ØNH

Question 1

Hva er indikasjon for behandling ved en akutt otittis media?

Answer 1

Voksne med AOM bør behandles med AB
Indikasjon for barn ved:
- Symptomvarighet >3 dager uten bedring
- Uttalte symptomer
- Mistanke om komplikasjoner
- Sekresjon fra øret, >2 dager
- Barn > 1 år
- Ørebarn
- Bilateral AOM hos barn < 2.

Question 2

Hva er en typisk sykehistorie og symptomer ved akutt otittis media?

Answer 2

Foruthående viral infeksjon (ØLI) - gir tilstopping av tuba eustaschi som disponerer for bakterieoppblomstring. (særlig pneumokokker/H.influenzae eller Gr. A strept)
Symptomer er øresmerter, feber, utilpasshet/irritabilitet (hos barn)

Question 3

Ved en klinisk undersøkelse ved mistanke om akutt otittis media, hva vil man typisk finne?

Answer 3

Klinisk undersøkelse: hovne glandler (etter ØLI)
ØNH undersøkelse:
Otoskopi viser injisert og evt. bulende trommehinne + redusert bevegelighet av trommehinnen
Kan også ha redusert hørsel.

Question 4

Hvilken AB gis ved AOM der der det er indisert?

Answer 4

Fenoksymetylpenicillin 1 g x 4 (> 40 kg)
Fenoksymetylpenicillin oral 10 mg/kg x 4 (<40 kg)

Question 5

Hva er mulige komplikasjoner ved akutt otittis media?

Answer 5

Trommehinneperforasjon
Akutt masteoditt (barn)
Labyrinitt
Facialis parese
Myringitt

Question 6

Skal man ha noe oppfølging av en akutt otittis media hos barn og evt. hvorfor?

Answer 6

JA! Etter 6-8 uker for å se etter bla sekretoisk otitt (gul/grå injisert trommehinne). Det er vanligste årsak til hørselstap hos barn.

Question 7

Hva er en sekretorisk otittis media og hva forårsaker det som regel?

Answer 7

Opphopning av mucinholdig sekret som kan gi inflammasjon i mellomøret.
Kommer typisk etter en AOM eller tubadysfunksjon

Question 8

Symptomer ved sekretorisk otitt og hvem får det typisk?

Answer 8

Dottfølelse og redusert hørsel.
Typisk barn 2-6 år, avtagende ved økende alder.

Question 9

Hvordan behandles en sekretorisk otitt?

Answer 9

Observasjon i 3-6 mnd, 80% får spontan tilheling. Henvise til ØNH for dren/vurdering hvis plagene varer i mer enn 3-4 mnd.

Question 10

Hvordan behandles en ekstern otitt?

Answer 10

De skal ikke ha systemisk antibiotika, men smertelindring, skylling og opprensing

Question 11

Hva er et kolesteatom og hvilke symptomer får pasientene med dette?

Answer 11

Akkumulering av keratin/plateepitel i mellomøret. Sitter typisk i pars flaccida og typisk pga. en retraksjonslomme.
Lite symptomer i begynnelsen, men etterhvert redusert hørsel, øresus, væsking.

Question 12

Hvordan behandles et kolesteatom?

Answer 12

Preoperativt - lokal AB + glukokortikoider
Kirurgisk fjerning ila 3-6 mnd.

Question 13

Hva er forskjellen på et mekanisk vs. sensorinevralt hørselstap?

Answer 13

Ved mekanisk - hindres lydbølgene i å nå indre øret (cochlea). Kan oppstå i ytreøregang eller mellomøret, f.eks. ørevoks, fremmedlegeme, otosklerose, otitter. Da vil benledningen være bedre enn luftledining

Ved sensorinevralt hørselstap sitter feilen i cochlea eller retrocochleart. F.eks. ved presbyacusis (“gammelmannshørsel”), støyskade (destruksjon av membraner og hårceller).

Question 14

Hvordan kan man skille mellom mekanisk og sensorinevralt hørselstap vha Weber og Rinne?

Answer 14

Weber (i panne) -
- Mekanisk - lateralisering mot syk side mens sensorinevralt lateraliserer mot frisk side.

Rinne (er normalt positiv når luftledning er bedre enn benledning.
Hvis lateralisering ved Weber og Rinne (negativ) mot samme side = mekanisk

Question 15

Hvordan kan man behandle et sensorinevralt hørselstap?

Answer 15

Cochlea implantat

Question 16

Hva er otosklerose og hva er typisk for dette ved undersøkelse av hørsel?

Answer 16

Otosklerose - nydannelse av ben i benete labyrint som gjør at stigbøylen etterhvert fikseres i det ovale vindu.
Dette gir en carheart-dyp (2000 Hz) på audiografi.

Question 17

Hva er de tre typisk symptomene ved mononukleose og hva finner du typisk ved inspeksjon?

Answer 17

Feber, smerte i svelg og hovne glandler.
Ses tonsiller med puss/belegg. Har typisk hatt smerter i 1-2 uker + petekkier i ganen

Question 18

Hvilke skåringskjema brukes for å vurdere om man skal gi AB til en pasient der man mistenker streptkokktonsilitt?

Answer 18

Centor-kriteriene:
- Halssmerter m/svelgsmerte
- Hovne fremre cervikale lymfeknuter
- Pussbelegg på tonsiller
- Feber
- Ingen andre luftveissymptomer

Question 19

Hva er en mulig komplikasjon ved bakterielle tonsilitt?

Answer 19

Peritonsillær abscess. Må dreneres av ØNH.
Eller parafaryngel eller retrofaryngeal abscess

Question 20

Hva er indikasjonene for en tonsillektomi?

Answer 20

1. > 6 tonsilitter i året eller residividerende akutt > 3 ganger per år i 2 etterfølgende år
2. Peritonsillær abscess (>2)
3. Tonsillehypertroffi med minst en av følgende: svelgevansker, søvnapne og “failure to thrive”

Question 21

Hva er den vanligste maligne krefttypen i munnhule og hva kan være en disponerende faktor?

Answer 21

Plateepitelkarsinom - HPV-infeksjon er årsak i 10-15% av tilfellene.

Question 22

Hva av normal anatomien kan typisk feiltolkes som en tumor colli?

Answer 22

Os hyoid
Tyroidea
Proc. transversus atlantis
Halsribbe
Carotis bifurkaturen

Question 23

En pasient kommer inn med en “kul” på halsen. Hvilke spesifikk “hals-ting” ønsker du å vite noe om?

Answer 23

• Varighet, endring, øm/smerter
• AT og feber?
• Endring i stemme/heshet
• Svelgevansker
• Røyking og alkohol
• B-symptomer.

Question 24

Du palperer en knute på halsen til en pasient. Hvilke funn vil styrke din mistanke om malignitet?

Answer 24

Hard, uøm, adherent, progredierende, uten tegn til inflammasjon.

Question 25

Hvilke agens vil kunne gi en kronisk lymfadenitt?

Answer 25

Mykobakterier - tb eller atypiske
Borreliose
Harepest

Question 26

Det finnes også noen medfødte tilstander som vil kunne gi hevelse på hals. Hva er disse (2 som er viktigst å kjenne til) og når kommer de typisk tilsyne?

Answer 26

Medial og lateral halscyste kommer typisk til uttrykk ved infeksjon.
Hos personer >40 år kan det være en cytisk metstase.

Question 27

Når skal man tenke at en lymfeknute kan være patologisk (metastase/lymfom)?

Answer 27

Varighet >3 uker (uten tegn til tilbakegang)
>1.5 cm ved palpasjon
Suspekte tegn - ikke akutt infeksjon, uøm og fast, adherent
OBS barn med akutt lymfadenitt og neg. CRP - Raskt voksende lymfom?

Question 28

Ved funn av malignitets suspekt tumor på hals, hva slags type cancer kan foreligge?

Answer 28

Primære neoplasier som tyroidea, spyttkjertel (adenokarsinom), lymfom, lipom, paraganglion
Malign primærtumor - fra hud, spyttkjertler (pleomorft adenom), lymfom

Question 29

Du får inn en pasient og palperer en hard, uøm kul over tyroidea som har vokst siste 6 ukene i allmennpraksis. Hva gjør du/undersøker/rekvirerer du?

Answer 29

Klinisk us - hals
Henviser til UL (privat med mindre det foreligger rødflag)
Blodprøver: TSH, fritt T4 og Kalsium

Question 30

Hva er “røde flagg” ved palpasjon av knute i tyroidea som skal føre til henvisning i pakkeforløp?

Answer 30

1. Palpabel knute +
2. > /=1 av følgende: fiksert tumor, rask tumorvekst, nyoppstått heshet, rekurrensparese, blodig hoste, nyoppstått svelge- og pustevansker, nyoppståtte smerter

• Barn <18 år med knute i skjoldbruskkjertelen
• Spesielle ultralydfunn eller spesielle celleforandringer

Question 31

Ved mistanke om neoplasme/tumor ved hevelse på hals/tyroidea. Hvilke undersøkelser vil typisk utføres?

Answer 31

UL + p-cytologi (FNAC)
Blodprøver: TSH, T4, anti-TPO,
Og evt. scintigrafi, CT, PET-CT

Question 32

Er i mottak på lokalsykehus og får inn en pasient med epistaxis, hva ønsker du å vite noe om/lab + hvilke tiltak kan du sette i gang for å redusere blødningen?

Answer 32

Tidligere sykdommer, blodfortynnende medisiner og vurdere tromboserisiko
Lab: Hb, trombocytter, ABO-screening, IV-tilgang, APTT + evt INR
Tiltak: Is på nakken, fremre tamponade med tetracain/adrenalin.

Question 33

Hos en pasient med epistaxis, når skal man ikke seponere blodfortynnende?

Answer 33

Pas med høy tromboserisiko (AF, klaffestenose/protese, tidligere DVT siste 3 mnd, PCI siste året. Leiden mutasjon.

Question 34

En pasient kommer inn med spontane residiverende neseblødninger, hvilken tilstand skal du tenke på og hvordan vil du komme diagnosen nærmere?

Answer 34

Tenker på hereditær hemorrhagisk teleangieektasi (Osler) - autosomal dominant.
3 av 4 kriterier: Noen i familien med samme tilstand (gentest), epistaksis, teleangieektasier, AV-malformasjon.

Question 35

Hva er vanligste årsak til søvnapne hos barn vs. voksne?

Answer 35

Barn: adenotonsillehypertrofi, overvekt og craniofaciale syndromer.
Voksne: Overvekt, nedsatt plass i svelg, adenoide vegetasjoner. 1/3 av pas med DM2 har behandlingskrevende OSAS.

Question 36

Hva er forskjellen på sentral og obstruktiv søvnapne, og hvordan kan man skille mellom disse vha. en undersøkelse?

Answer 36

Obstruktiv = blokk, Sentral = manglende “beskjed” om å puste.
Man kan se på thoraxbevegelse sammenholdt med fall i SpO2. Ved sentral vil det ikke foreligge bevegelse.

Question 37

Hva er diagnostiske kriterier for at man skal kalle det en OSAS?

Answer 37

Minst 5 obstruktive apne/hypopne per time søvn som varer i mer enn 10 sek med hyppige vekkingsrespons.
+ trøtt/søvnig på dagtid.

Question 38

Hvordan behandles en søvnapne?

Answer 38

Konservativ behandling: Vekttap, reduksjon av alkohol og sederende midler.
Mekanisk behandling: CPAP

Question 39

En pasient kommer til deg som fastlege med 5 dagers sykehistorie med ansiktsmerte, tykt nesesekret og tetthet. Hvilken tilstand tenker du på og hvordan vil du behandle?

Answer 39

Akutt sinusitt/rhinitt. Er som regel viral og behandles i utgangspunktet med smertelindring, slimhinneavsellende dråper og saltvannskylling. Evt. kortikosteroid nesespray (inntil 14d)
Antibiotika (pencillin) hvis:
- Vent-og-se resept ved moderate symptomer > 7 dager (kan hentes ut etter 3-5 dager)

Question 40

Et barn kommer med spørsmål om sinusitt. Du mistenker etmoidalsinusitt, hva gjør du og hva er det man er redd for?

Answer 40

Skal legges inn som Ø-hjelp på sykehus pga. spredning fra etmoidalsinus til orbita → Rødt og kraftige smerter.
Pga. behov for akutt AB iv.

Question 41

Hvordan bør man behandle en allergisk rhinitt hos barn vs. voksne?

Answer 41

Det kommer typisk sesongbasert/eksponering av agens. Unngå allergener.
Barn: ikke-sederende antihistaminer.
Voksne: intranasale steroider + po. antihistamin
+ evt kortvarigbruk av slimhinneavsvellende.

Question 42

Hva kan være årsaker til akutt vs. kronisk svimmelhet?

Answer 42

Akutt: BPPV, vestibularisnevritt, cerebralt infarmt, panikkangst, labyrinitt
Kronisk: Acusticusnevrinom/schwannom, psykogent, synsfortyrrelse, mal de debarqement.

Question 43

Du får inn pasient med debut av svimmelhet, hva lurer du og hva gir det deg mtp differensial diagnostikk?

Answer 43

Debut, forløp og karakter (nautisk, rotatorisk), konstant/anfallsvis,
Ledsagende symptomer