Kvalitativ forskning

Question 1

Hva er kvalitativ forskning

Answer 1

Kvalitativ forskning er en forskningsmetodikk
som søker å forstå og tolke komplekse
fenomener i deres naturlige omgivelser.

Kvalitativ forskning er utforskende og har
som mål å få en dypere forståelse av underliggende årsaker,
motivasjoner og betydninger bak menneskelig atferd, opplevelser
og sosiale fenomener.

Question 2

Hva vil det si at kvalitativ forskning har en holistisk tilnærming?

Answer 2

Den har en helhetlig tilnærming og
vurderer kontekst og sammenhenger mellom variabler.

Question 3

Strategisk utvalg

Answer 3

Strategisk utvalg er en av de vanligste utvalgsmetodene.
Deltagerne grupperes i henhold til forhåndsvalgte kriterier utifra
forskningsspørsmålene.

Question 4

Snøballmetoden

Answer 4

Snøballmetoden eller kjedehenvisningsmetoden er en utvalgsstrategi som kontakter
deltagerne gjennom sine sosiale nettverk og de kan henvise forskeren til andre mennesker som potensielt kan bidra til studien.

Snøballmetoden brukes ofte for å finne og rekruttere «skjulte» populasjoner, det vil si grupper som ikke er lett tilgjengelige for
forskere gjennom andre utvalgsstrategier

Question 5

Datainnsamling

Answer 5

Datainnsamlingen omsetter
informasjonen deltagerne
(utvalget) har om
problemstillingen til
observasjoner.

I denne fasen etablerer du dine
empiriske data som du skal
systematisere, fortolke og
sammenfatte i analysen.

Data er et produkt av
samhandlingen mellom forsker
og deltager

Question 6

Ulike datainsammlingsmetoder

Answer 6

Grupper: fokusgrupper

Individuelt: Intervju, oral history, spørreundersøkelser.

Observasjon: direkte observasjon, simulering, rollespill.

Deltakelse: deltakende obeservasjon, etnografisk observasjon.

Question 7

forskningsintervju

Answer 7

Forskningsintervjuet er en samtale mellom to parter om et tema av gjensidig interesse.

Kan være lurt å utvikle en todelt intervjuguide, hvor forskningsspørsmålet er på den ene siden og intervjuspørsmål på den andre. se Kvale & Brinkmann kap.7.

Question 8

Hva er rollen til transkripsjon?

Answer 8

Dokumenterer (indirekte) det som skjedde

Utgjør rådata for analysen

Er en oversettelse fra muntlig til skriftlig språk

Question 9

Hva er Kvalitativ Data Analyse (KDA)

Answer 9

Kvalitativ Data Analyse (KDA) er de
prosessene og prosedyrene hvor vi beveger oss fra rådata til ulike former for forklaring, forståelse eller tolkning av folk og deres livssituasjon. KDA er ofte filosofisk forankret i fortolkningsteori.

Analyseprossesen starter under datainnsamlingen og fortsetter til rapporten er ferdigskrevet.

Question 10

Hva er forskjellen mellom en “question route” og “topic guide” i et forskningsintervju

Answer 10

The topic guide is like an outline with a
list of topics to be pursued.

The question route is a sequence of
questions in complete, conversational
sentences

“questing route” gjør det enklere for intevjupersonen å forberede seg og for en forskningskomite å bedre forstå innholdet i intervjuet på forhånd.

Question 11

Transkripsjon

Answer 11

Transkripsjonen dokumenterer det som skjedde (i intervjuet). Den utgjør rådata i analysen og er en oversettelse fra muntlig til skriftlig språk. Det kalles ofte verbatim, som betyr “med nøyaktig de samme ordene som ble brukt opprinnelig.”

Er tidkrevende arbeid.

Question 12

Innholdsanalyse

Answer 12

Innholdsanalyse er en innfallsvinkel til kvalitativ analyse som fokuserer på å tolke og beskrive ideer og tema, som er tydelig tilstede i dataene, sett i forhold til formål eller målsettingen med studien. Den følger gjerne noen faste steg:

1. Identifisere de relevante delene av materialet.
2. Etablere helhetsforståelse
3. Identifisere meningsenheter
4. Kondensering
5. Rekontekstualisering

Question 13

Hvilke steg består en tematisk analyse av?

Answer 13

Tematisk analyse:

1. Meningsenhet: Initiell tolkning med deskriptiv koding
2. Sentrale tema: Finne sentrale tema med fokusert koding
3. Klassifisering: Klassifisere gjennomgående tema i materialet
4. Skrive notat: Utvikle forståelsen ved å skrive notater
5. Post-koding: Post-koding for å forklare data

Question 14

Hvordan oppnår man validitet i kvalitativ forskning?

Answer 14

Måten å oppnå validitet på kvalitativ forskning er å eliminere bias og styrke forskerens troverdighet i forhold til temaet som forskningen beskriver.

Arbeid med validitet handler om å redusere bias og sikre at vi gir andre innsyn i forskningsprosessen som ligger til grunn for resultatene vi publiserer.

Validitet er ikke primært en kvalitetssjekk i etterkant . Validitet handler primært om å fokusere på kvalitet i alle faser av et forskningsprosjekt.

Question 15

Kommunikativ validitet

Answer 15

Kommunikativ validitet er å teste kunnskapskravet i en samtale.

Gyldig kunnskap konstitueres når motstridende kunnskapskrav argumenteres fram i en samtale.

Gyldig kunnskap blir fastsatt gjennom argumentasjon av deltagerne som deltar i diskursen

Question 16

Pragmatisk validitet

Answer 16

Pragmatisk validitet er at kunnskapen kan gi ønskede resultat

Vitenskapelig aktivitet kan tjene til å belyse og artikulere menneskelig aktivitet

Forståelse av denne aktivitet vil påvirke selvforståelsen til aktørene, som igjen kan endre den sosiale virkeligheten fenomenet var en del av

Question 17

Intersubjektiv konsensus

Answer 17

Aritmetisk intersubjektivitet: et statistsik subjektivitet og dreier seg i hvor stor grad et tema dreier seg om et materiale.

Dialogiske aspektet dreier seg om å utsette seg selv for diskusjon og gensidig kritikk.

Intern validitet: legger vekt på å få frem nyanser og uenighet i materialet innad i studien.
Ekstern validitet: utsetter studien for fagfellevurdering og kritisk diskusjon.
Den dialogiske intersubjektiviteten stopper ikke ved publisering av studien men fortsetter etterpå.

Question 18

Objektivitet i forskning

Answer 18

Vitenskapelig objektivitet er en
kvalitetsbetegnelse

Vitenskapelig objektivitet er en
prosess beskrivelse

Question 19

Hvisse kvaliteter knyttet til objektivitet

Answer 19

Frihet fra bias

Refleksivitet i forhold til forutsetningene

Intersubjektiv konsensus

Tilstrekkelig i forhold til hensikt og mål

Muligheten for deltageren til å protestere (The objects’ ability to object)

Question 20

Intern validitet

Answer 20

Intern validitet er koblet til utvalgsbias og deltakernes motivasjon.

Question 21

Ekstern validitet

Answer 21

Ekstern validitet er koblet til utvalgets egenskaper og undersøkelsens kontekst.

Question 22

Konstrukt (validitet)

Answer 22

Koblet til oppmerksomhet/ kontakt med omgivelsene og nyhetens interesse og forventning.

Question 23

Helsinkideklarasjonen

Answer 23

Helsinkideklarasjonen omhandler etiske prinsipper for medisinsk forskning som omfatter mennesker. Den ble første gang vedtatt på generalforsamlingen til Verdens legeforening i Helsinki, juni 1964, og siste gang revidert i 2013.

Question 24

Hva er COREQ

Answer 24

Dette er den første enhetlige sjekkliste for å vurdere forskning basert på kvalitative design, retter seg spesielt mot intervju og fokusgruppestudier.

Hensikten med COREQ er å gi en helhetlig og forutsigbar mate å vurdere måten kvalitative studier rapporteres.

Question 25

Fenomenologi

Answer 25

kvalitative metoder er forskningsstrategier for beskrivelse og analyse av karaktertrekk og egenskaper eller kvaliteter ved de fenomenene som skal studeres.

Representerer en forståelsesform der
menneskers erfaringer regnes som gyldig
kunnskap. (Malterud, 2018).

Question 26

Når kan du benytte fenomenologi?

Answer 26

Studere folks erfaringer

Studere hvordan folk får mening med livene sine

Studere forholdet mellom det som skjedde og hvordan folk i etterkant forstår hendelsene

Utforske hvordan folk erfarerer essensen ved bestemte fenomen

Utforske likheter på tvers av individ

Question 27

Hva er narrative innfallsvinkler?

Answer 27

Innebærer å samle inn informasjon i form av fortellinger i den hensikt av å
forså et bestemt fenomen.

Fortellinger regnes som en grunnleggende måte å uttrykke seg, og vi
utvikler både personlige og kollektive fortellinger

Brukes ofte til å studere mangfoldet i menneskelige erfaringer med verden.

Question 28

Når kan du bruke narrative
innfallsvinkler?

Answer 28

Gjengi fortellinger om fortellinger

Utforske identitet (selvforståelse) og konflikter

Utforske erfaringer og den strukturen de har

Fokusere på hvordan folk skaper mening i sine liv

Utforske interaksjonen til personlige fortellinger innenfor konteksten av kulturelle narrativer.

Question 29

Visuelle metoder

Answer 29

Forskning hvor visualisering er en vesentlig del av datainnsamling, analyse og/eller disseminering.

Kan kombineres med andre perspektiv.

Kan ha både visuelle data, visualisering i analysen og visuell presentasjon.

Question 30

Etnografi

Answer 30

En etnograf er interessert i å forstå et
annet levesett fra ut fra perspektivet til de
deltageren om utgjør den gruppen eller kulturen som studeres.

Etnografisk innfallsvinkel er utviklet
for å beskrive kulturer og kan inkludere en hvilket som helst kultur som deles av en bestemt gruppe (e.g. Verdier, tro eller ideer)

Question 31

Når kan man bruke etnografiske
design?

Answer 31

Studier av skoler, organisasjoner eller program/planer

Studier av hva folk faktisk gjør

Studier av hvordan ting fungerer eller forløper

Studier av «insiders»

Studier av kulturelle aspekt (f.eks. praksiser, ritualer, liv, menneskelige relasjoner, vaner, verdier, tro og hverdagsliv)

Question 32

Når kan vi bruke Grounded Theory?

Answer 32

For å induktivt utvikle eller oppdage teori

For å utvikle eller oppdage vesentlig og/eller formalisert teori

Når det er lite eller ingen tidligere informasjon innen området

For å studere interaksjonens mikrokosmos

Question 33

Diskursanalyse

Answer 33

En analyse av samtalen.