Kvalitativ forskning Flashcards
Hva er kvalitativ forskning
Kvalitativ forskning er en forskningsmetodikk
som søker å forstå og tolke komplekse
fenomener i deres naturlige omgivelser.
Kvalitativ forskning er utforskende og har
som mål å få en dypere forståelse av underliggende årsaker,
motivasjoner og betydninger bak menneskelig atferd, opplevelser
og sosiale fenomener.
Hva vil det si at kvalitativ forskning har en holistisk tilnærming?
Den har en helhetlig tilnærming og
vurderer kontekst og sammenhenger mellom variabler.
Strategisk utvalg
Strategisk utvalg er en av de vanligste utvalgsmetodene.
Deltagerne grupperes i henhold til forhåndsvalgte kriterier utifra
forskningsspørsmålene.
Snøballmetoden
Snøballmetoden eller kjedehenvisningsmetoden er en utvalgsstrategi som kontakter
deltagerne gjennom sine sosiale nettverk og de kan henvise forskeren til andre mennesker som potensielt kan bidra til studien.
Snøballmetoden brukes ofte for å finne og rekruttere «skjulte» populasjoner, det vil si grupper som ikke er lett tilgjengelige for
forskere gjennom andre utvalgsstrategier
Datainnsamling
Datainnsamlingen omsetter
informasjonen deltagerne
(utvalget) har om
problemstillingen til
observasjoner.
I denne fasen etablerer du dine
empiriske data som du skal
systematisere, fortolke og
sammenfatte i analysen.
Data er et produkt av
samhandlingen mellom forsker
og deltager
Ulike datainsammlingsmetoder
Grupper: fokusgrupper
Individuelt: Intervju, oral history, spørreundersøkelser.
Observasjon: direkte observasjon, simulering, rollespill.
Deltakelse: deltakende obeservasjon, etnografisk observasjon.
forskningsintervju
Forskningsintervjuet er en samtale mellom to parter om et tema av gjensidig interesse.
Kan være lurt å utvikle en todelt intervjuguide, hvor forskningsspørsmålet er på den ene siden og intervjuspørsmål på den andre. se Kvale & Brinkmann kap.7.
Hva er rollen til transkripsjon?
Dokumenterer (indirekte) det som skjedde
Utgjør rådata for analysen
Er en oversettelse fra muntlig til skriftlig språk
Hva er Kvalitativ Data Analyse (KDA)
Kvalitativ Data Analyse (KDA) er de
prosessene og prosedyrene hvor vi beveger oss fra rådata til ulike former for forklaring, forståelse eller tolkning av folk og deres livssituasjon. KDA er ofte filosofisk forankret i fortolkningsteori.
Analyseprossesen starter under datainnsamlingen og fortsetter til rapporten er ferdigskrevet.
Hva er forskjellen mellom en “question route” og “topic guide” i et forskningsintervju
The topic guide is like an outline with a
list of topics to be pursued.
The question route is a sequence of
questions in complete, conversational
sentences
“questing route” gjør det enklere for intevjupersonen å forberede seg og for en forskningskomite å bedre forstå innholdet i intervjuet på forhånd.
Transkripsjon
Transkripsjonen dokumenterer det som skjedde (i intervjuet). Den utgjør rådata i analysen og er en oversettelse fra muntlig til skriftlig språk. Det kalles ofte verbatim, som betyr “med nøyaktig de samme ordene som ble brukt opprinnelig.”
Er tidkrevende arbeid.
Innholdsanalyse
Innholdsanalyse er en innfallsvinkel til kvalitativ analyse som fokuserer på å tolke og beskrive ideer og tema, som er tydelig tilstede i dataene, sett i forhold til formål eller målsettingen med studien. Den følger gjerne noen faste steg:
- Identifisere de relevante delene av materialet.
- Etablere helhetsforståelse
- Identifisere meningsenheter
- Kondensering
- Rekontekstualisering
Hvilke steg består en tematisk analyse av?
Tematisk analyse:
- Meningsenhet: Initiell tolkning med deskriptiv koding
- Sentrale tema: Finne sentrale tema med fokusert koding
- Klassifisering: Klassifisere gjennomgående tema i materialet
- Skrive notat: Utvikle forståelsen ved å skrive notater
- Post-koding: Post-koding for å forklare data
Hvordan oppnår man validitet i kvalitativ forskning?
Måten å oppnå validitet på kvalitativ forskning er å eliminere bias og styrke forskerens troverdighet i forhold til temaet som forskningen beskriver.
Arbeid med validitet handler om å redusere bias og sikre at vi gir andre innsyn i forskningsprosessen som ligger til grunn for resultatene vi publiserer.
Validitet er ikke primært en kvalitetssjekk i etterkant . Validitet handler primært om å fokusere på kvalitet i alle faser av et forskningsprosjekt.
Kommunikativ validitet
Kommunikativ validitet er å teste kunnskapskravet i en samtale.
Gyldig kunnskap konstitueres når motstridende kunnskapskrav argumenteres fram i en samtale.
Gyldig kunnskap blir fastsatt gjennom argumentasjon av deltagerne som deltar i diskursen
Pragmatisk validitet
Pragmatisk validitet er at kunnskapen kan gi ønskede resultat
Vitenskapelig aktivitet kan tjene til å belyse og artikulere menneskelig aktivitet
Forståelse av denne aktivitet vil påvirke selvforståelsen til aktørene, som igjen kan endre den sosiale virkeligheten fenomenet var en del av
Intersubjektiv konsensus
Aritmetisk intersubjektivitet: et statistsik subjektivitet og dreier seg i hvor stor grad et tema dreier seg om et materiale.
Dialogiske aspektet dreier seg om å utsette seg selv for diskusjon og gensidig kritikk.
Intern validitet: legger vekt på å få frem nyanser og uenighet i materialet innad i studien.
Ekstern validitet: utsetter studien for fagfellevurdering og kritisk diskusjon.
Den dialogiske intersubjektiviteten stopper ikke ved publisering av studien men fortsetter etterpå.
Objektivitet i forskning
Vitenskapelig objektivitet er en
kvalitetsbetegnelse
Vitenskapelig objektivitet er en
prosess beskrivelse
Hvisse kvaliteter knyttet til objektivitet
Frihet fra bias
Refleksivitet i forhold til forutsetningene
Intersubjektiv konsensus
Tilstrekkelig i forhold til hensikt og mål
Muligheten for deltageren til å protestere (The objects’ ability to object)
Intern validitet
Intern validitet er koblet til utvalgsbias og deltakernes motivasjon.
Ekstern validitet
Ekstern validitet er koblet til utvalgets egenskaper og undersøkelsens kontekst.
Konstrukt (validitet)
Koblet til oppmerksomhet/ kontakt med omgivelsene og nyhetens interesse og forventning.
Helsinkideklarasjonen
Helsinkideklarasjonen omhandler etiske prinsipper for medisinsk forskning som omfatter mennesker. Den ble første gang vedtatt på generalforsamlingen til Verdens legeforening i Helsinki, juni 1964, og siste gang revidert i 2013.
Hva er COREQ
Dette er den første enhetlige sjekkliste for å vurdere forskning basert på kvalitative design, retter seg spesielt mot intervju og fokusgruppestudier.
Hensikten med COREQ er å gi en helhetlig og forutsigbar mate å vurdere måten kvalitative studier rapporteres.
Fenomenologi
kvalitative metoder er forskningsstrategier for beskrivelse og analyse av karaktertrekk og egenskaper eller kvaliteter ved de fenomenene som skal studeres.
Representerer en forståelsesform der
menneskers erfaringer regnes som gyldig
kunnskap. (Malterud, 2018).
Når kan du benytte fenomenologi?
Studere folks erfaringer
Studere hvordan folk får mening med livene sine
Studere forholdet mellom det som skjedde og hvordan folk i etterkant forstår hendelsene
Utforske hvordan folk erfarerer essensen ved bestemte fenomen
Utforske likheter på tvers av individ
Hva er narrative innfallsvinkler?
Innebærer å samle inn informasjon i form av fortellinger i den hensikt av å
forså et bestemt fenomen.
Fortellinger regnes som en grunnleggende måte å uttrykke seg, og vi
utvikler både personlige og kollektive fortellinger
Brukes ofte til å studere mangfoldet i menneskelige erfaringer med verden.
Når kan du bruke narrative
innfallsvinkler?
Gjengi fortellinger om fortellinger
Utforske identitet (selvforståelse) og konflikter
Utforske erfaringer og den strukturen de har
Fokusere på hvordan folk skaper mening i sine liv
Utforske interaksjonen til personlige fortellinger innenfor konteksten av kulturelle narrativer.
Visuelle metoder
Forskning hvor visualisering er en vesentlig del av datainnsamling, analyse og/eller disseminering.
Kan kombineres med andre perspektiv.
Kan ha både visuelle data, visualisering i analysen og visuell presentasjon.
Etnografi
En etnograf er interessert i å forstå et
annet levesett fra ut fra perspektivet til de
deltageren om utgjør den gruppen eller kulturen som studeres.
Etnografisk innfallsvinkel er utviklet
for å beskrive kulturer og kan inkludere en hvilket som helst kultur som deles av en bestemt gruppe (e.g. Verdier, tro eller ideer)
Når kan man bruke etnografiske
design?
Studier av skoler, organisasjoner eller program/planer
Studier av hva folk faktisk gjør
Studier av hvordan ting fungerer eller forløper
Studier av «insiders»
Studier av kulturelle aspekt (f.eks. praksiser, ritualer, liv, menneskelige relasjoner, vaner, verdier, tro og hverdagsliv)
Når kan vi bruke Grounded Theory?
For å induktivt utvikle eller oppdage teori
For å utvikle eller oppdage vesentlig og/eller formalisert teori
Når det er lite eller ingen tidligere informasjon innen området
For å studere interaksjonens mikrokosmos
Diskursanalyse
En analyse av samtalen.
