ordliste Kvalitative forskningsintervju Flashcards
Bevist naivitet
åpenhet fra inetvjuerens side for nye og uventede fenomener. Står i motsetning til å ta utgangspunkt i fastlagte kategorier.
Blandede metoder
En kombinasjon av forskjellige metoder i en undersøkelse. I mange tilfeller både kvalitative og kvantitative.
Bricolage
Blanding av tekniske og begrepsmessige diskurser. Fortolkeren beveger seg fritt mellom forskjellige analytiske teknikker og teorier.
Dekonstruksjon
En dekonstruktiv lesning river en tekst i stykker, rokker ved begreper den tar for gitt, konsentrerer seg om spenningene og bruddene i teksten eller om hva teksten foregir å si og hva den kommer til å si, i tillegg til hva som ikke sies i teksten og hva som utelukkes ved bruk av tekstens begreper. Dekonstruksjon bryter ikke bare ned en tekst, men fører også til at teksten beskrives på nytt.
dialog
En samtale mellom likesinnede partnere som søker sann kunnskap gjennom diskusjon.
Diskursanalyse
Undersøkelse av samspillet i diskurser; av hvordan samtalen er konstruert og hvilke maktvirkninger ulike diskursive presentasjoner av et tema gir sett i en bred sammenheng.
Diskursivt intervju
En aktiv form for intervju som er rettet mot det språklige og sosiale samspill i intervjusituasjonen.
Doxa
Det greske ordet for oppfatning eller mening som ikke lever opp til de krav man stiller til faktisk viten eller kunnskap (episteme).
Episteme
Viten eller kunnskap som har vist seg gyldig gjennom samtalemessig og dialektisk utprøvning.
Epistemologi
Læren om erkjennelsen og kunnskapens natur.
Etikkutvalg
Et utvalg som vurderer forskningsprosjekter med hensyn til deres overholdelse av etiske retningslinjer.
fokushruppefintervju
Et gruppeintervju hvor en moderator søker å styre diskusjonen inn på bestemte temaer av forskningsmessig interesse.
Forskervalidering
Forskerens fortolkninger fremlagt for andre til diskusjon av fortolkningens gyldighet.
Forskningsintervju
En samtale med struktur og formål; det innebærer at man spør og lytter inngående med det formål å innhente etterprøvbar kunnskap.
Forskningsspørsmål
Forskerens begrepsmessige og teoretiske spørsmål knyttet til forskningstemaet.
Fenomenologi
Et filosofisk perspektiv basert på omhyggelige beskrivelser og analyser av bevisstheten med vekt på forskningsdeltakerens livsverden. Det innebærer å se bort ifra forskningsdeltakernes forkunnskap og at en søker etter de beskrevne fenomenenes essensielle og vedvarende betydning.
Generaliserbarhet
det at resultater i en situasjon kan overføres til andre situasjoner.
Grounded theory
En systematisk strategi for teoriutvikling uten foregående teoretisk referanseramme; teorier av typen grounded theory utvikles ved å binde kjensgjerningene sammen via begrepsgjøring snarere enn ved hjelp av slutninger og hypotesetesting.
Hermeneutikk
læren om fortolkninger av tekster innen humaniora; hermenautisk fortolkning fortolkning søker å nå frem til gyldige fortolkninger av en teksts mening.
Informert samtykke
Foreligger når forskningsdeltakerne orienteres om det overordnede formål med og design av en undersøkelse og frivillig går med på å delta i undersøkelsen.
Intersubjektivitet
Enighet eller forståelse mellom to eller flere personer om en observasjon eller et argument.
Intervjuspørsmål
spørsmål formulert i dagligspråk som intervjueren stiller intervjupersonene.
Kategorisering
En systematisk koding av et utsagn i gitte kategorier som gir mulighet for kvantifisering.
koding
nedbrytning av en tekst i håndterlige stykker og tilføyelse av et eller flere nøkkelord til et tekststykke så det senere kan gjenfinnes.
Kommunikativ validitet
testing av gyldighetene av påstandene i en samtale.
Kommunitarisme
En bevegelse innenfor sosial etikk som forkaster det autonome, liberale selv og i stedet oppfatter selvet som konstituert av tilknytninger til felleskaper og tradisjoner.
Konfidensialitet
Den implikasjon at private data som kan identifisere intervjupersonen, ikke blir rapportert.
Konfronterende intervju
et intervju der intervjueren aktivt imøtegår og utfordrer intervjupersonens oppfatninger.
Konversasjonsanalyse
En metode for å kunne gi grundig undersøkelse av samtaler; det handler om å analysere hva ord og setninger betyr. Betydningen av et utsagn settes inn i den bestemte sosiale praksisen den sies i.
Livsverden
Verden slik vi møter den i dagliglivet, uavhengig av og forut for vitenskapelige forklaringer. Slik verden foreligger i direkte og umiddelbare opplevelser.
Makroetikk
En morallære som omhandler verdien og virkningen av den forskningsproduserte kunnskapen i en sosiopolitisk sammenheng.
Meningsfortetting
En forkortelse av betydningene av en intervjupersons utsagn til kortere formuleringer, som regel innenfor rammen av intervjupersonens forståelse og språk.
Medlemsvalidering
Forskerens fortolkninger presentert for deltakerne i en undersøkelse med henblikk på diskusjoner om deres gyldighet.
Metode
En systematisk prosedyre (mer eller mindre regelbasert) for iakttakelse og analyse av data.
Metodologi
Læren om metodene innenfor en bestemt disiplin eller bestemt område.
Mikroetikk
En morallære som berører det sosiale samspillet i forsyningssituasjonen og beskyttelsen av forskningsdeltakerne.
Narrativ analyse
Undersøkelse som fokuserer på tekstens betydning og språklige form. Den skal avdekke handlingsforløp i intervjuhistorier og temporale og sosiale strukturer.
narrativt intervju
samtale som brukes for å fremkalle eller skape fortellinger som fører frem til en strukturert historie med en bestemt handling, et sosialt samspill og en temporal utfoldelse.
Objektivitet
Evnen til å overveie eller presentere kjensgjerninger uten å la seg påvirke av personlige meninger eller følelser.
Ontologi
Læren om værensformer og væremåter; den er rettet mot spørsmål knyttet til eksistensens fundamentale natur.
Oppfølgingsspørsmål
Forskerens spontane spørsmål som følger opp intervjupersonens svar.
Positivisme
Betegnelse på en vitenskapelig tilnærmingsmåte som baserer kunnskap på observerbare data, hvor observasjoner bør skilles fra tolkning av deres mening; sannheten fremkommer ved å følge noen generelle metoderegler som så å si er uavhengige av undersøkelsens innhold og kontekst.
Postmodernisme
En filosofi som er kjennetegnet ved manglende tiltro til moderne universelle vitensystemer; den fremhever at kunnskap er samtalebasert, narrativ, språklig, kontekstuell og interrelasjonmll.
Pragmatisme
En bevegelse fra filosofisk legitimering av kunnskap til de praktiske virkningene av kunnskap; kunnskap rettferdiggjøres gjennom anvendelse og styrken i våre overbevisninger demonstreres i våre handlingers effektivitet.
Publikumsvalidering
Presentasjon av forskerens fortolkninger til et allment publikum med henblikk på gyldighet.
Reliabilitet
En forskningsrapports konsistens og pålitelighet; intra- og intersubjektiv reliabilitet henviser til om et resultat kan gjentas på andre tidspunkter og av andre forskere ved hjelp av den samme metoden.
Samtale
en muntlig utveksling av observasjoner, meninger og tanker.
Skripting
Utarbeidelse av en intervjuguide med forslag til intervjuspørsmål og rekkefølgen deres.
Semistrukturert livsverdenintervju
En planlagt og fleksibel samtale som har som formål å innhente beskrivelser av intervjupersonens livsverden med henblikk på fortolkning av meningen med de fenomener som blir beskrevet.
Språklig analyse
Undersøkelse som er rettet mot å avdekke hva som karakteriserer samtale- eller tekstforløpet, f. eks. ved å se på hvilke grammatiske og språklige former som brukes, tale- og tilhørerposisjoner og metaforbruken.
Tematisering
Eksplisitt beskrivelse av forskerens konkretisering av undersøkelsens emne og formål.
Validitet
Styrken og gyldigheten til et utsagn; i samfunnsvitenskapene viser validitet som regel til om en metode faktisk kan brukes til å undersøke det den sier den skal undersøke.
