Fonologi Flashcards

0
Q

Hva innebærer vokalkvalitet?

A

Plassering: fremre/ bakre
Høyde: høy/mellomhøy/lav
Runding: runda/urunda

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
1
Q

Hva innebærer vokalkvantitet?

A

Om vokalen er kort eller lang

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvilke diftonger har man i norrønt?

A

/ei/, /ey/, /au/

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvilke vokaler kan stå i trykksterk stilling?

A

Alle vokaler, lange og korte, monoftonger og diftonger, kan stå i trykksterk stilling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvilke vokaler kan stå i trykksak stilling?

A

I trykksvak stilling finner vi bare de korte vokalene /i/, /u/ og /a/. ( omlyd-vokalene, de som er lengst unna hverandre)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva heter artikulasjonsstedene til konsonantene og hva de innebærer de?

A

Labial ( leppelyd)

Apikal (tungen heves mot overtennene, gommene, eller ganehvelvet)

Dorsal (tungen heves mot ganen eller drøvelen)

Glottal (åpningen mellom stemmebåndene)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva heter artikulasjonsmåtene til konsonantene og hva innebærer de?

A

Frikativ (en innsnevring for luftstrømmen, slik at det oppstår hørbar friksjon)

Sibilant (vislelyd)

Vibrant (språklyd som dannes ved vibrering, rulling av tungespiss eller drøvel, f.eks. r)

Lateral (Språklyd som dannes ved at luftstrømmen slipper ut på den ene eller på begge sider av tungen, f.eks. l)

Nasal (Lyd som dannes ved at luften strømmer gjennom nesen: m, n, ng)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Nevn to halvvokaler

A

/j/ og /w/

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er spesielt med halvvokalene?

A

Halvvokalene har kvalitet som en vokaler, men kan ikke bære stavelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Når er /f/ stemt, og når er den ustemt?

A

/f/ er ustemt (altså [f]) initialt og i kontakt med ustemt (som i hafs).
/f/ er stemt (altså [v]) ellers.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

/g/-fonemet har tre allofoner. Hvilke er disse, og hvordan er distribusjonen deres?

A

[g], plosiven: Brukes initialt, sammen med nasalt, og når den er lang.
[Y], den stemte frikativen (som i saga).
[x], den ustemte frikativen (som i sagt, dags): Brukes sammen med ustemt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

[ð] og [Þ] er allofoner, men med ulik skrivemåte. Hvordan er distribusjonen deres?

A

[Þ] er ustemt, og brukes initialt.
[ð] er stemt, og brukes ellers.

(Husk at unntak kan oppstå ved sammensatte ord. Om et ord som begynner med den ustemte varianten befinner seg sist i en sammensetning, vil denne fremdeles være ustemt, selv om den igrunnen ikke står initialt lengre.)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvordan er distribusjonen til [n] og [ŋ] ?

A

[ŋ] skal brukes foran g. I norrønt uttaltes /g/ her fremdeles plosivt. Altså skal både [ŋ] og /g/ høres i ord som “langr”.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly