Oppgave 3 - Nevral representasjon Flashcards
Innledning (Hvordan blir objekter representert nevralt?)
I denne oppgaven skal jeg forklare hvordan objekter blir representert nevralt. Først skal jeg legge fram en modell som omhandler dette. Deretter skal jeg forklare hvordan ulike modaliteter er med på å skape en representasjon av et objekt. Til slutt skal jeg gå nærmere inn på synssansen og forklare hvordan visuelle nevroner jobber sammen for å representere objekter.
Hva går de lave og høyere kortikale områdene/prosessene ut på?
En modell vi kan bruke for å forstå hvordan objekter blir representert nevralt, bruker konseptet med lave/tidlige og høye/sene kortikale områder eller prosesser. Aktivitet i lave/tidlige ordensområder driver med behandling av helt grunnleggende aspekter, og senere/høyere ordensområder driver med mer komplekse aspekter av objektet.
Hva skjer hvis man fjerner aktiveringen fra de lavere nivåene?
Aktivering og aktiviteten i lave kortikale områder og høyere områder skaper sammen en visuell representasjon av det vi ser. De lave og høye nivåene er avhengige av hverandre, for hvis vi hadde fjernet en aktivering fra de lave nivåene, så ville de høyere nevronene mistet informasjon som gjør at de ikke vil kunne utføre sin oppgave skikkelig.
Hvordan kan høyere nivåer påvirke lavere nivåer?
Høyere nivåer kan påvirke lavere nivåer ved at de kan hemme eller påvirke aktiviteten, som igjen påvirker hvilke signaler de lave nivåene sender opp til de høyere nivåene igjen. Dette skjer også i andre modaliteter enn syn, for eksempel hørsel.
Forklar hva som skjer når vi ser et objekt (jordbær).
Når vi ser et objekt, så skjer det en aktivering i visuell cortex, men det kan også føre til aktivering i andre sensoriske hjerneområder. For å illustrere dette skal jeg bruke et eksempel.
Ser vi for eksempel et jordbær så vil vi få en visuell opplevelse av jordbæret. Det kan også føre til en aktivering i andre sensoriske hjerneområder, slik som smaksområder eller motorisk og somatosensorisk cortex, som er involvert i smaken, det å holde på og kjenne på jordbæret. Det kan også føre til at vi får en aktivering i affektive systemer om man for eksempel er redd for jordbær eller har gode minner knyttet til det. I tillegg til den visuelle opplevelsen, så aktiverer vi kunnskapen vi har om jordbær, og vi aktiverer derfor hukommelsen.
Hvilket hjerneområde får informasjonen fra de ulike modalitetene, og hva skjer der?
Informasjon fra ulike modaliteter, slik som syn, hørsel, somasensorisk og motorisk cortex videreformidles til prefrontal cortex, der ulike aspekter ved objekt blir hemmet eller fremmet, avhengig av hva vi er opptatt av for øyeblikket. Dette kan igjen aktivere affektive systemer eller kunnskapssystemer.
Hva er resultatet av denne samhandlingen, og hvordan får vi en representasjon av et objekt? (kort)
Denne samhandlingen er med på å representere objekter nevralt. Opplevelsen vår av et objekt kommer ikke som et resultat av at alt blandes sammen og havner i et multimodalt system, men det er den spredte aktiveringen over disse ulike modalitetene som gir oss en representasjon av et objekt.
Hva er V1, og hva skjer her?
Bak i occipitallappen ligger V1, et område i primær visuelle cortex, som er den første stasjonen i hjernebarken som informasjonen kommer til etter å ha blitt sendt videre fra netthinnen. Her foregår det en behandling av synsinformasjon der ulike visuelle trekk blir behandlet av forskjellige nevroner. For å forstå dette litt mer, skal jeg først gå litt inn på hva som sendes fra netthinnene.
Hvilke reseptorer er i netthinnen?
Bak netthinnen sitter det ulike reseptorer, staver og tapper, som er sensitive for ulike ting. Staver kan ikke se farger, og fungerer best i dårlig belysning. De er veldig sensitive så det skal lite lys til for å påvirke dem. Tapper danner grunnlaget for fargesyn, og de krever mer lys for å bli påvirket, altså å oversette lys til nervesignaler.
Hva er reseptorene forbundet med, og hvordan formidles informasjonen videre?
Reseptorene er forbundet med ganglieceller som igjen er koblet sammen med en rekke underliggende celler. Ganglieceller i netthinnen formidler informasjon videre inn til thalamus og derfra videre til synscortex. Herfra blir synsinformasjonen formidlet videre i to relativt separate baner, og de to banene kalles den dorsale og den ventrale banen. Synsinformasjonen fra disse banene blir integrert i blant annet prefrontal cortex. De to banene er involvert i behandling av forskjellige visuelle aspekter.
Den dorsale banen.
Den dorsale banen, som er fibre oppover i parietallappen, blir kalt “hvor-banen” eller “hvordan- banen”. Denne banen tar for seg romlige forhold, som for eksempel hvor objekter er plassert eller hvordan de er plassert i forhold til hverandre. De har også en del motoriske aspekter, blant annet øye-hånd-koordinasjon. Får man en hjerneskade i dette området kan man blant annet få problemer med øye-hånd-koordinasjon.
Den ventrale banen.
Den ventrale banen , som er fibre nedover temporallappen, blir også kalt “hva-banen”. Den er involvert i identifisering av objekt og er med på å skape en representasjon som igjen er med på å skape en forståelse av hva det er vi ser. Får man skader i dette området kan det føre til visuell agnosi, som vil si at man har problemer med å forstå det man ser.
Oppsummering (synssansen)
Signalet fra øynene behandles altså fra den primære visuelle cortex og videre utover langs de nevrale banene hvor nevronene responderer til mer og mer komplekse trekk eller kombinasjoner av grunnleggende informasjon. Det ser ut til at enkeltnevroner ikke representerer hele objekter, men at det er den samlede aktiveringen til mange nevroner som signaliserer sammensettinger av visuelle trekk, og danner grunnlaget for den komplekse visuelle opplevelsen vi har.
