Motorikk og utvikling

Question 1

Kva er motorikk?

Answer 1

Motorikk innfattar alle funksjonane og prosessane som er med å styrer og kontrollerer våre kroppslege bevegelsar

Question 2

Kva er grovmotorikk

Answer 2

Grovmotorik er bevegelsar som i hovudsak skjer ved hjelp av dei store muskelgruppene i armane, ryggen, magen og beina.

Question 3

Kva er finmotorikk?

Answer 3

Finmotorikk er presise bevegelsar med hendene, i ansiktet og med føttene

Question 4

Kva er ontogeniske bevegelsar?

Answer 4

grunnformer som å skrive bokstavar og tal, sykle og stusse ein ball er ikkje medfødt. Dei er kalla ontogenetiske rørsler

Question 5

Kva er fylogenetiske bevegelsar?

Answer 5

• Nokon grunnformer av rørseler er medfødte. Vi kallar dei fylognetiske fordi dei er artsspesifike ekker modningsbestemte etter som dei aktiverast og førar til at me endrar den motoriske åtferdeni dei første leveåra som å krabbe, krype og gå.

Question 6

Kva fasar har me i den motoriske utviklinga?

Answer 6

-	Den motoriske utviklinga kan delast i fire fasar 
o	Refleksiv 
o	Modningsbestemt 
o	Grunnleggjande naturleg 
o	Teknisk ferdigbestemt

Question 7

Kva er kroppsbevissthet ?

Answer 7

Kroppsbevistheiten rommar endringar i nervesystemet der minner om alle kroppensdelar ligg lagra. Størrelse, avgrensningar, vekt, posisjon til resten av kroppens bevegelsar som er gjort tidlegare er ubevisst kunnskap hjernen benyttar for å planleggje nøyaktig kor stor kraft kvar einaste muskel skal bidra med for at rørsla skal bli presis og hensiktsmessig

Question 8

Kva er koordinasjon?

Answer 8

-	Koordinasjon er nerve-og muskelsystemets evne til å samordne bevegelsar, både i forhold til kvarandre og omgivnadane 
o	Balanse 
o	Rytme 
o	Reaksjon 
o	Romorientering 
o	Tilpasset kraft 
o	Auge-hand, auge-fot

Question 9

Forklar balanse

Answer 9

• Balanse : Evne til å opptretthalde likevekt i ro, i bevegelse og når underlaget er i balanse
• Likevektssansen i det indre øyre, muskel- og leddsansen, trykksansen under fotsålene og synssansen sender signal til sentralnervesystemet, som igjen sender impulser til musklane for å korigera kroppsstillinga
• Når me mistar balansen gjer me ufrivillige bevegelsar og å gjennvinne den
• Balansen er ein dynamisk prosess der kroppen heile tida er i svingar innanfor likevekstområder.
• Når me er i ro er balansen statis, når me bevegar oss er den dynamisk

Question 10

Forklar rytme

Answer 10

• Rytme er bevegelsar som gjenntas som ein veksling mellom spenning og avspenning
• Bevegelsar som gjenntas som ein veksling mellom spenning og avspenning fornemmes av sansane som bevegelsesrytme
• Hørsel, syn og muskel og leddsansen er viktig i forbindelse med rytmefølelse
• Rytmiske bevegelsar er også ein rasjonell og effektiv arbeidsmåte fordi den tillatar muskeleraturen å arbeide dynamisk i fasar med spenning og avspenning

Question 11

Forklar reaskjon

Answer 11

• Reaksjon er evna til å raskt svare på ein bevegelse på stimuli som hjernen mottat
  Reaksjonstid er den tida som går frå nervesystemet mottar stimuli til bevegelsen er i gong

Question 12

Forklar romorientering

Answer 12

• Romorientering-avpassing av hastigheit og retning på bevegelsar i forhald til rommet
• kunne bedømme avstand og retning er forutsetnad for å kunne orientere seg i forhald til rommet. (ti-trekks leik)

Question 13

Forklar tilpassa kraft

Answer 13

• Tilpassa kraft – nerve og muskelsystemets evne til å kople inn eit passe antall motoriske einingar ut frå kva som er hensiktsmessig for å skapa den bevegelsen me ønskjer
• Evna til å tilpasse krafta vi brukar, blir meir utfordra i nærmast alle bevegelsar der våre eigen kropp skal flytta eller reiskapar/gjenstandar skal handterast

Question 14

Forklar øye-hånd, øye-fot

Answer 14

• Auge.hånd og auge-fot koordinasjon styring av bevegelsar i hånda og foten ut frå det me oppfattar gjennom synssansen .
• God evne til auge-hand og auge-fot koordinasjon har barnet når det ved hjelp av synet kan utføre nøyaktige og sikre finmotoriske bevegelsar med han/fot

Question 15

Fortell om Refleksive bevegelser ?

Answer 15

• Dei medfødte bevegelsesmønstera er barnetsutgangspunkt got å orientere seg i omgivnadane, ta til seg næring og beskytte seg. Slik bevegelsar blir mindre fremtredane etter kvart som hjernen modnast og erstattar dei med meir samansatte bevegelsesmønster

Medfødte refleksar er startgrunnlaget for å kunne utvikla nervesystemet

• Nokre medfødte refleksar mistar etter kvart sin betydning, medan andre er samsansatte reflekssystem som haldningsrefleks, strekkrefleks og halsrefleks, dei har betydning for balanse, kroppshaldning og bevegelsar
• Haldningsrefleksar utløyser kroppens ubevisste arbeid mot tyngdekrafta for å halde oss oppreist. Å vere i likevekt og balanse er ein dynamisk prosess som inkluderar store delar av det sansemotoriske systemet.

Strekkrefleksane utløysast når ein muskel og dermed ein muskelspolar (sanseorganet i musklane) strekkes. (Strekkmusklane gjev stort fart på ballen)
- Toniske halsrefleksar kan merkast hos spebarn når armen på motsatt side blir bøyd når barnet litt på sida og vrir hovudet til sida

Question 16

Fortell om Modningsbestemte bevegelsar ?

Answer 16

• I den føste leveåra utviklar barnet ferdiheter som å løfte hovudet, rullerundt, krype. Dei er koder i genene våre og utviklast i takt med fysisk utvikling og modning .
• Dei modningsbaserte øvingane utviklar seg i ei bestemt rekkjefølge, først og fremst avhengig av arv og modning
• Vanlegvis omtaler me bevegelsar som å løfte hovudet, rulle, krype, sitte, stå og gå som modningsbestemte
• Barnas utvikling blir stimulert av omgivnadane
• Fellestrekk ved den motoriskeutviklinga er at barnet tidleg for kontroll over øvre og midterste dek av kroppen

Question 17

Fortel om Grunnleggjande naturlege bevegelsar

Answer 17

• Dei modningsbaserte bevgelsane er barnas medfødte bassale bevegelsemønster
• Meistring av gåfunksjonen er i milepæl i barnas utvikling. Det kan no ferdast fritt omkring og skaffa seg sansestimulering og erfaring
• Barnas behov for aktivitet, søker etter spenning og meistring av nye utfordringar er naturlege drivkrefter
• Grunnleggande naturlege bevegelsar; løpe, hoppa, hinke, kasta, fange, henge, slenge, skli, dra, skyve, løfte, bære og snurre
• Gjennom utprøving av bevegelsane blir dei stadig betre.
• Ferdigheitsutviklinga går derfor:
  o Frå enkle til samansatte bevegelsar
  o Frå å utføre ein bevegelse for seg til å gjenntaden i rytmiske serier
  o Frå like bevegelsar i ein rytmisk serie til flytande overgang til ein anna forskjellig bevegelse.

Question 18

Fortell om tekniske ferdigheter

Answer 18

• I ferdighetsrelaterte bevgelse synes det å vere mål å kunne beherske ulike teknikkar med reiskapar og kunne delta i spel og idrettsaktivitetar
• Dei tekniske ferdighetene byggjer på barnas tidlegare bevegelsesutvikling og erfaring, men ofte må grunnformen lærast ved at hjernen får tilført eit førestillingsbilete utanfrå
• Synet er viktig for ontogenetiske bevegelsar
• Dei ontogeniske bevegelsane byggjar vanlegvis på dei medfødte
• Hjernen har stor fleksibilitet når dei gjeld å kople og utvikla bevegelsemønster
• Ein lærar inn nye bevegelsesmønstre, som blir kopla saman med dei modifiserte medfødte mønstera.
• Dei tekniske bevegelsane som er innlært, gjennomgår ein kvalitetsutvikling som avspeilar prosessane i sentralnervesystemet

Question 19

Utvikling av bevegelsar og sansar 6-7 år

Answer 19

• Liten vekstspurt. Forlater den «lubbne» småbarnsforma
• Hovudet blir mindre i forhold til kroppen
• Kroppen blir meir landlemmet og hengslet
• Stort behov for å vere i bevegelse
• Nye kroppsdimensjoanar, behov for å strekje kroppen
• Bevegelsar godt utvikla, men ikkje samordna slik at ulike bevegelsar kan gjennomførast i samanheng med god flyt
• 6-7 åringar er i stand til å bruke hendene både variert og nyansert slik vaksne gjer, sjølv om han ennå ikkje har rukket å øve seg i bruken av dei allsidig
• Bruke hendene asymmetrisk-gjere forskjellige bevegelsar med høgre og venstre hand

Question 20

Utvikling av bevegelsar og sansar 7-8 år

Answer 20

• Muskelstyrken i bein og armar aukar, og saman med godt koordinerte bevegelsar slik at barnet er i stand til å hoppa høgt og kaste langt
• Auge-hand/fot er utvikla
• God romorientering
• Utfordrar seg sjølv

Question 21

Utvikling av bevegelsar og sansar 8-10 år

Answer 21

• Glad i å bevega seg
• Nysgjerrig
• Øving på teknikkar, teknikk innan sport til dømes

Question 22

Forklar hvordan breddevekst og lengdevekst skjer i skjelettet.

Answer 22

Skjelettes lengdevekst er avslutta rundt 16-18 års alderen, men utviklar seg og tilpassar seg heilt fram til biologisk modenheit rundt 20 års-alderern. Lengde veksten skjer ved forbrenning i bruskskiver når knokkelleddene(epifyseskivene), medan breidevekst skjer under beinhinna rundt knokkelen.
For å få eit robust og godt skjelett bør ein ha varierte og allsidige bevegelsar og ikkje ha einsidige og langvarige belastningar fordi då kan skjelettet bli deformert.

Question 23

Hva mener man med begrepet ”biologisk alder”?

Answer 23

Biologisk alder er alderen ut i frå utviklinga av skjelettet, dette er eit sikkert haldepunkt for kor langt barnet er komt i den fysiske veksten og modninga. Hos 25 % av alle barn er en biologiske alderen lik levealderen. Biologisk alder forteller om kroppens tilstand og yteevne ut fra aldersforandringer

Question 24

Selvorganisering

Answer 24

Selvorganisering vil si at systemet organiserer seg selv uten spesifisjon utenfra. En kan også se på kroppen som et system og slik forklare bevegelser som motorisk selvorganisering. Selvorganisering betyr ikke tilfeldig organisering, eller at vi kan se bort fra sentralnervesystemets funksjon, men bevegelsene som oppstår som følge av “constrains” det vil sei begrensningar og mulighetene som ligger innenfor kroppenssystemer og kroppen i forhold til omgielsene

Question 25

Lærin av motoriske ferdigheter ved DSA

Answer 25

Fokuserer på organismen som et helhetlig funksjonelt system. Organismen blir ut fra dette sett på som en problemløser i kontinuerlig samspill med omgivelsene, og bevegelsesløsningen kommer som et resultat av en ikke-hierarkisk selvorganisering av systemet