Nevrologi Flashcards
Forklar de ulike hjerneavsnittenes opphav embryologisk
Det oppstår en fortykkelse av ektoderm (nevralplaten) i den enden av celleskiven som senere blir hodet, som deretter bres i kaudal retning. Så dannes det en langsgående innfolding av nevralplaten, slik at det til slutt dannes et lukket rør adskilt fra ektoderm. Nevralrøret består av ulike segmenter kalt hjerneblærer, som blir til hvert sitt hjerneavsnitt. Disse foldes framover på en slik måte at de øvre delene gir opphav til storehjernen, mens de nedre blir til lillehjernen og ryggmarg.
Beskriv hjernehinnenes anatomiske oppbygning og funksjon
Dura: Den ytterste hinnen bestående av fast fibrøst bindevev, som kler innsiden av skallen. Danner folder som begrenser hjernens bevegelser.
Arachnoidea: Følger ikke hjernens overflate, men forløper rett over fordypninger
Pia: Ligger innerst mot overflaten av hjernen og ryggmargen, der den følger furene. Inneholder flere blodårer som forløper inn i hjernen.
Beskriv hjernens ventrikkelsystem og cerebrospinalvæskens sirkulasjon
Væsken produseres i sideventriklene og går over i 3. ventrikkel gjennom foramen interventriculare og videre gjennom en akvedukt til 4. ventrikkel. Herfra dreneres den ut i cisterna magna gjennom 3 hull og til subarachnoidalrommet, for så å ende i sinus sagittalis superior via granulationes arachnoidalis.
Beskriv hjernens arterielle blodforsyning
Blodforsyning av begge hemisfærer fra a. carotis interna, mens a. vertebralis hovedsakelig er ansvarlig for hjernestammen og cerebellum
A. cerebri anterior forsyner hemisfærenes mediale side og et stykke ut på konveksiteten
A. cerebri media forsyner mesteparten av hjernebarken på hemisfærenes konveksitet
A. cerebri posterior forsyner resten
Beskriv hjernens venøse drenasje
De overfladiske venene tømmes i sinus sagittalis superior, som deles og fortsetter til v. jugularis interna nedover halsen. Blodet fra hjernens dype vener samles først i v. cerebri magna, som går over i sinus rectus og tømmes i sinus sagittalis superior.
Beskriv hjernens overflate
Foldinger danner gyri og sulci
Hvilke lapper deles storehjernen inn i?
Lobus frontalis, parietalis, temporalis og occipitalis
Beskriv den motoriske og sensoriske cortex
Vindingen foran sentralfuren (gyrus precentralis) samsvarer med det motoriske området av hjernebarken. Herfra forløper pyramidebanens fibre nedover i medulla oblongata, der de krysser midtlinjen.
Vindingen bak sentralfuren (gyrus postcentralis) samsvarer med det sensoriske området av hjernebarken. Banene som leder signaler fra sanseorganer i kroppen er også krysset.
Beskriv basalganglienes oppbygning og funksjon
To adskilte deler med masse av grå substans i hemisfærene; nucleus lentiformis (putamen + globus pallidus) og caudatus. Putamen og caudatus utgjør den afferente delen, mens globus pallidus interna sender signaler ut til thalamus.
Kontrollerer bevegelser ved å motta forbindelser fra hjernebarken, særlig fra motoriske områder. I tillegg har de forbindelser med frontallappen og er dermed knyttet til kognitiv funksjon.
Beskriv oppbygningen og funksjonen til thalamus
Består av kjerner med hvit substans mellom på hver side av 3. ventrikkel
Senter for info som skal til cortex fra mer distale deler av CNS. Dette gjelder bla sanser (unntatt lukt) og enkelte motoriske impulser.
Beskriv oppbygningen og funksjonen til det limbiske system
Består bla av hippocampus og amygdala
Er ansvarlig for emosjoner som angst, hukommelse, lukt…
Hva er tractus corticospinalis?
Motorisk bane som forløper fra hjernebarken til ryggmargen og krysser midtlinjen i medulla oblongata. Kontrollerer viljestyrte bevegelser.
Hva er tractus spinothalamicus?
Sensorisk bane som forløper inn i dorsalhornet og danner synapser med andre nevroner, som krysser midtlinjen og forløper oppover på motsatt side fortil i den hvite substansen til thalamus. Leder smerte og temperatur. Avgir også kollateraler til kjerner i hjernestammen, som deltar i autonom kontroll (fx sirkulasjon og respirasjon) og ulik automatisk adferd som svar på smerte.
Beskriv hjernestammens anatomi
Lokalisert infratentorielt og danner fortsettelsen av ryggmargen, for deretter å gå over i storehjernen. Inkluderer følgende deler nedenfra: medulla oblongata, pons og mesencephalon.
Omfatter flere viktige strukturer som bla 4. ventrikkel og bakstrengkjernene, hvilket ses som 2 langsgående strukturer på hver side av baksiden til medulla oblongata.
Beskriv cerebellums anatomi
Lokalisert under tentoriet bak hjernestammen, som den er forbundet til via 3 lillehjernestilker
I bakre del er det et midte parti kalt vermis mellom de to cerebellumhemisfærene på siden
Består av et ytre lag grå substans og hvit substans innenfor, som danner arbor vitae. Overflaten er foldet i tversgående folier, der enkelte av furene mellom disse deler lillehjernen inn i lapper.
Beskriv de afferente og efferente forbindelsene mellom hjernestammen og cerebellum
Nedre lillehjernestilk fører signaler til lillehjernen fra medulla spinalis, mens midtre lillehjernestilk fører signaler fra hjernebarken via pons. Den øvre lillehjernestilken fører hovedsakelig signaler ut av lillehjernen til hjernebarkens motoriske områder.
Beskriv hovedeffekten av skader i hjernestammen og lillehjernen
Tumor i hjernestammen vil kunne påvirke hjernenervene og deres funksjon
Ved sykdomsforandringer av cerebellum opptrer symptomene på samme side som skaden er lokalisert. Hovedsakelig blir bevegelser ukoordninerte (ataksi).
Beskriv ryggmargens utstrekning
Ryggmargen er en langsgående struktur av nervevev som strekker seg fra hjernestammen på nivå med C1 og nedover i spinalkanalen
Beskriv ryggmargens tverrsnitt
Da ses en ytre del bestående av hvit substans og en del i midten med grå substans. Den grå substansen har en karakteristisk sommerfuglform. Forgrenignene i den grå substansen betegnes ventralhorn og dorsalhorn. I sentrum av den grå substansen forløper spinalkanalen. På hver side dannes en forstreng, sidestreng og bakstreng mellom furene.
Beskriv nerverøttenes anatomi
Aksoner som forløper inn og ut av ryggmargens fremre og bakre horn samles til nerverøtter, der det er en dorsal og en ventral for hvert ryggmargssegment. En dorsalrot og en ventralrot går sammen, slik at de danner en spinalnerve.
Ventralroten inneholder efferente motoriske nevroner, mens dorsalroten inneholder afferente sensoriske nevroner.
Nevn noen tilstander som kan komme av sykdom i ryggmargen
Smertetilstander som radikulopati (nerverotaffeksjon) eller myelopati (ryggmargsaffeksjon) - som kan skyldes degenerative forandringer i mellomvirvelskive (prolaps), ledd, leddbånd og ben. Dette fører til kompresjon av ryggmargen, slik at trykket kan gi inflammasjon. Symptomene varierer avhengig av hvilket nevron som affiseres.
Beskriv forløpet til tractus corticospinalis
Begynner i cellekjerner i cortex lamina V. Fortsetter nedover gjennom capsula interna, der nervebanen er lokalisert baktil. Videre i mesencephalon er pyramidebanens fibre lokalisert i crus cerebri. Herfra forløper fibrene videre til pyramidene på ventrale side av medulla oblongata. Nederst her krysser de og fortsetter videre i ryggmargens sidestreng, der nervebanen kalles tractus corticospinalis lateralis. En mindre andel av fibrene fortsetter uten å krysse, delvis i sidestrengen på samme side og delvis i forstrengen - som tractus corticospinalis ventralis. 1. ordens nevron danner til slutt synapse i ventralhornet.
Beskriv det kortikale motoriske nettverk
Det inkluderer blant annet SMA og PMA, som sender fibre til ryggmargen - slik at de deltar i pyramidebanen (samtidig som de sender efferente fibre til MI).
Også bakre parietale cortex er involvert i motorisk kontroll. Fx er den viktig for videreføring av sensorisk og visuell info til hensiktsmessige motoriske områder.
Beskriv basalganglienes to signalveier
Direkte vei: Eksitatoriske signaler fra cortex fører til disinhibisjon av de thalamocorticale nevronene. Det eksiterer thalamus fordi den mottar mindre inhibisjon fra GPi.
Indirekte vei: De GABAerge nevronene i striatum sender fibre til GPe, som sender GABAerge fibre til nucleus subthalamicus. De efferente fibrene fra nucleus subthalamicus er eksitatoriske pga glutamat og forløper til GPi. Siden nevroner i GPi hemmer thalamocorticale nevroner fører økt aktivitet i nucleus subthalamicus til økt hemming av thalamus og redusert eksitasjon av den motoriske hjernebarken.
Hvordan deles cerebellum inn?
Cerebrocerebellum som består av hemisfærene og mottar info fra cortex via pons
Spinocerebellum som består av fremre og bakre del av vermis, samt den tilgrensende intermediærsonen - som mottar fibre fra medulla spinalis
Vestibulocerebellum som består av lobus flocculonodularis, som mottar fibre fra likevektsapparatet
Hvordan deles det autonome nervesystemet inn?
Deles inn i det sympatiske, parasympatiske og enteriske nervesystem
Hvordan er det sympatiske systemet bygget opp?
Preganglionære nevroner i ryggmargen, Th1-L2 i den intermediolaterale cellesøylen. Disse går over i spinalnerver og følger disse, for deretter å danne synapse med de utbredte postganglionære nevronene relativt nær CNS i ganglier. Preganglionære fibre som skal påvirke indre organer og forløper uavbrutt gjennom grensestrengen danner egne nerver kalt nn. splanchnici, som ender i prevertebrale ganglier på forsiden av virvelsøylen.
Hvordan er det parasympatiske systemet bygget opp?
Preganglionære nevroner i hjernestammen eller ryggmargen, S2-S4. Postganglionære nevroner er nær endeorganet.
Mer begrenset utbredelse enn det sympatiske system
Hva er det enteriske system?
System i og ved fordøyelseskanalen - som regulerer tarmperistaltikk, blodkar i tarmveggen, sekresjon og absorpsjon i slimhinnen
Består av 2 nerveplexus; det myenteriske ytterst mellom de to ytre lagene av glatt muskulatur som er viktig for motilitet, samt et submukøst som er viktig for sekresjon
Hvordan ledes sensoriske impulser fra indre organer?
Perifere utløpere med Adelta- og C-fibre med frie nerveender følger sympatiske og parasympatiske nerver frem til ryggmargen. Sentrale utløpere går inn i dorsalhornet eller til nucleus solitarius i hjernestammen dersom fibrene følger hjernenervene.
Hva er typisk for det autonome nervesystemet?
Postganglionære nevroner lokalisert utenfor CNS bestående av tynne myeliniserte og umyeliniserte nervefibre, som innerverer nærmest alle kroppens organer
Kontakten mellom nevronene og endeorganene er mindre utviklede enn i det somatiske nervesystemet
Ulike typer nevrotransmittere med ulik postsynaptisk effekt avhengig av type reseptor
Hvilket system har størst utbredelse, det sympatiske eller parasympatiske?
Det sympatiske system
I hvilket system er det minst divergens fra pre- til postganglionære nevroner?
Det parasympatiske system
I hvilket system er de postganglionære nevronene lokalisert nær endeorganet?
Det parasympatiske system
Hva gjør sensoriske/afferente nevroner fra indre organer?
Inngår i autonome reflekser
Gir info om kroppens indre forhold til CNS
Frigjøres adrenalin fra binyremargen eller binyrebarken?
Binyremargen
Er det sympatiske eller parasympatiske nevroner som innerverer svettekjertler og hvilken nevrotransmitter benytter disse nevronene?
Sympatiske, acetylcholin
Hvor i det autonome nervesystemet frigjøres nevropeptider?
Nevropeptider kan både frigjøres fra preganglionære og postganglionære nevroner. I postganglionære nevroner kan nevropeptider være samlokalisert med andre nevrotransmittere.
Hvilke typer medikamenter benyttes for behandling av lungesykdommer? Tenk på hvilken type reseptor det er særlig mange av i lungene og som ved aktivering gir dilatasjon av luftveiene.
Selektive B2-agonister og muskarinreseptor-antagonister
Hvilken nevrotransmitter frigjøres av preganglionære nevroner?
Acetylcholin
Hvilken type potensialer får en ved binding av acetylcholin til nikotinreseptorer i autonome ganglier?
Hurtige eksitatoriske postsynaptiske potensialer
I hvilken type idrett kan betablokkere fremme prestasjon?
Skyting
Hvordan ser den affiserte siden ut hos en pasient med Horners syndrom?
Huden blir varmere og rødere på ipsilateralt halvdel av ansiktet pga vasodilatasjon. Den er samtidig tørr pga opphevet svettesekresjon. Pupillen er mindre på den syke siden pga lammelse av m. dilatator pupillae, mens øyelokket henger nedover - såkalt ptose pga lammelse av m. tarsalis.
Hvorfor kan manglende hjertefrekvensvariasjon skyldes et problem med n. vagus?
Hjertefrekvensen kan både økes og senkes via n. vagus. Økt efferent aktivitet gir redusert hjertefrekvens og redusert efferent aktivitet gir økt hjertefrekvens.
Hvorfor kan lesjoner i ryggmargen, som fx ved MS/tverrsnittslesjoner gi problemer med urinblærefunksjon - til tross for at de sakrale autonome og somatiske nervefibrene som innerverer urinveiene ikke er affisert?
Koordinasjon mellom preganglionære parasympatiske nevroner i S3-S4 og somatiske alfamotornevroner i S1-S3 avhenger av det pontine miksjonssenteret
Hva er nevroner?
Nervecelle med utløpere. Alle nevroner har et cellelegeme, kalt soma - som består av kjernen omgitt av en varierende mengde cytoplasma. Ofte er det flere forgrenede utløpere, kalt dendritter - og en lengre utløper (akson).
Hva er gliaceller?
Støtteceller i CNS som bidrar til nevronenes aktivitet. Det skilles mellom astrocytter, oligodendrocytter og mikroglia.
Hva er mikroglia?
Mindre celler med tynne utløpere og mørk kjerne. De forekommer overalt i CNS, men flesteparten i grå substans. Mikroglia aktiveres ved skade av nervevevet, der de blir fagocyterende og fungerer som antigenpresenterende celler.
Hva kjennetegner histologien i cortex cerebri?
Kortikalt hjernevev har nevroner og gliaceller, som astrocytter og oligodendrocytter - samt nevropil. Den grå substansen består av lag av vekselvise områder med pyramideceller og ikke.
Hva kjennetegner histologien i medulla spinalis?
Forhorn med motoriske celler og deres ventrale røtter ut i forstrengen i den hvite substansen. Bakhorn med sensoriske celler, samt deres dorsale røtter ut mellom bakstrengen og sidestrengen i den hvite substansen.
Hva kjennetegner histologien i cerebellum?
Kurvceller, stjerneceller og gliaceller er lokalisert i stratum moleculare - men er vanskelig å skille fra hverandre
Purkinjeceller med dendritter opp i stratum moleculare
Kornceller/internevroner i stratum granulosum. Golgiceller kan også ses i stratum granulosum.
Under disse lagene finnes hvit substans med parallelt forløpende nervefibre
Hva kjennetegner histologien i mesencephalon?
Tectum bestående av colliculus superior med tektale kjerner. Typisk for kjerneområder i CNS er enkelte større nevroner.
Akvedukten kledd med ependym og PAG omkring. Oculomotoriuskjernene er lokalisert like fortil for disse.
Tegmentumområdet med nucleus ruber
Substantia nigra med motoriske nevroner med nevromelanin
Crus cerebri på hver side av fossa interpeduncularis
Hva kjennetegner histologien i hippocampus?
Hippocampus har pyramideceller og kornceller. I gyrus parahippocampalis ses overgangen fra allocrotex/hippocampus til neocortex (cerebrum).
Hva kjennetegner histologien i sideventriklene med plexus choroideus?
Ventriklene er kledd innvendig av ependym, der cellene er kubiske. Mikrovilli ses på ependymets overflate.
I hver ventrikkel grenser ependymet til pia mater, hvor ependymet og pia sammen danner en membran kalt tela choroidea. Tela choroidea har flere kapillærer, som forløper inn i ventriklenes lumen - som plexus choroideus.
Hvilke symptomer ses i muskulatur ved “capsula interna”-lesjon på høyre side?
Ekstremitetsmuskler på venstre side og truncusmuskulatur på høyre side affiseres. De vil være skadet, men det vil ikke si at de ikke fungerer fordi vi har de bulbospinale nervebanene.
Hvilke symptomer ses i muskulatur ved ryggmarg-lesjon på venstre side?
Muskulatur på venstre side i samme nivå og nedenfor affiseres
Hvordan forløper de sensoriske signalene ved berøring på en tå?
Berøringen oppfattes i periferien. Signalene forløper inn lumbalt i ryggmargen på høyre side. Nervefibrene danner synapse i medulla oblongata og krysser midtlinjen på vei opp til thalamus.
Hvordan forløper de sensoriske signalene ved skade i en tå?
Signalene strømmer via den spinothalamiske nervebanen. Nervefibrene her danner synapse i bakhornet. Deretter forløper de opp på motsatt side hele veien opp til thalamus.
