Norrøn litteratur Flashcards
Perioder i tidlig skriftkultur
ca. 0: fellesgermansk
200. e.kr: urnordisk (runer, stein)
800-1350: norrønt
Fellestrekk germansk (vers)diktning
Stavrim
Stavrim
(Bok)stavrim: Framheving av betydningsfulle ord gjennom alliterasjon. Lydlikhet fremhever trykksterke stavelser.
Alliterasjon
lydlikhet
Norrøn diktning: generelle trekk
Nye former erstatter tradisjonelle germanske
Spenningsforhold mellom det hedenske og det kristne
Form vs kosmologi
Norrøn diktning: kronologi
fram til 1100: muntlig tid
1100-1300: tidlig skriftlig tid
1300-1500: sein middelalder
Norrøn diktekunst: hovedtyper
Eddadiktning
Skaldediktning
Sagaer
Den eldre edda: innhold
Gudedikt Skapelsesberetninger Heltedikt Antologi Hovedsaklig førkristen
Den eldre edda: kilder
Codex Regius ca. 1270
Hauksbok rundt 1300
Når skjedde kristningen av Norge?
Gradvis prosess som kulminerer på 1000-tallet
Eddadikt: metrikk
Fornyrdislag
Ljodaháttr
Fornyrdislag
Kortlinje
Langlinje
Fornyrdislag
Strofisk enhet der fire stavrimsekvenser - hver med fire trykktunge posisjoner - grupperes til en høyere enhet.
Kortlinje
Langlinje
Langlinje
To kortlinjer bundet sammen med stavrim.
Langlinje
To kortlinjer bundet sammen med stavrim. Topp 1 eller 22 kan ha rim, topp 3 (hovedstaven skal alltid ha rim)
Ljodaháttr
To kortlinjer av samme oppbygning aom fornyrdislag blir etterfulgt av en full-linje.
Vanlig å kombinere to Ljodaháttr-enheter til en 6-linjers enhet med en egen indre struktur: kontrast mellom første og andre halvdel.
Full-linje
To eller tre trykktunge stavelser sammenbundet av stavrim, uten sammenheng med stavrimene i kortlinjene.
Islendingesagaen: Undersjangre
Skaldesagaer
Ættesagaer
Bygdesagaer (kollektivsoger)
Fredløysingssagaer
Islendingesagaen: Narrasjon - narrativ
Krønike + referat + scenisk fremstilling
Islendingesagaen: Narrasjon - knapp stil
Alt som ikke er sentralt for handlingen utelates
Islendingesagaen: Narrasjon - stedsavhengig
Handling ofte avhengig av sted: transportscener er sjeldne
Islendingesagaen: Narrasjon - orden
Synkron fortelling. Strengt kronologisk. Kausalt.
Islendingesagaen: Narrasjon - varighet
Temposkifter - kjappe referat og langsomme scener. Handlingstid og fortalt tid sammenfaller i scenene: Isokroni vs. anisokroni.
isokroni
Samsvar mellom fortalt tid og faktisk tid
anisokroni
Ikke samsvar mellom fortalt tid og faktisk tid
Islendingesagaen fortellersituasjon
Anonym 3. pers. forteller Fremstår objektiv Handling forankret til bestemt tid og sted Forteller om fortidige hendelser Ikke allvitende - hendelser har "vitner" Unngår å uttale seg om det indre Skiftende perspektivbærere
Islendingesagaen: Knapp og effektiv stil
Underdrivelser
Enkeltstående sentrale replikker - aforistiske onelinere
Friprosa vs. bokprosa
Muntlig vs skriftlig utgangspunkt
Friprosa vs. bokprosa
Muntlig vs skriftlig utgangspunkt
Samtidssagaer
Nedskrevet forholdsvis kort tid etter hendelsene de beskriver.
Foregår etter at kristendommen er etabler, 1100-1300.
Sagatidssagaer/islendingesagaer
Foregår i perioden mellom 870 og kristningen av Island, ca. 1000/1030, flest 930-1030.
Foretrukket siden realismens fremvekst.
Fornaldersagaer
Heroiske beretninger om helter fra forhistorien.
Handling foregår før Island ble bebodd (m.a.o. andre steder)
Foretrukket av 1800-tallets (nasjonal)romantikere.
Islendingesagaen: Hovedtyper
Fornaldersagaer (før 870)
Sagatidssagaer (870-1030)
Samtidssagaer (1100-1300)
Islendingesagaen: språk
Nedtegnet på norrønt
Islendingesagaen: Overlevering
ca. 30 overlevert
Vekslende format og kvalitet. Noen med karakter av bestillingsverk.
Islendingesagaen: Kronologi
Kronologien mellom sagaene er ukjent
Islendingesagaen: Forfattere
Ingen kjente forfattere. Avansert komposisjon og mestring av litterære konvensjoner peker mot skolerte/beleste opphavsmenn.
Islendingesagaen som nasjonale “epos”
Skildrer grunnlegging av et samfunn
Skaldediktning: forfatter
navngitte, ikke anonyme
Skaldediktning: Form
Lausviser
Dråpa
Flokk
Lausviser
Korte
Dråpa
Det gjeveste. Lange strofer med logisk sammenheng i en dikterisk enhet. Innslag av stev eller omkved.
Flokk
Løsere sammensatte strofer enn dråpa.
Mangler stev.
Skaldediktning: Versteknisk
Samme prinsipp som Edda-diktningen, men mer avanserte formelementer (f. eks dróttkvætt).
Skaldediktning: Rimsystem
Skothending
Adalhending
Skaldediktning: Billedspråk
Kenninger
Heiti