Folkediktning Flashcards

1
Q

Folkediktning: Definisjon

A

Muntlig tradert diktning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Folkloristikk vs nordistikk

A

Aktivitet vs antikvitet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Muntlig tradert diktning: Generelle trekk

A
Fortellersituasjonen
Fortelleren meddikter
Innsamleren meddikter
Formeldiktning
Fantastiske trekk og folketro
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Innsamleren som meddikter

A

Dannelseskrav
Rammerfortellinger
Episke prinsipper
Restituering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Formeldiktning

A

Gjentakelser
Handlingsmønstre
Typetegning
konvensjoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Folkediktning er både … og …

A

Aktivitet og antikvitet
Høykulturell og folkelig
Skriftlig og muntlig
Individuell og kollektiv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Tidsavgrensning: Datering/trad. narrativ

A

Norrøn tid: noen spor
Middelalder: glansperiode (1200->)
1600-t: Forfallsperiode
1800-t: Ny glansperiode

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Romantikkens folkeideologi

A

Herders ideer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Vitenskapelig innsamling og studier av folkediktning: forutsetninger

A

Romantikkens vekt på det primitive/eksotiske
Romantikkens vekt på det naturmytiske
Dyrking av nasjonal kultur
Fremveksten av borgerskap og liberalismen
Relativt primitiv bondestand

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Stev: Generelle trekk

A

To typer: Gammelstev og nystev
Firelinjede enstrofinger uten omkved
Ofte todelt
Balladerim

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Gammelstev: Kjennetegn

A

Firelinjet balladestrofe, med rimfletting OaOa, der enderimet kan være uekte eller bare assonans
Versemål ofte 4+3+4+3, de lette taktslagene kan variere.
Uttrykker som regel nøytral livsvisdom.
Ofte naturskildring i de første to versene, etterfulgt av moralsk eller menneskelivsvis fortolkning i de to siste.
Observasjon etterfulgt av refleksjon
Ofte en form for parallellitet mellom verseparene.
Nærhet til ordtaket

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Nystev: Kjennetegn

A

Firelinjet balladestrofe med parrim aabb.
Fastere form enn gammelstevet
Flere stavelser (verseføtter), gjerne 4+4+4+4; også her kan antallet lette stavelser variere
Innholdsmessig bare generelle tendenser (subjektivering, estetisering).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Ballade: Generelle trekk

A
Episk sjanger med lyriske innslag
Ofte scenisk fremstilling
Fremvisende, ikke vurderende
Stiliserte personer
Tostrofet eller firestrofet, ofte med parallellstrofer.
Omkved/sleng (mellomsleng og/eller ettersleng)
Balladerim (enderim OaOa)
Fortelling veksler ofte med dialog
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Balladens opprinnelse

A

“ballada” = dans
Tradisjoner tilbake til høymiddelalderen
Tilknytning til stev = tyder på elde
Enderim og alternerende veksling tung-lett i rytmen (ulikt norrønt stavrim)
Ulike teorier og tradisjoner
1300- og 1400-t regnes som mest produktive

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Balladens forfall

A

Svekkes fra 1600- og 1700-t
- generelt forfall i muntlig kultur
- protestantismens kamp mot folketro
- instrumentalmusikk overtar dansefunksjonen
Innsamlings/redningsaksjon midt på 1800-t.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Balladetyper

A
Naturmytiske
Ridderviser
Kjempe- og trollviser
Legendeviser
Historiske viser
Skjemteviser
17
Q

Balladens formelle trekk

A

Balladestrofen er likt gammelstevet (bortsett fra omkved/sleng)
Tolinjet (med mellom- og ettersleng) eller firelinjet (med ettersleng)
Enderim i form av balladerim (OaOa), men ikke nødvendigvis fullrim (assonans nok)
Ofte alliterasjon
Som regel med omkved

18
Q

Sagntyper

A

Naturmytiske
Opphavssagn
Historiske

19
Q

Sagn: Stiltrekk

A
Historisk, ikke poetisk
Strengere i bruken av overtro
Informativt, ikke underholdning
Kortere og mer renhugget
En- eller fåepisodiske (konsentrasjon)
Ofte tragiske/tragisk slutt
Ofte knyttet til tid, sted og/eller personer
Mer allment preget av lokalmiljø
20
Q

Polygenese

A

Eventyr som speil på et samfunns utviklingsstadium

Datering etter såkalte survival-motiv

21
Q

Vandring

A

Opphav i India; en felles indoeuropeisk kulturkrets
Vandring langs handelsruter, med nomader og krigere
Loven om selvretting
Problematisk teori

22
Q

Eventyr: utbredelsesteorier

A

Vandring

Polygenese

23
Q

Eventyr: Mulig kategorisering

A
Dyreeventyr
Skjemteeventyr
"Egentlige" eventyr: legende- , novelle-, under- og antiologisk eventyr
Remseeventyr
Narrationes lubricae
24
Q

Folkeeventyret: Kjennetegn

A
Muntlig tradert prosafortelling
Selvbevisst fiksjon
Hovedperson som handlingssentrum
Stilisert persongalleri
Entydig kategorisering
God slutt
Som regel ikke moraliserende
25
Q

Eventyr: Hovedskille

A

Folkeeventyr (muntlig trad.)
Kunsteventyr (skriftlig)
Folkeeventyret kan også ha skriftlige kilder som forelegg
Populærkulturell sjanger