Nervesystemet - del 1

Question 1

Hvilke to hoveddeler består nervesystemet av?

Answer 1

1) Sentralnervesystemet

2) Det perifere nervesystem

Question 2

Hvordan anlegges sentralnervesystemet under fosterstadiet?

Answer 2

Sentralnervesystemet anlegges som et hult rør.

1) Den fremre delen blir til hjernen.
- Får utposninger og utvekster som utvikler seg til de ulike delene av hjernen.
2) Den bakre delen blir til ryggmargen.
- Ryggmargen beholder den enkle rørformen.

Question 3

Hva er de ulike delene av hjernen?

Answer 3

1) Storhjernen
2) Diencefalon
3) Hjernestammen
4) Lillehjernen

Question 4

Hvilke to deler deles nervevevet i sentralnervesystemet inn i?

Answer 4

1) Grå substans

2) Hvit substans

Question 5

Hva består den grå substansen i sentralnervesystemet av?

Answer 5

• Nervecellekropper og deres korte utløpere (dendritter).

Question 6

Hva består den hvite substansen i sentralnervesystemet av?

Answer 6

• Nervecellenes lange utløpere, nervefibrer (aksoner).

Question 7

Hva består det perifere nervesystemet av?

Answer 7

En serie med nerver som går fra ryggmargen i par (spinalnerver) og hjernestammen (hjernenerver).

Question 8

Hva er nerver?

Answer 8

Bunter av nervefibrer omgitt av gliaceller og fibret bindevev.

Question 9

Hvilke tre underavdelinger deles det perifere nervesystemet inn i?

Answer 9

1) Det sensoriske systemet (som sanser påvirkninger, for eksempel temperatur, trykk, smerte).
2) Det somatisk motoriske systemet (som styrer skjelettmuskulaturen).
3) Det autonome systemet (som styrer kjertler, hjertet og glatt muskulatur).

• Hvert av disse systemene er nært knyttet sammen i bestemte nervebaner og områder inne i sentralnervesystemet.

Question 10

Hvilke underdeler deles det autonome systemet inn i?

Answer 10

1) Det sympatiske nervesystemet

2) Det parasympatiske nervesystemet

Question 11

Når aktiveres det sympatiske nervesystemet?

Answer 11

Ved alle former for aktivitet.

Question 12

Når aktiveres det parasympatiske nervesystemet?

Answer 12

Det parasympatiske nervesystemet er virksomt når kroppen er i hvile, når det skjer fordøyelse og oppbygging av kroppens reserver.

Question 13

Hva står alle skjelettmuskelcellene i forbindelse med?

Answer 13

En motorisk nervecelle.

Question 14

Hvordan er nervevevet bygget opp?

Answer 14

Alle skjelettmuskelcellene står i forbindelse med en motorisk nervecelle.

Cellekroppene til de motoriske nervecellene ligger i grå substans i ryggmargen eller hjernestammen og har en hovedutløper som kalles akson (nervefiber).

Aksonene er spesialiserte for å lede nerveimpulser hurtig over store avstander.

Det som vanligvis kalles nerver, er egentlig bunter av slike aksoner med spesielle støtteceller og bindevevshinner.

Støttecellene danner en isolerende kappe rundt aksonet (en myelinkjede).

Like ved muskelcellene forgreiner aksonet seg, slik at det dannes mange oppsvumlede nerveender.

Tilsvarende nerveender fra andre nerveceller ender også på nervecellenes kropp, og på mindre utløpere (dendritter) som går ut fra cellekroppen.

Forbindelsen mellom nervecellene (synapsene) er svært viktig for nervesystemets funksjon.

Question 15

Hva er gliaceller?

Answer 15

Aksoner med høy ledningshastighet ligger alltid i en skjede av myelin.
Denne skjeden er dannet av spesielle gliaceller som i det perifere nervesystemet kalles de schwanske celler.

Question 16

Hvor langt mellomrom er det mellom insnevringene i myelinskjeden langs aksonet?

Answer 16

1-2 millimeters mellomrom. (Ranvierske innsnøringer).

• Her blir aksonmembranen liggende naken i en lengde av 1-2 um.
• Disse insnevringene er viktige for impulsledningen langs aksonet.

Question 17

Hvordan foregår impulsledning i nervene?

Answer 17

• Nervecellene kan skape aksjonspotensialer (nerveimpulser) som vandrer med stor hastighet langs aksonene.
• Aksjonspotensialene kan utløses av en rekke ytre og indre forhold.
• Men nerveimpulsen utløses alltid ved at cellemembranen depolariseres til terskelverdien for å danne aksjonspotensiale.

Question 18

Hva er depolarisering?

Answer 18

En reduksjon i den negative ladningen av cellemembranens innside.

Question 19

Hvordan depolariseres cellen?

Answer 19

Membranpotensialet inne i cellen endres til positivt ladet ved at Na+ eller Ca2+ strømmer inn i cellen via spesialiserte ionekanaler.

Question 20

Hva er hvilkeverdien for membranpotensiale?

Answer 20

Cirka 70 mV.

Question 21

Hva er terskelverdien for membranpotensialet?

Answer 21

60 mV eller lavere (dvs. ned mot 0 mV).

Question 22

Hvor er det Na+ avhengige aksjonspotensialer?

Answer 22

Skjelettmuskelceller og nerveceller.
- Man skiller vanligvis mellom nerveledning i umyeliniserte og myeliniserte aksoner, selv om mekanismen for selve aksjonspotensialet er de samme.

Question 23

Hvor er det Ca2+ avhengige aksjonspotensialer?

Answer 23

1) Glatte muskelceller
2) Hjertemuskelceller
3) Flere endokrine celler
4) Cellemembraner i nerveender

Question 24

Hva kan føre til mangelfull myelinisering?

Answer 24

• Flere sykdommer fører til nedbrytning av myelinskjeden rundt aksonene i deler av ryggmargen og hjernen.
• MS (Multippel sklerose) er den vanligste av disse sykdommene.
• En rekke forskjellige miljøutgifter kan også føre til nedbrytning av myelinkskjeden. For eksempel uorganiske nlyforbindelser (tidligere brukt i bensin).
• Underernæring i oppveksten kan også forårsake mangelfull myelinisering av aksoner.

Question 25

Hva er synapser?

Answer 25

• Kontaktområder der det overføres informasjon til eller fra en nervecelle.
• Gjennom synapsene mottar nervecellen informasjon fra andre nerveceller og sanseceller, eller den sender informasjon til andre nerveceler, muskelceller og kjertelceller.
• Hjernens evne til å behandle informasjon er knyttet til synapsene.
• I menneskets nervesystem er det ikke direkte elektriske koblinger mellom cellene.
• I synapsene mellom en nervecelle og dens målcelle skjer det en kjemisk signaloverføring.
• Denne kjemiske signaloverføringen skjer ved hjelp av et transmitterstoff (kjemisk signalstoff) som diffunderer fram til målcellens membran.
• Her binder signalmolekylene seg til spesielle reseptormolekyler og påvirker reseptorstyrte ionekanaler i membranen slik at membranpotensialet endres.
• Virkningen er stimulering eller hemming av elektrisk aktivitet i mottakercellen.

Question 26

Hva er nevromuskulære synapser?

Answer 26

Synapsene mellom motoriske nerveceller og skjelettmuskelceller ligger omtrent midt på de langstrakte muskelcellene.

Èn nervecelle står i kontakt med flere muskelceller, mens den enkelte muskelcelle bare er forbundet med èn nervecelle.

Nervefiberen er myelinisert helt fram til muskelcellene, der aksonet forgrener seg og ender i flere umyeliniserte, fortykkede nerveender.

Den delen av nerveendens membran som ligger mot muskelcellen kalles den presynaptiske membranen.

Den presynaptiske membranen og muskelcellen skilles av en smal synapsespalte på 30-50 nm.

Den delen av muskelcellens membran som ligger mot synapsespalten, kalles den postsynaptiske membranen.

I nerveendene er det rikelig med små membranblærer (vesikler). Disse vesiklene inneholder transmitterstoffet som i nevromuskulære synapser er acetylcholin. Transmitterstoffet blir frigjort fra nerveenden ved eksocytose. Frigjøringene av transmitterstoff styres av konsentrasjonen av Ca2+ i nerveendens cytoplasma.

Depolariseringen av den postsynaptiske membranen vedvarer så lenge acetylcholin molekylene blir forbundet til sine reseptorer.

• Varigheten er bare noen få millisekunder fordi det i synapsespalten finnes et enzym (acetylcholinesterase) som spalter acetylcholinmolekylene. Effekten av acetylcholin avtar derfor raskt. Dette medfører at det utløses bare ett aksjonspotensial i muskelcellen for hver nerveimpuls i den motoriske nervefiberen.

Question 27

Hva er stoffer som hindrer (blokkerer) frigjøring av acetylcholin?

Answer 27

For eksempel botulinumtoksin -> botulisme -> den mest alvorlige formen for matforgiftning. Lammer skjelettmuskulaturen og respirasjonsmuklene også etterhvert, man kveles.

Question 28

Stoffer som reduserer virkningen av acetylcholin:

Answer 28

Eksempel Curare (som brukes ved kirurgi) og giften fra kobraslanger. Binder seg til acetylcholinreseptorene, men uten å åpne kanalene.

Question 29

Hva er/gjør acetylcholinesterasehemmere?

Answer 29

Hemmere som inaktiverer acetylcholinesterasen som bryter ned acetylcholin.
- Dette fører til økt varighet av depolariseringen av muskelcellen, slik at hver nerveimpuls ikke fører til ett, men mange aksjonspotensialer i muskelcellen -> kramper (noen nervegasser og insektsmidler virker slik).

Question 30

Hva skjer ved Myastenia Gravis=

Answer 30

Det dannes antistoffer mot kroppens egne acetylcholinreseptorer som derfor ødelegges og minker i antall -> muskelsvekkelse.

Question 31

Synapser mellom nerveceller:

Answer 31

• Frigjøringen av transmitterstoff skjer på samme måte som for de nevromuskulære synapser, men det er viktige forskjeller i virkemåte.
• Den enkelte nervecelle mottar synaptisk informasjon fra mange nerveceller.
• Signaloverføringen vil enten stimulere, eller hemme mottakercellen.
• En nerveimpuls som når en stimulerende synapse, fører nødvendigvis ikke til en nerveimpuls i mottakercellen.
• I nervesystemet finnes det en lang rekke forskjellige transmitterstoffer i tillegg til acetylcholin.

Question 32

Transmitterstoff som brukes på synapser mellom nerveceller:

Answer 32

• Noradrenalin, seretonin, GABA, glutamat -> lages av forskjellige aminosyrer og er viktige i sentralnervesystemet.
• Nevropeptider.
• Store molekyler som produseres i cellekroppen og må derfor transporteres til nerveendene langs aksonet.
• Endorfiner og enkefaliner, samt tyreoidearegulerende hormon (TRH) og gastrin, Cholecystokinin, og sekretin (disse virker også som hormoner).
• De samme transmitterstoffene kan fungere både i stimulerende og hemmende synapser.
  Men acetylcholin, noradrenalin og glutamat er som regel å finne i stimulerende synapser.
• Dopamin, seretonin og GABA er som regel i hemmende synapser.

Question 33

Hva er en agonist?

Answer 33

Et stoff som binder seg til en bestemt reseptor, og som virker på samme måte som det naturlige transmitterstoffet.

Question 34

Hva er en antagonist?

Answer 34

Binder seg til reseptoren, men uten å aktivere den.

- Det normale transmitterstoffet finner ikke ledige reseptorer og mister derfor sin virkning.

Question 35

Inndelingen av sentralnervesystemet:

Answer 35

• I den fremre delen av nevralrøret blir det først dannet tre utposninger som ligger etter hverandre.
• Disse er opprinnelsen til hjernens tre hovedavsnitt - forhjernen, midthjernen og bakhjernen.
• Under den videre utviklingen får den fremre delen en utposning på hver side.
• Den opprinnelige rørformete delen av midthjernen og bakhjernen beholdens i den ferdige utvokste hjernen og utgjør her hjernestammen (pons rett under lillehjernen), mens den forlengede marg (medulla oblongata) er den delen som går over i ryggmargen.
• Resten av nevralrøret blir til ryggraden (medulla spinalis).
• De to utposningene av den fremre delen av forhjernen videreutvikles til storhjernen (cerebrum), med to storhjernehalvdeler (de cerebrale hemisfærer).
• Under hemisfærene ligger diencefalon.
• Sideveggene i diencefalon kalles talamus, og under dette avsnittet ligger hypotalamus.
• Midthjernen (mesencefalon) utvikles lite under hjernens modning.
• Den forrerste delen av bakhjernen får på ryggsiden en utposning som blir til lillehjernen (cerebellum)
• Informasjonen til og fra sentralnervesystemet sendes via 31 par spinalnerver som går ut fra ryggmargen, og 12 på hjernenerver.
• Det første paret med hjernenerver er luktenervene, som forbinder nesehulen med undersiden av storhjernen.
• Det andre paret er synsnervene, som går mellom øyne og talamus.
• De øvrige 10 parene går ut fra hjernestammen.
• Inne i storhjernen er det 4 hulrom (hjerneventrikler) som står i forbindelse med hverandre og med en tynn sentralkanalan i ryggmargen.
• De to forreste hjerneventriklene kalles sideventrikler (1. og 2) og ligger i hver sin storhjernehalvdel.
• den 3 ventrikkelen ligger i diencefalon.
• Gjennom midthjernen går det en trang kanal (akvedukten).
• Denne kanalen leder til den 4 ventrikkel som ligger mellom medulla oblongata og cerebellum.
• Hvis kanalen mellom 3 og 4 ventrikkel, eller åpningene i veggen i 4 ventrikkel innsnevres, fører det til oppstuvning av cerebrospinalvæske i ventriklene.
• Dette fører til økt trykk mot nervevevet -> hjerneskade.
• Dette kalles Hydrocefalus (vannhode).
• Kan behandles operativt ved å sette in dren fra 3 eler 4 ventrikkel til høyre forkammer i hjertet.

Question 36

Hjerne- og ryggmargshinnene:

Answer 36

• Det er 3 bindevevshinner (meninger) som dekker sentralnervesystemet. Hjernehinnene går direkte over i ryggmargshinnene.
• Ytterst ligger den solide og tykke senehinnen (dura mater). Denne hinnen støtter også hjernen ved at den går inn mellom de cerebrale hemisfærene og folder seg inn i de største hjernefurene (gyri).
• Mens senehinnene er i direkte kontakt med skallens innside, er det fettrikt mellomrom (epiduralrommet) mellom innsiden av virvelkanalen og senehinnen rundt ryggmargen.
• På innsiden av senehinnen ligger den tynne spindelvevshinnen (arachnoidea), mens den aller innerste hinnen - årehinnen (pia mater) ligger tett mot overflaten til hjernen og ryggmargen.
• I subarachnoidalrommet - som er rommet mellom disse to hinnene, er det et fint nettverk av bindevevsfibrer med utspring fra arachnoidea. Dette mellomrommet er fylt med cerebrospinalvæske.

Question 37

Meningene:

Answer 37

Der senehinnen danner folder, splittes den opp i to adskilte lag, slik at det dannes store hulrom (sinuser) - som er i direkte forbindelse med venesystemet. Størsteparten av hjernens veneblod tømmes her før det går tilbake til hjertet.

Question 38

Cerebrospinalvæsken:

Answer 38

Dannes fra spesielle årehinnefolder i ventriklene ved en kombinasjon av filtrasjon av blodplasma og aktiv transport av enkelte komponenter i plasma.

• Væsken er normalt celle- og proteinfri.
• Konsentrasjonen av glukose er lavere enn i blodplasma.
• Cerebrospinalvæsken fyller også hjerneventriklene og sentralkanalen i ryggmargen.
• Gi oppdrift til det bløte hjernevevet, som “flyter” i cerebrospinalvæsken innenfor de to ytterste hinnene.
• Virker samtidig støtabsorberende.

Question 39

Blod-hjerne-barrieren:

Answer 39

• Væskemiljøene i hjernen og ryggmargen har lik sammensetning.
• Veggene i hjernens kapillærer er mindre gjennomtrengelig for stoffer enn andre steder i kroppen.
• I andre organer er det væskefylte porer mellom kapillærenes endotelceller, mens i hjernekapillærene er endotelcellene tett sammenbundet.
• Denne spesielle egenskapen ved kapillærene i sentralnervesystemet kalles blod-hjerne-barrieren.
• Beskytter nervecellene mot uheldige virkninger av variasjoner i blodets sammensetning. Spesielt endringene i K+ nivået i blodet.