Grunnleggende kjemi og biokjemi Flashcards
1
Q
Hva er stoff?
A
Alt som har masse og krever plass.
2
Q
Hva er de fleste stoffer i naturen?
A
Kjemiske forbindelser.
3
Q
Kjemiske forbindelser kan brytes ned til enklere stoffer, hva er de enkleste av disse stoffene?
A
Atomer.
4
Q
Forklar begrepet kraft:
A
Kraft er definert som evnen til å akselerere massen.
5
Q
Hva er formelen for kraft?
A
Kraft = masse x akselerasjon.
6
Q
Hva er måleenheten for masse?
A
Kg.
7
Q
Hva er måleenheten for kraft?
A
Newton (N).
8
Q
Hva er 1N?
A
Den kraften som gir en masse på 1 kg en akselerasjon på 1 m/sˆ2.
9
Q
Når utføres det et arbeid?
A
Hvis man bruker kraft for å bevege en masse.
10
Q
Hvordan definerer vi arbeidet?
A
Kraften (N) x strekningen (m) = newtonmeter (Nm).
11
Q
Hva beskriver uttrykket effekt?
A
Arbeid per tidsenhet.
12
Q
Hva er benevnelsen for effekt?
A
J/s (Watt).
13
Q
Hvordan definerer man energien til en masse?
A
Som evnen til å gjøre et arbeid.
14
Q
Hva er måleenheten for energi?
A
Den samme som for arbeid = Joule.
15
Q
Hvor mange cal er 1 J?
A
0,230 kal.
16
Q
Hva er de to hovedformene for energi?
A
1) Bevegelsesenergi (kinetisk energi)
2) Potensiell energi (stillingsenergi/lagringsenergi).
17
Q
Hvordan beveger atomene og molekylene i en masse seg?
A
De beveger seg hele tiden og bevegelsen er tilfeldige og uordnet. Hvis temperaturen øker så øker hastigheten til bevegelsen også.
18
Q
Hva kalles bevegelsesenergien til atomene og molekylene i en masse?
A
Varmeenergi.
19
Q
Hva kalles bevegelsen til de enkelte partiklene?
A
Termisk bevegelse.
20
Q
Hva er potensiell energi?
A
Den energien massen har på grunn av sin posisjon.
Potensiell energi uttrykker alltid en differanse, en energiforskjell mellom to posisjoner.
21
Q
Hva er kjemisk energi?
A
Potensiell energi som skyldes bindingene mellom atomene.
Energien i næringsstoffene er potensiell energi av denne typen.
22
Q
Hvilke partikler i atomet inngår i kjemiske reaksjoner mellom atomer?
A
Elektronene.
23
Q
Hvor mange naturlige grunnstoffer er det på jorden?
A
92.
24
Q
Hvor mange naturlige grunnstoffer er livsnødvendige for mennesket?
A
25.
25
Hvilke 4 grunnstoffer utgjør mer enn 96% av vår kroppsvekt?
1) Oksygen
2) Carbon
3) Hydrogen
4) Nitrogen
26
Hva er sporstoffer?
Livsviktige grunnstoffer som utgjør mindre enn 0,01% av kroppsvekten.
27
Hva er isotoper?
Grunnstoffer som finnes i mer enn en form.
De har forskjellig antall nøytroner i kjernen, og dette forandrer ikke elektrontallet. De må ha samme antall protoner.
Så isotoper er atomer med samme protontall, men forskjellig masssetall.
- De fleste grunnstoffer foreligger i naturen som blandinger av to eller flere isotoper.
- Mange grunnstoffer består både av stabile isotoper og ustabile isotoper.
28
Hva er spesielt med de ustabile isotopene/radioaktive?
De brytes ned spontant samtidig som det sendes ut radioaktiv stråling.
29
Hvordan bruker man radioaktive isotoper i medisinsk biokjemi?
- Analyse av blodprøver for å bestemme nivået av for eks. hormoner.
- Behandling av sykdommer, for eks. hypertyreose eller kreft i skjoldbruskkjertelen.
30
Hva bestemmer atomets volum?
Elektronskyen.
31
Hva er spesielt med elektronskallene?
Elektronskall er ulike energinivåer for elektronene. Jo lenger bort fra kjernen elektronskallet er, jo større energi har elektronene i det.
32
Hvor mange elektroner kan det innerste elektronskallet ha?
2.
33
Hva er edelgasser?
Grunnstoffer som er stabile og har 8 elektroner i det ytterste skall.
34
Hvilke elektroner bestemmer atomets kjemiske egenskaper?
- Elektronene i det ytterste skall.
Dette er fordi tiltrekningskraften mellom elektronene og kjernen er minst for de elektronene som er lengst borte fra kjernen = i det ytterste skallet.
Så disse elektronene kan lettest påvirkes av andre atomer.
35
Hvordan dannes sterke kjemiske bindinger?
Ved at elektroner avgis, opptas eller deles mellom atomene. Som regel slik at det blir 8 elektroner i det ytterste skall.
36
Hvor mange elektroner kan hydrogenatomet ha?
2.
37
Hvorfor er Karbon-atomet så viktig?
- Fordi det er grunnleggende for alt liv.
- Det finnes i store mengder og perfekt for å danne kovalente bindinger.
- Det kan dele elektroner og dermed danner det kovalente bindinger med andre C-atomer, H-atomer, N-atomer, O-atomer, F-atomer, S-atomer.
- Karbonatomet har 4 valenselektroner og trenger 8 valenselektroner for å fylle opp skallet sitt.
- Karbon er en viktig bestanddel av alle store kompliserte molekyler som finnes i levende organismer.
38
Hvordan er karbonatomet bygd opp?
- 6 protoner i kjernen.
- 4 elekroner i det ytterste skall (valenselektroner)
- 2 eletroner i det innerste skallet
39
Hva er CHNOPS?
- De grunnstoffene som utgjør mesteparten av de organiske molekylene.
- En grunnleggende enkelthet bak alt livet på jorden.
40
Hva inngår i begrepet organisk kjemi?
- Egenskapene til de molekylene som er dannet ved C-atomer, hvordan de dannes og nedbrytes kalles organisk kjemi.
41
Hva er en upolar kovalent binding?
Når et elektronpar deles mellom to atomer fra samme grunnstoff og har lik elektronegativitet.
42
Hva skjer når det skjer en binding mellom atomer med ulik elektronegativitet?
- Det gir en skjev fordeling av bindingselektronene.
| - Dette kalles polare kovalente bindinger.
43
Hva er polare kovalente bindinger?
- Binding mellom atomer med forskjellig elektronegativitet.
44
Hvorfor er H20 polart?
Fordi vann har både en positiv og en negativ side.
| - Ulike poler vil tiltrekke hverandre.
45
Hvorfor er hydrokarbonkjeder upolare?
Fordi de ikke har tilsvarende fordeling av ladninger.
46
Hva er viktig å huske på når det gjelder polare og upolare stoffer?
De frastøter hverandre.
| - Som for eksempel olje og vann.
47
Hvordan prøver atomene å oppnå 8 valenselektroner?
- Ved å danne kjemiske forbindelser.
48
Hva er en ionebinding?
Når atomene gir fra seg eller tar til seg elektroner.
49
Hva er en syre?
En syre er et stoff som kan avgi H+. (Hydrogen-ioner)
50
Hva er en base?
En base er et stoff som kan ta opp H+. (Hydrogen-ioner).
51
Hva er en buffer?
Et stoff som binder H+, når H+ stiger og som avgir H+ når H+ synker.
52
Hvorfor er vann både en syre og en base?
Fordi et H+ kan overføres fra et H20 til et annet. H20 + H2 H30+ + OH-
53
Hva er blodets PH?
7,365
54
Hva er makromolekyler?
Molekyler som danner cellenes struktur.
- I levende celler skjer det kjemiske reaksjoner der blant annet mange små organiske molekyler settes sammen til større molekyler.
- Mange av makromolekylene er svært store.
- Makromolekylene inneholder den genetiske informasjonen og katalyserer de kjemiske reaksjonene i kroppen.
55
Hva er makromolekylene i kroppen?
- Karbohydrater
- Lipider
- Proteiner
- Nukleinsyrer
56
Hvilke mindre molekyler er satt sammen til makromolekyler?
- Polymerer.
57
Hva kalles de enkelte byggesteinene for makromolekylene?
- Monomerer. (Èn del)
58
Hvor mange monomerer er makromolekylene i kroppen bygget opp av?
40-50 monomerer. (Felles for alle organismer).
59
Hva består Karbohydratene av?
- Carbon, Hydrogen, og Oksygen.
| - Små karbohydrater kalles sukker.
60
Hva kalles de enkleste karbohydratene?
- Monosakkarider.
61
Hva er disakkarider?
2 sakkarider. Sukker bygget opp av monosakkarider.
62
Hva er polysakkarider?
Mange sakkarider. Bygget opp av monosakkarider.
63
Hvilke tre grupper deles Karbohydratene inn i?
- Monosakkardier
- Disakkarider
- Polysakkarider
64
Hvor mange karbonatomer har de vanligste monosakkaridene i karbonskjelettet?
3, 5 eller 6.
65
Hvor mange karbonatomer har Glukose?
6.
66
Hvorfor er glukose viktig?
- Det er et viktig næringsstoff for cellene.
- Glukose brytes ned til CO2 og H2O i cellene og dette frigir ATP.
- Glukose er viktig som utgangspunkt for syntese av mange organiske molekyler.
67
Hvordan type karbohydrat er Glukose?
Et monosakkarid.
68
Hvilke 3 typer monosakkarid er de vanligste?
1) Glukose (Druesukker)
2) Fruktose (Fruktsukker)
3) Galaktose (Melkesukker)
69
Hva er den kjemiske formelen for Glukose?
C6H12O6
70
Hva er den kjemiske formelen for fruktose?
C6H12O6
71
Hva er den kjemiske formelen for Galaktose?
C6H12O6
72
Hva er den kjemiske formelen for Disakkarider?
C12H22O11
73
Hvilke 3 vanligste disakkarider vet du om?
1) Sukrose (rørsukker)
2) Laktose (Melkesukker)
3) Maltose (maltsukker)
74
Hva er stivelse?
Energilager i planter
75
Hva er cellulose?
Cellevegger i planter
76
Hva er glykogen?
Energilager i lever og muskler
77
Hva kan glukosemolekyler lagres og omdannes til i cellene?
Som polysakkarider i form av glykogen.
78
Cellulose er vanskelig nedbrytbart hos flercellete dyr og mennesker, hvordan kan dette brytes ned hos mennesket?
- Vi har bakterier i tykktarmen vår som til en viss grad kan bryte ned cellulose slik at vi kan nyttiggjøre oss av næringsstoffene.
79
Hva er lipider?
Fettstoffer.
| - De minste makromolekylene i kroppen.
80
Hva er triglyserider og hvordan er de sammensatt?
Den stoffgruppen som til vanlig blir kalt fett. (Vanlig fett).
- Triglyserider er sammensatt av et glyserolmolekyl og 3 fettsyremolekyler.
81
Hvordan type bindinger har lipider?
De har hovedsakelige upolare bindinger og er derfor lite løselige i vann.
82
Hvordan bindinger har en mettet fettsyre?
- Bare enkeltbindinger mellom C-atomene i skjelettet.
| - Navnet skyldes at molekylet er mettet med H-atomer.
83
Hvordan bindinger har en umettet fettsyre?
- En umettet fettsyre har èn eller flere dobbeltbindinger, slik at antallet hydrogenatomer blir mindre enn ved en mettet fettsyre.
84
Hvordan bindinger har en flerumettet fettsyre?
- To eller flere dobbeltbindinger.
85
Hva er spesielt med flerumettet fett i forskjell fra mettet fettsyre?
- Som regel flytende i romtemperatur, i motsetning fra mettet fettsyre.
86
Hva er den vanligste flerumettede fettsyren?
Omega 6
87
Hva er fosfolipider og hvordan er de bygd opp?
Fosfolipidene er det som danner midtsjiktet i cellemembranen.
- De er bygd opp nesten som fett, men har bare 2 fettsyrer bundet til glyserol, det 3 C-atomet er bundet til en fosfat-gruppe, som har negativ ladning.
- Fosfolipidene er også utgangspunkt for syntesen av signalmolekyler i kroppen.
88
Hvorfor er steroidene lite løselige i vann?
Fordi molekylene har veldig få polare bindinger.
89
Hvilke er de viktigste steroidene i kroppen?
- Kolesterol
- Hormoner
- Vitamin D
- Gallesyrer
90
Hvorfor er kolesterol viktig?
- Det er en viktig bestanddel av cellemembranen og er utgangspunkt for syntesen av de fleste andre steroidene.
91
Hvor finner vi proteinene i kroppen?
- Hud, hår, negler
- Muskler
- Hemoglobin
- Enzymer
- Hormoner
92
Hva er proteinene og hvordan er proteinene bygd opp?
- Proteinene er polymerer
| - Satt samen av opptil 20 forskjellige aminosyrer
93
Hva er proteinenes viktigste oppgave?
- Være katalysator for kjemiske reaksjoner
- Byggemateriale
- Motor for bevegelse
- Forsvar mot infeksjoner
- Signalmolekyler
- Reseptorer
- Transportmolekyler
94
Hva er enzymer?
- Spesielle proteiner som katalyserer kjemiske reaksjoner i kroppen.
- De får de kjemiske reaksjonene til å gå fortere.
95
Hva er typisk når det gjelder enzymer?
- De får de kjemiske reaksjonene til å gå fortere.
- De har høy spesifisitet.
- Hvert enzym kan gjenkjenne sitt spesielle substrat.
- Ett enzym katayserer vanligvis bare èn bestemt reaksjon.
- Spesifisiteten skyldes formen på det aktive setet, som passer nøyaktig til substratets form.
96
Hva er Nukleinsyre og hvorfor er Nukleinsyre viktig?
- Nukleinsyrene er de største makromolekylene i cellen.
| - De er viktige og unike fordi de kan lage kopier av seg selv.
97
Hvilke to hovedformer for nukleinsyrer finnes?
DNA og RNA
98
Hvor er den genetiske informasjonen lagret?
I DNA.
99
Hva er forskjellen mellom DNA og RNA?
RNA består av èn polynukleotidkjede, mens DNA består av to.
100
Hvordan er DNA og RNA bygd opp?
De består av fosfat, nitrogenbaser og sukker.
101
Hvorfor omsetter cellene våre kontinuerlig energi?
Fordi de trenger energi for å kunne leve, vokse, dele seg og utføre sine oppgaver.
102
Cellene er avhengige av energitilførsel utenfra, hvordan type energi får vi fra næringsstoffene i maten?
- Kjemisk energi.
103
Hva inneholder sluttproduktet av nedbrytning av næringsstoffene?
CO2 og H20. Inneholder mye mindre energi enn utgangsstoffene.
104
Hva skjer med energiforskjellen ved nedbrytningen av næringsstoffene?
- Ca. 60% av energiforskjellen brukes til varmeproduksjon.
| - Resten blir overført til spesielle molekyler som frakter energien dit det er behov for cellen (ATP).
105
Hva er glykolysen?
Den første kjeden av reaksjoner som bryter ned glukose.
106
Hva skjer under glykolysen?
Glukosemolekylet blir brutt ned til pyrodruesukker, som lagrer energien etter glykolysen.
- Hvis O2 er tilstede, så blir energien frigjort ved reaksjoner som foregår i mitokondriene.
- Hvis O2 ikke er tilstede, så omdannes disse molekylene til melkesyre.
107
Hva betyr aerobe forhold?
O2 til stede.
108
Hva betyr anaerobe forhold?
Uten O2 til stede.
109
Hva er sitronsyresyklus/krebs syklus?
Fortsettelsen etter glykolysen, hvor glukose blir brutt ned til pyrodruesukker -> så fortsetter sitronsyresyklusen og bryter ne pyrodruemolekylene til eddiksyre (omdannes).
- Sitronsyresyklusen foregår i mitokondriene.
- Det spaltes CO2 fra pyrodrue-molekylene, samtidig som de oksideres til eddiksyre.
- Eddiksyren blir dermed bundet til et molekyl som kalles koenzym A.
- Sluttproduktet acetyl-CoA, spiller en sentral rolle i cellenes energiomsetning.
110
Forklar de ulike leddene i sitronsyresyklus:
1) Eddiksyren fra acetyl-CoA overføres til aksaleddiksyre = sitronsyre.
2) Det gjendannes samtidig CoA, som er klar til å overføre et nytt eddiksyremolekyl til syklusen.
3) Sitronsyresyklusen fortsetter med en serie reaksjoner som ender med at oksaleddiksyre blir gjendannet.
- Etter sitronsyresyklusen foreligger alle karbonatomene i glukosemolekylet som CO2.
