Morfologi

Question 1

Bøy den sterke, maskuline nominalen hest.

Answer 1

Nsg. hestr
A      hest
D      hesti
G      hests
N pl. hestar 
A      hesta
D      hestum
G      hesta

Question 2

Bøy den sterke, feminine nominalen man

Answer 2

Nsg. mǫn
A      mǫn
D      mǫn
G      manar
N pl. manar 
A      manar
D      mǫnum
G      mana

Question 3

Bøy nominalen barn

Answer 3

Nsg. barn
A      barn
D      barni
G      barns
N pl. bǫrn
A      bǫrn
D      bǫrnum
G      barna

Question 4

Bøy den svake maskuline nominalen arfi

Answer 4

Nsg. arfi
A      arfa
D      arfa
G      arfa
N pl. arfar
A      arfa
D      ǫrfum
G      arfa

Question 5

Bøy den svake feminine nominalen saga

Answer 5

Nsg. saga
A      sǫgu
D      sǫgu
G      sǫgu
N pl. sǫgur
A      sǫgur
D      sǫgum
G      sagna

Question 6

Hva kaller man de ikke-nominative kasusene?

Answer 6

Oblike

Question 7

Hva kan verb bøyes i?

Answer 7

Person (1. 2. 3. pers)
Tall (singularis, pluralis)
Tempus (presens, preteritum [finitte former]
Modus (indikativ, konjunktiv, imperativ)

Question 8

Hvordan bøyer man a-verbo for svake verb?

Answer 8

infinitiv – presens 3.p sg. – preteritum 3.p. sg – supinum

Eks: kalla – kallar – kallaði – kallat

Question 9

Hvordan bøyer man a-verbo for sterke verb?

Answer 9

infinitiv – preteritum 3.p. sg – preteritum 3.p. pl. – supinum
(vi tar gjerne med presens også, men det er strengt tatt ikke nødvendig)

Eks: krjúpa – (krýpr) – kraup – krupu - kropit

Question 10

Hvordan dannes preteritum for svake verb?

Answer 10

Apikalsuffiks