Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Undervisning Anatomi og Fysiologi > Grunnleggende kjemi og biokjemi > Flashcards

Grunnleggende kjemi og biokjemi Flashcards

1
Q

Hva er stoff?

A

Alt som har masse og krever plass.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er de fleste stoffer i naturen?

A

Kjemiske forbindelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Kjemiske forbindelser kan brytes ned til enklere stoffer, hva er de enkleste av disse stoffene?

A

Atomer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Forklar begrepet kraft:

A

Kraft er definert som evnen til å akselerere massen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er formelen for kraft?

A

Kraft = masse x akselerasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er måleenheten for masse?

A

Kg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er måleenheten for kraft?

A

Newton (N).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er 1N?

A

Den kraften som gir en masse på 1 kg en akselerasjon på 1 m/sˆ2.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Når utføres det et arbeid?

A

Hvis man bruker kraft for å bevege en masse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvordan definerer vi arbeidet?

A

Kraften (N) x strekningen (m) = newtonmeter (Nm).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva beskriver uttrykket effekt?

A

Arbeid per tidsenhet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er benevnelsen for effekt?

A

J/s (Watt).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvordan definerer man energien til en masse?

A

Som evnen til å gjøre et arbeid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er måleenheten for energi?

A

Den samme som for arbeid = Joule.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvor mange cal er 1 J?

A

0,230 kal.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er de to hovedformene for energi?

A

1) Bevegelsesenergi (kinetisk energi)

2) Potensiell energi (stillingsenergi/lagringsenergi).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvordan beveger atomene og molekylene i en masse seg?

A

De beveger seg hele tiden og bevegelsen er tilfeldige og uordnet. Hvis temperaturen øker så øker hastigheten til bevegelsen også.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva kalles bevegelsesenergien til atomene og molekylene i en masse?

A

Varmeenergi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva kalles bevegelsen til de enkelte partiklene?

A

Termisk bevegelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er potensiell energi?

A

Den energien massen har på grunn av sin posisjon.

Potensiell energi uttrykker alltid en differanse, en energiforskjell mellom to posisjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er kjemisk energi?

A

Potensiell energi som skyldes bindingene mellom atomene.

Energien i næringsstoffene er potensiell energi av denne typen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvilke partikler i atomet inngår i kjemiske reaksjoner mellom atomer?

A

Elektronene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvor mange naturlige grunnstoffer er det på jorden?

A

92.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hvor mange naturlige grunnstoffer er livsnødvendige for mennesket?

A

25.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hvilke 4 grunnstoffer utgjør mer enn 96% av vår kroppsvekt?

A

1) Oksygen
2) Carbon
3) Hydrogen
4) Nitrogen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva er sporstoffer?

A

Livsviktige grunnstoffer som utgjør mindre enn 0,01% av kroppsvekten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hva er isotoper?

A

Grunnstoffer som finnes i mer enn en form.
De har forskjellig antall nøytroner i kjernen, og dette forandrer ikke elektrontallet. De må ha samme antall protoner.
Så isotoper er atomer med samme protontall, men forskjellig masssetall.
- De fleste grunnstoffer foreligger i naturen som blandinger av to eller flere isotoper.
- Mange grunnstoffer består både av stabile isotoper og ustabile isotoper.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hva er spesielt med de ustabile isotopene/radioaktive?

A

De brytes ned spontant samtidig som det sendes ut radioaktiv stråling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hvordan bruker man radioaktive isotoper i medisinsk biokjemi?

A
  • Analyse av blodprøver for å bestemme nivået av for eks. hormoner.
  • Behandling av sykdommer, for eks. hypertyreose eller kreft i skjoldbruskkjertelen.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hva bestemmer atomets volum?

A

Elektronskyen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hva er spesielt med elektronskallene?

A

Elektronskall er ulike energinivåer for elektronene. Jo lenger bort fra kjernen elektronskallet er, jo større energi har elektronene i det.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hvor mange elektroner kan det innerste elektronskallet ha?

A

2.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Hva er edelgasser?

A

Grunnstoffer som er stabile og har 8 elektroner i det ytterste skall.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Hvilke elektroner bestemmer atomets kjemiske egenskaper?

A
  • Elektronene i det ytterste skall.
    Dette er fordi tiltrekningskraften mellom elektronene og kjernen er minst for de elektronene som er lengst borte fra kjernen = i det ytterste skallet.
    Så disse elektronene kan lettest påvirkes av andre atomer.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Hvordan dannes sterke kjemiske bindinger?

A

Ved at elektroner avgis, opptas eller deles mellom atomene. Som regel slik at det blir 8 elektroner i det ytterste skall.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Hvor mange elektroner kan hydrogenatomet ha?

A

2.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Hvorfor er Karbon-atomet så viktig?

A
  • Fordi det er grunnleggende for alt liv.
  • Det finnes i store mengder og perfekt for å danne kovalente bindinger.
  • Det kan dele elektroner og dermed danner det kovalente bindinger med andre C-atomer, H-atomer, N-atomer, O-atomer, F-atomer, S-atomer.
  • Karbonatomet har 4 valenselektroner og trenger 8 valenselektroner for å fylle opp skallet sitt.
  • Karbon er en viktig bestanddel av alle store kompliserte molekyler som finnes i levende organismer.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Hvordan er karbonatomet bygd opp?

A
  • 6 protoner i kjernen.
  • 4 elekroner i det ytterste skall (valenselektroner)
  • 2 eletroner i det innerste skallet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Hva er CHNOPS?

A
  • De grunnstoffene som utgjør mesteparten av de organiske molekylene.
  • En grunnleggende enkelthet bak alt livet på jorden.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Hva inngår i begrepet organisk kjemi?

A
  • Egenskapene til de molekylene som er dannet ved C-atomer, hvordan de dannes og nedbrytes kalles organisk kjemi.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Hva er en upolar kovalent binding?

A

Når et elektronpar deles mellom to atomer fra samme grunnstoff og har lik elektronegativitet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Hva skjer når det skjer en binding mellom atomer med ulik elektronegativitet?

A
  • Det gir en skjev fordeling av bindingselektronene.

- Dette kalles polare kovalente bindinger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Hva er polare kovalente bindinger?

A
  • Binding mellom atomer med forskjellig elektronegativitet.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Hvorfor er H20 polart?

A

Fordi vann har både en positiv og en negativ side.

- Ulike poler vil tiltrekke hverandre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Hvorfor er hydrokarbonkjeder upolare?

A

Fordi de ikke har tilsvarende fordeling av ladninger.

46
Q

Hva er viktig å huske på når det gjelder polare og upolare stoffer?

A

De frastøter hverandre.

- Som for eksempel olje og vann.

47
Q

Hvordan prøver atomene å oppnå 8 valenselektroner?

A
  • Ved å danne kjemiske forbindelser.
48
Q

Hva er en ionebinding?

A

Når atomene gir fra seg eller tar til seg elektroner.

49
Q

Hva er en syre?

A

En syre er et stoff som kan avgi H+. (Hydrogen-ioner)

50
Q

Hva er en base?

A

En base er et stoff som kan ta opp H+. (Hydrogen-ioner).

51
Q

Hva er en buffer?

A

Et stoff som binder H+, når H+ stiger og som avgir H+ når H+ synker.

52
Q

Hvorfor er vann både en syre og en base?

A

Fordi et H+ kan overføres fra et H20 til et annet. H20 + H2 H30+ + OH-

53
Q

Hva er blodets PH?

A

7,365

54
Q

Hva er makromolekyler?

A

Molekyler som danner cellenes struktur.

  • I levende celler skjer det kjemiske reaksjoner der blant annet mange små organiske molekyler settes sammen til større molekyler.
  • Mange av makromolekylene er svært store.
  • Makromolekylene inneholder den genetiske informasjonen og katalyserer de kjemiske reaksjonene i kroppen.
55
Q

Hva er makromolekylene i kroppen?

A
  • Karbohydrater
  • Lipider
  • Proteiner
  • Nukleinsyrer
56
Q

Hvilke mindre molekyler er satt sammen til makromolekyler?

A
  • Polymerer.
57
Q

Hva kalles de enkelte byggesteinene for makromolekylene?

A
  • Monomerer. (Èn del)
58
Q

Hvor mange monomerer er makromolekylene i kroppen bygget opp av?

A

40-50 monomerer. (Felles for alle organismer).

59
Q

Hva består Karbohydratene av?

A
  • Carbon, Hydrogen, og Oksygen.

- Små karbohydrater kalles sukker.

60
Q

Hva kalles de enkleste karbohydratene?

A
  • Monosakkarider.
61
Q

Hva er disakkarider?

A

2 sakkarider. Sukker bygget opp av monosakkarider.

62
Q

Hva er polysakkarider?

A

Mange sakkarider. Bygget opp av monosakkarider.

63
Q

Hvilke tre grupper deles Karbohydratene inn i?

A
  • Monosakkardier
  • Disakkarider
  • Polysakkarider
64
Q

Hvor mange karbonatomer har de vanligste monosakkaridene i karbonskjelettet?

A

3, 5 eller 6.

65
Q

Hvor mange karbonatomer har Glukose?

A

6.

66
Q

Hvorfor er glukose viktig?

A
  • Det er et viktig næringsstoff for cellene.
  • Glukose brytes ned til CO2 og H2O i cellene og dette frigir ATP.
  • Glukose er viktig som utgangspunkt for syntese av mange organiske molekyler.
67
Q

Hvordan type karbohydrat er Glukose?

A

Et monosakkarid.

68
Q

Hvilke 3 typer monosakkarid er de vanligste?

A

1) Glukose (Druesukker)
2) Fruktose (Fruktsukker)
3) Galaktose (Melkesukker)

69
Q

Hva er den kjemiske formelen for Glukose?

A

C6H12O6

70
Q

Hva er den kjemiske formelen for fruktose?

A

C6H12O6

71
Q

Hva er den kjemiske formelen for Galaktose?

A

C6H12O6

72
Q

Hva er den kjemiske formelen for Disakkarider?

A

C12H22O11

73
Q

Hvilke 3 vanligste disakkarider vet du om?

A

1) Sukrose (rørsukker)
2) Laktose (Melkesukker)
3) Maltose (maltsukker)

74
Q

Hva er stivelse?

A

Energilager i planter

75
Q

Hva er cellulose?

A

Cellevegger i planter

76
Q

Hva er glykogen?

A

Energilager i lever og muskler

77
Q

Hva kan glukosemolekyler lagres og omdannes til i cellene?

A

Som polysakkarider i form av glykogen.

78
Q

Cellulose er vanskelig nedbrytbart hos flercellete dyr og mennesker, hvordan kan dette brytes ned hos mennesket?

A
  • Vi har bakterier i tykktarmen vår som til en viss grad kan bryte ned cellulose slik at vi kan nyttiggjøre oss av næringsstoffene.
79
Q

Hva er lipider?

A

Fettstoffer.

- De minste makromolekylene i kroppen.

80
Q

Hva er triglyserider og hvordan er de sammensatt?

A

Den stoffgruppen som til vanlig blir kalt fett. (Vanlig fett).
- Triglyserider er sammensatt av et glyserolmolekyl og 3 fettsyremolekyler.

81
Q

Hvordan type bindinger har lipider?

A

De har hovedsakelige upolare bindinger og er derfor lite løselige i vann.

82
Q

Hvordan bindinger har en mettet fettsyre?

A
  • Bare enkeltbindinger mellom C-atomene i skjelettet.

- Navnet skyldes at molekylet er mettet med H-atomer.

83
Q

Hvordan bindinger har en umettet fettsyre?

A
  • En umettet fettsyre har èn eller flere dobbeltbindinger, slik at antallet hydrogenatomer blir mindre enn ved en mettet fettsyre.
84
Q

Hvordan bindinger har en flerumettet fettsyre?

A
  • To eller flere dobbeltbindinger.
85
Q

Hva er spesielt med flerumettet fett i forskjell fra mettet fettsyre?

A
  • Som regel flytende i romtemperatur, i motsetning fra mettet fettsyre.
86
Q

Hva er den vanligste flerumettede fettsyren?

A

Omega 6

87
Q

Hva er fosfolipider og hvordan er de bygd opp?

A

Fosfolipidene er det som danner midtsjiktet i cellemembranen.

  • De er bygd opp nesten som fett, men har bare 2 fettsyrer bundet til glyserol, det 3 C-atomet er bundet til en fosfat-gruppe, som har negativ ladning.
  • Fosfolipidene er også utgangspunkt for syntesen av signalmolekyler i kroppen.
88
Q

Hvorfor er steroidene lite løselige i vann?

A

Fordi molekylene har veldig få polare bindinger.

89
Q

Hvilke er de viktigste steroidene i kroppen?

A
  • Kolesterol
  • Hormoner
  • Vitamin D
  • Gallesyrer
90
Q

Hvorfor er kolesterol viktig?

A
  • Det er en viktig bestanddel av cellemembranen og er utgangspunkt for syntesen av de fleste andre steroidene.
91
Q

Hvor finner vi proteinene i kroppen?

A
  • Hud, hår, negler
  • Muskler
  • Hemoglobin
  • Enzymer
  • Hormoner
92
Q

Hva er proteinene og hvordan er proteinene bygd opp?

A
  • Proteinene er polymerer

- Satt samen av opptil 20 forskjellige aminosyrer

93
Q

Hva er proteinenes viktigste oppgave?

A
  • Være katalysator for kjemiske reaksjoner
  • Byggemateriale
  • Motor for bevegelse
  • Forsvar mot infeksjoner
  • Signalmolekyler
  • Reseptorer
  • Transportmolekyler
94
Q

Hva er enzymer?

A
  • Spesielle proteiner som katalyserer kjemiske reaksjoner i kroppen.
  • De får de kjemiske reaksjonene til å gå fortere.
95
Q

Hva er typisk når det gjelder enzymer?

A
  • De får de kjemiske reaksjonene til å gå fortere.
  • De har høy spesifisitet.
  • Hvert enzym kan gjenkjenne sitt spesielle substrat.
  • Ett enzym katayserer vanligvis bare èn bestemt reaksjon.
  • Spesifisiteten skyldes formen på det aktive setet, som passer nøyaktig til substratets form.
96
Q

Hva er Nukleinsyre og hvorfor er Nukleinsyre viktig?

A
  • Nukleinsyrene er de største makromolekylene i cellen.

- De er viktige og unike fordi de kan lage kopier av seg selv.

97
Q

Hvilke to hovedformer for nukleinsyrer finnes?

A

DNA og RNA

98
Q

Hvor er den genetiske informasjonen lagret?

A

I DNA.

99
Q

Hva er forskjellen mellom DNA og RNA?

A

RNA består av èn polynukleotidkjede, mens DNA består av to.

100
Q

Hvordan er DNA og RNA bygd opp?

A

De består av fosfat, nitrogenbaser og sukker.

101
Q

Hvorfor omsetter cellene våre kontinuerlig energi?

A

Fordi de trenger energi for å kunne leve, vokse, dele seg og utføre sine oppgaver.

102
Q

Cellene er avhengige av energitilførsel utenfra, hvordan type energi får vi fra næringsstoffene i maten?

A
  • Kjemisk energi.
103
Q

Hva inneholder sluttproduktet av nedbrytning av næringsstoffene?

A

CO2 og H20. Inneholder mye mindre energi enn utgangsstoffene.

104
Q

Hva skjer med energiforskjellen ved nedbrytningen av næringsstoffene?

A
  • Ca. 60% av energiforskjellen brukes til varmeproduksjon.

- Resten blir overført til spesielle molekyler som frakter energien dit det er behov for cellen (ATP).

105
Q

Hva er glykolysen?

A

Den første kjeden av reaksjoner som bryter ned glukose.

106
Q

Hva skjer under glykolysen?

A

Glukosemolekylet blir brutt ned til pyrodruesukker, som lagrer energien etter glykolysen.

  • Hvis O2 er tilstede, så blir energien frigjort ved reaksjoner som foregår i mitokondriene.
  • Hvis O2 ikke er tilstede, så omdannes disse molekylene til melkesyre.
107
Q

Hva betyr aerobe forhold?

A

O2 til stede.

108
Q

Hva betyr anaerobe forhold?

A

Uten O2 til stede.

109
Q

Hva er sitronsyresyklus/krebs syklus?

A

Fortsettelsen etter glykolysen, hvor glukose blir brutt ned til pyrodruesukker -> så fortsetter sitronsyresyklusen og bryter ne pyrodruemolekylene til eddiksyre (omdannes).

  • Sitronsyresyklusen foregår i mitokondriene.
  • Det spaltes CO2 fra pyrodrue-molekylene, samtidig som de oksideres til eddiksyre.
  • Eddiksyren blir dermed bundet til et molekyl som kalles koenzym A.
  • Sluttproduktet acetyl-CoA, spiller en sentral rolle i cellenes energiomsetning.
110
Q

Forklar de ulike leddene i sitronsyresyklus:

A

1) Eddiksyren fra acetyl-CoA overføres til aksaleddiksyre = sitronsyre.
2) Det gjendannes samtidig CoA, som er klar til å overføre et nytt eddiksyremolekyl til syklusen.
3) Sitronsyresyklusen fortsetter med en serie reaksjoner som ender med at oksaleddiksyre blir gjendannet.
- Etter sitronsyresyklusen foreligger alle karbonatomene i glukosemolekylet som CO2.

Undervisning Anatomi og Fysiologi (4 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions