Modul 3 Flashcards

Religion i det moderne samfunn

1
Q

Hva er religionssosiologi?

A

Sosiologi -studiet av menneskelig samhandling. -I religion, hvordan har faget endret seg i møte med det moderne

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvem er sosiologiens klassikere?

A
  • Klassikere:

○ Marx -Reduksjonisme -Opium for folket

○ Weber -Religion er sosial handling. -meningen med handlingene folk gjør. Samspill mellom samfunn og økonomi

○ Durkheim -Studiet av kollektive former for religiøs praksis
-Hvordan mening oppstår mellom sosiale aktører. Religion er hvordan samfunnet symbolsk ser på seg selv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er sosiologiens tre nivåer? (Dobbelaere)

A

Makro: Samfunnsnivå -Bånd mlm stat og kirke, religions plass i kulturliv etc.
Meso: Organisasjonsnivå -Intern sekul; Religiøse organisasjoner blir mer opptatt av livet her og nå
Mikro: Individnivå -Individers religiøse engasjement. Individualisering, bricollage etc

-Ulike metoder for å undersøke de forskjellige nivåene.
-Sosiologer er interessert i vekselvirkninger mellom de ulike nivåene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er sosialkonstruktivisme?

A

Thomas teoremet: “Det mennesket oppfatter som virkelig, blir virkelig i sine konsekvenser»
-Et perspektiv i sosiologien hvor man betrakter menneskers virkelighetsforståelse som kontinuerlig formet av opplevelser de har, situasjoner de befinner seg i og knyttet til hvem de kommuniserer med.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er sekularisering?

A

Definitivt skille mellom kirke og stat. (Institusjonell differensiering = religion blir svekket, privatisert) NB: Må kontekstualiseres, multiple sekulariseringer!

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er avfortrylling?

A

Rasjonaliseringsprosess hvor man ser for seg at religion blir svakere til fordel for det vitenskaplige verdensbilde.(Max Weber)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva består Asads kritikk av sekulariseringsbegrepet i?

A

Han mener det er etnosentrisk, evulosjonistisk og opphav til en falsk dikotomi
I stedet for fravær av religion bør vi se på konkret kontekst. Hvilke ideologier eksisterer og hvilken betydning bør de ha for posisjonen religion skal ha i samfunnet?
Ingen universell sekularisering fordi det finnes mange religionsbegrep

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvordan bidro Casanova til å kontekstualisere sekulariseringsbegrepet?

A

Hevder at tesen om at sekularisering fører til privatisering er feil. Sier heller religion blir avprivatisert, men styrker sin rolle i politikk og samfunnsliv. Viktig faktor i endringsporsesser rundt maktfaktorer. Eks fra polen, USA og Brasil
-Finnes ikke en sekularisering.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er sakralisering?

A

“Å gjøre hellig” -Religiøsitet tar nye former i dagens samf. -Større religiøst mangfold (over 800 reg trossamfunn + stor underskog av uregistrerte) (Pluralisme) Innebærer både etableringen av nye trossamf og oppblomstring av nye former for religiøsitet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er privatisering?

A

To betydninger:
* Religion spiller mindre rolle i det offentlige og finner nå sted på hjemmebane
* Religion har blitt en privatsak: Forstått som noe som angår individets indre liv; kommuniseres ikke utad, misjoneres ikke for.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er individualisering?

A
  • “Jeg er religiøs på min egen måte”
  • Autoritet: Individet selv
  • Individualisering påvirket av politikk, økonomi og juss
    *Plukk og miks religiøsitet (bricollage)
  • Finner sted i kritisk dialog med etablerte tradisjoner
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er subjektivering? (Linda Woodhead “den subjektive vending”)

A

*Man søker subjektive opplevelser av det hellige (følelser, opplevelser)
*Det å utvikle selvet sentralt
(etablerte former mister posisjon til “mindre regulerte former for religion”)
*“Føles riktig for meg”
*Spirituell, men ikke religiøs (10-20%)
* Religiøse eksperter er overflødig

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er pluralisering?

A

Større religiøs variasjon gjennom etablering av mutiple (nye) trossamfunn samt nye måter å være religiøs på. Migrasjon fra 70-tallet til nå er en sterk drivkraft.
*Nå over 850 reg trossamfunn i Norge.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er politisering (av religion)?

A

*Når en argumenterer politisk med begrunnelser fundert på religion (Abort, likekjønnet ekteskap)
* +Spm om hvilken plass religion skal ha i samfunnet (Kr dom i skolepensum, vilkår for statstøtte til trossamfunn, miljøvern ++

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva menes med “Civil Religion”?

A
  • Samfunnsreligion -noe som overstiger personlig tilhørlighet, går på patriotisme og nasjonalfølelse (Eks presidenteden)
  • Fellesreligiøs referanseramme, styrker nasjonalfølelse, integrasjon
  • Rituelle elementer i politiske seremonier, bibelen
  • Bibelen, uavhengighetserklæring og bill of rights er hellige tekster
    Helligdager: (Independence day) blanding av patriotisme og kristendom
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva menes med polarisering (og hvordan relateres det til religion i Norge)?

A

Polarisering er en skjerping av standpunkter, slik at to klart motstridende og ofte ekstreme oppfatninger får økt tyngde. I politisk sammenheng brukes polarisering om økende eller skarpere motsetninger mellom de viktigste aktørene i et politisk system

  • i følge meningsmålinger er integrasjon en sterkere trend enn polarisering.

*Polariseringsfaktorer i Norge:

  • De sterkeste polariserende kreftene ligger i majoritetssamfunnet

○ Høyrepopulistisk retorikk og politikk

○ Deler befolkningens syn på innvandring som trussel
Diskriminering av minoriteter

17
Q

Hva menes med medialisering av religion?

A
  • Folk henter i stigende grad kunnskap om religion fra mediene
    * Medielogikker (Fokus på drama, konflikt og oppmerksomhet) former for folks syn på religion.
  • Uttrykkskonkuranse - (Begrepsbruken eskalerer i takt med snøballeffekten)
18
Q

Nevn noen av polariseringens motkrefter (Hva bidrar til pluralisme?)

A
  • Kontakt: Div arenaer for dialog
  • Sosial likhet: Sosial økonomisk utvikling blant etterkommere av innvandrere ser positiv ut både på inntekt, arbeid og utdanning. Bidrar til å dempe polarisering.
19
Q

Hva menes med estetisering av religion?

A

Estetikk: Det som appelerer til sansene.

  • Mer kunst og musikk, mindre innlæring av tekster
  • Mer kroppspråk, mindre verbalspråk -Reising av hendene -engasjere kroppen.

○ Body wisdom, traumer sitter i kroppen. Holotropic Breahtwork.

  • Flere visuelle virkemidler, mindre lesning:

○ Nyere kirkebygg har en tendes til å være mer staselige

  • Mer apell til følelser, mindre tenking

○ Konfirmanter lærer færre bud og tenner flere lys

  • Flere fortellinger, færre sannhetspåstander

○ Undersøkelse av kristne barnesanger over tid

○ “Fra jeg vil ligne Daniel og jeg vil ligne Ruth”, Lydig på skolen, lydig til mor”
Til sanger om en raus og inkluderende Gud, livsutfoldelse og glede.

○ Dansetrinn og håndbevegelser

  • Mer vekt på felles opplevelser, mindre interesse for teologi og grenser mellom konfesjonisme:

EKS: Jule konserter, Johnny Cash-konsert,

20
Q

Hva menes med liberalisering?

A

Største religiøse trend i Norge.
-Lov å mene og gjøre mer
-Mer åpning for selvrealisering, mindre fokus på selvdisiplin

Gudsbilde i endring:
* Fra en streng og straffende Gud, til en kjærlig og tilgivende Gud
Gud er glad i alle barn uansett

* Færre tror på helvete og fortapelse
* Færre religiøse autoriteter snakker om helvete og fortapelse
* Vedvarende, men motvillig tro på helvete blant konservative og karismatisk kristne lite snakk om helvete. Ungdom tror i større grad på helvete (25% i 2018) på grunn av medialisering av helvete og helvetesvesner i populærkulturen?

Gradvis liberalisering:
* Mer åpenhet for likekjønnet ekteskap, kvinnelige prester, abort, alkoholinntak, spill, musikk, dans
* Mer liberalisering med nye generasjoner
* Kunnskap om flere religioner og livssyn på skolen
* Livserfaringer trumfer teologisk refleksjon kontakt erfaring med forskjellighet fører til en liberalisering
Liberalisering av storsamfunnet påvirker religiøse felleskap

21
Q

Hva menes med globalisering?

A

ofte brukt om økonomiske, politiske, materielle og kulturelle forflytninger, kontakter og påvirkninger som i moderne tid skjer i en verdensomspennende målestokk
Verden er nå global, ikke lokal (lengre)

22
Q

Hva er fundamentalisme?

A

En reaksjon mot modernitetens prosesser: Liberalisering, subjektivering, globalisering. Ofte gjennom å isolere seg Eks sekter som Jehovas vitner, Smiths venner, fundamentalistiske muslimske grupper.
Bygger på ideen om at absolutt sannhet finnes som man skal finne tilbake til gjerne gjennom bokstavtro tolkning av tradisjonens hellige tekster.

23
Q

Hva vil det si å være kjønnskritisk?

A

Å ha en kritisk tilnærming til kategorien kjønn

Religionsvitenskap har lenge vært ganske blind på kategorien kjønn. Kjønn og klasse har vært et ikketema i faget. (Var hellige tekster som studeres av menn) Nå mer sentral analytisk kategori etter kulturparadigme, og at flere religionsvitere er kvinner.

24
Q

Hva innebærer sosialkonstruktivistisk syn på kjønn?

A
  • Utfordrer det ensidige synet på kjønn som biologi
  • Kjønn er noe som skapes og oppretholdes i sosiale kulturelle settinger
  • Ulike varianter av konstruktivisme:
    Noen ser på kjønn som bare konstruert av språk og diskurs, andre ser biologiske
25
Q

Hvordan har Judith Butler bidratt til kjønnsforskning?

A

*Kjønn er performativt
*Noe man gjør snarere enn er
Røsker opp i hva kategoriene kvinne og mann betyr

Problematiserer den overordnede kategorien kjønn og oppfordrer til å performativt forstyrre kjønnskategorier

Stor påvirkning på skeiv eller queer-kjønnforskning

26
Q

Nevn noe religionspolitiske modeller:

A

Establishmentmodellen: En religion gis særstilling, samtidig som andre religioner skal motta likebehandling fra staten. Folkekirkeordningene i Norge, Sverige, Danmark varianter av denne modellen.
Seperasjonsmodellen: Klart skille mellom stat og religion. Religion skal ikke inngå i offentlige institusjoner eller rom -forbeholdt privatlivet. Eks: USA og Frankrike.
Konfesjonell modell: Ikke etablert skille mlm religion og stat. Legger til rette for en religion. De som ikke tilhører den dominerende religionen blir diskriminert. Ingen skille mellom offentlig og privat sfære. Eks Iran og Saudi.