer som har mer enn en OH-gruppe i hvert molekyl?
Hva kan disse to alkoholene brukes til?

A
  • Etandiol har to OH-grupper
  • Propantriol har tre OH-grupper
  • Etandiol kalles også glykol og er en giftig væske
  • Den senker frysepunktet til vann så det ikke blir is selv om temperaturen er under 0 grader
  • Det brukes som frostvæske i bbiler og til å smelte isen på fly
  • Propantrio kalles også glyserol eller glyserin
  • Det er en seig væke
  • Den er ikke giftig ogg maker søtt
  • Det blir brukt i sukkertøy, såpe, hudkrem og medisiner
56
Q

Hva er et annet navn for organiske syrer?

A

*Et annet navn for organiske syrer er karboksylsyre

57
Q

Hva er felles for alle organsike syrer?

A

*Alle organsike syrer inneholder minst en -COOH gruppe

58
Q

Skriv reakssjonslikningen for det som skjer når etansyre blande med vann

A

ffef

59
Q

Hva er grunnen til at alle organiske syrer er sure?

A

Syrer gir fra seg H+ ioner i vann og sanner H30+ alle organiske syrer er svake syrer, noe som gjør at de ikke gir fra seg alle H+ ionene

60
Q

Skriv reaksjonslikningen for det som skjer når etansyre blande med vann

A

ffef

61
Q

Gi tre eksempler på organiske syrer og teg strukturformelen for minst en av dem

A

Melkesyre, eddiksyre og eplesyre

62
Q

Hva vil det si at en fettsyre er mettet? Gi ett eksempel.

A

fefef

63
Q

Nevn to eksempler på fettsyrer

A

Stearinsyre og linolsyre

64
Q

Hva vil det si at en fettsyre er mettet? Gi ett eksempel.

A

En mettet fettsyre har ingen dobbeltbindinger. Et eksemple er sterinsyre

65
Q

Hva vil det si at en fettsyre er umettet? Gi ett eksempel.

A

Umettete syrer har en eller flere dobbeltbindinger. Linolsyre er et eksempel.

66
Q

Hva er forskjellen på enumettete og flerumettete fettsyrer?

A

Enumettet har en dobbeltbinding
Flerumettet har to eller flere
Et eksemple er sterinsyre