Modernismen Flashcards
Modernismen
- Må vi forstå kunst for å synes at den er god?
- Må vi like kunst for å synes at den er god?
- Modernismen er et samlebegrep for ulike eksperimentelle kunstsyn som vokser frem i den vestlige verden i perioden fra 1890. Ny teknologi, nye medier og en ny samfunnsstruktur åpner for nye former for kunst og for nytt innhold i kunsten.
- Modernistene mente at samfunnet og menneskenes plass i verden hadde endret seg så mye at tradisjonell kunst ikke lenger kunne skildre virkeligheten.
- Virkeligheten var ikke lenger en stor fortelling om menneskenes framskritt, men mange små fortellinger om enkeltmennesker som levde kaotiske og tilsynelatende meningsløse liv styrt av tilfeldigheter.
- En holdning som var felles for modernistene var at opplevelsen av kunsten var viktigere enn forståelsen av kunsten.
- Tilskueren skal møte kunsten med følelser, intuisjon og medvirkning. Et vanlig syn i modernismen er at den meningen verket skaper hos tilskueren er minst like viktig som den meningen kunstneren har lagt i verket.
- Den franske litteraturteoretikeren Roland Barthes tar i 1968 til orde for å kutte ut forfatterbiografiene i litteraturfaget og tolke verkene utfra hva leseren får ut av møtet med teksten.
Sult
- Sult av Knut Hamsun fra 1890 er Norges første modernistiske roman.
- I hovedrollen finner vi et ukjent, navnløst menneske, fremmedgjort i den moderne byen. Handlingen er flyttet fra det ytre til det indre. Hovedpersonens tanker er det som driver handlingen. Knut Hamsuns ideal var å skildre de irrasjonelle kreftene menneskesinnet. Han ville skrive romaner uten budskap og tradisjonell moral.
- Samfunnet rundt hovedpersonen er det moderne bysamfunnet hvor man ikke kan klare seg uten penger, arbeid og kontakter.
- At hovedpersonens tanker driver handlingen kalles tankestrøm, eller stream of consciousness. Dette er et typisk trekk i modernistiske romaner.
Schwitters og Obstfelders
- «Leserens fødsel må betales med forfatterens død!»
Diktet Ursonate av Kurt Schwitters er skrevet på et språk bestående av lyder i stedet for ord. - Sigbjørn Obstfelder fra Stavanger var en av våre tidligste modernister. Han skildrer menneskelig fremmedgjorthet i møtet med det moderne bysamfunnet, blant annet i sitt mest kjente dikt «Jeg ser», hvor tematikken kan minne om de samtidige maleriene til Edvard Munch.
- Obstfelder var også særegen på den måten at han brøt med poesiens konvensjoner. Dette gjorde ham upopulær i konservative kretser.
- Sigbjørn Obstfelders dikt var preget av utrop, logiske sprang og ufullstendige setninger, men også av musikk og rytme som i diktet «Regn».
Hemingway og Fitzgerald
- Ernest Hemingway var 18 år gammel da han deltok i første verdenskrig som ambulansesjåfør. Hemingway kom fra Illinois og var oppvokst med jakt, fiske og friluftsliv. Han skulle etter hvert leve som han skrev, og var krigskorrespondent, storviltjeger og tyrefekter.
- Hemingway ville bli forfatter og i likhet med en rekke andre unge amerikanere slo han seg etter krigen ned i Paris. Europa hadde mer forståelse å tilby de unge som hadde deltatt i krigen, den såkalte «Lost Generation». Hemingway debuterte som forfatter i Paris med historier inspirert av ungdomsårene i Illinois.
- En annen representant for den tapte generasjonen var F. Scott Fitzgerald. Han beskrev fremmedgjortheten blant nyrike amerikanere i det som siden har blitt kalt «The Jazz Age».
Kafka
- Franz Kafka er sammen med Hemingway blant de aller mest innflytelsesrike forfatterne i det 20. århundre.
- Han utviklet en egen stiltone i litteraturen som beskrev ensomheten, fremmedgjortheten og maktesløsheten det moderne mennesket opplevde, på en ny måte.
- Personene i Kafkas romaner beveger seg i miljøer og landskaper som ikke er helt realistiske, men heller ikke fantasilandskaper, i steder mellom mareritt og virkelighet.
Josef K, hovedpersonen i Kafkas mest kjente verk, Prosessen, blir arrestert og tiltalt for en forbrytelse han selv ikke vet hva er. - Kafka var jøde, jevngammel med Adolf Hitler, og levde i en tid da antisemittismen vokste i Europa og forholdene for jødene ble stadig verre. De totalitære regimene både i Sovjet og Tyskland forbød Kafkas verker på 1930-tallet.
Wells og Borges
- H. G. Wells hadde noen år tidligere skrevet science fiction-romanen «Tidsmaskinen», om en vitenskapsmann som drar inn i fremtiden og finner en verden som er like brutal som Conrads Kongo, bestående av over- og undermennesker.
- Conrad og Wells var gode venner og det er ting som tyder på at en av grunnene til at Conrad skrev «Mørkets hjerte» var for å vise at den fremtidsdystopien Wells skildret allerede fantes, dypt inne i Afrikas jungel.
- Begge benyttet seg av teknologi i romanene sine. Wells av en tidsmaskin, Conrad av en liten, vedfyrt dampbåt på Kongoelva.
- Borges var det som er blitt kalt kreol, altså latinamerikaner av europeisk avstamning.
- I likhet med Hemingway og Kafka fikk Borges svært stor innflytelse på litteraturen i det 20. århundret. Verkene hans er fulle av referanser til kultur, myter, vitenskap, historie, filosofi og litteratur. Både fra virkeligheten og ting han hadde diktet opp.
- Borges skrev ingen romaner, bare essays og en rekke svært korte historier som handler om alt fra gamle arabiske filosofer og greske guder til cowboyer og gangstere. Borges utfordrer naturlovene, oftest tiden, i historiene sine. I en av de mest kjente av dem møter den gamle Borges seg selv som ung. Derfor bilde av Borges i begge ender av livet.
Joseph Conrad
Joseph Conrad kom egentlig fra Polen, men tjenestegjorde på engelske skip og på elvebåter på Kongoelva i kolonien Belgisk Kongo. Fra dette brutale og rasistiske miljøet skrev han romanen «Mørkets hjerte», om en europeers møte med det som den gang fortsatt ble kalt «det svarteste Afrika».
Når er modernismen
Modernismen 1890 til i dag.
2
Og kulturelle området har gjort at alle tidligere tiders verdensbilder i sammenligning må framstå som enkle og avgrensede.
3
Alt man har enkelte forfattere og lesere skepsis angst og pessimisme overfor samfunnsutviklingen.
Hva er og hva er årsaken til modernisme
De følte seg hjemløse og fremmedgjorte i det de opplevde som en kald og kaotisk verden der det menneskelige fikk lavere status. Denne fremtids pessimismen ble atskillig mer utbredt et stykke utpå 1900 tallet og særlig etter første verdenskrig som ble et sjokk for mange. Dette var altså resultatet av denne utviklingen som menneskene i den vestlige verden hadde trodd på så lenge! Mange kunstnere opplevde den nye livssituasjon som så radikalt forandret at det var utenkelig å skulle ta i bruk de eksisterende kunstneriske uttrykksformene til å beskrive dem. For disse kunstnerne gjaldt formelen — ny virkelighet, nytt språk! Med språk tenker vi ikke bare på verbal språket forfatterens redskap men også på bildespråket i maleri og skulptur og tonespråket i musikken. De nye formene brøt radikalt med alle gamle uttrykksformer og eksperimenterte med å utvikle nye. Disse retningene samles gjerne under betegnelsen modernisme. Modernisme betegner notatene rundt med alt fortidig fordi den forsøker å finne uttrykk for noe som mennesker tidligere historien ikke har følt og opplevd. Tidligere stil epoker og retninger har alltid fornyet eller bygd videre på fortidas kunst. Bruddet med det tradisjonelle skapte modernismen mye oppmerksomhet og skapte ofte debatt det skjedde ikke minst fordi de fleste forfatterne og kunstnerne tross alt følt at de fremdeles best kunne kommunisere i et tradisjonelt form språk bygge videre på arven fra for eksempel realisme og naturalisme. Gjennom det 20. århundret og helt fram til i dag går modernisme og tradisjonalisme som to parallell kultur strømninger. Det er spesielt i den første del av århundret at modernismen provoserer og skaper debatt. Da hender det at tradisjonalister og modernister braker sammen i strid. I sentral Europa skjer det spesielt i mellomkrigstiden og i Norge ett par tiår senere. Striden gjelder grunnleggende forskjeller i synet på hva kunst og kunstens oppgave skal være. Tradisjonalistene mener at kunst skal være begripelig at publikum skal forstå den. Maleri skal for eksempel være figurative og etterligner virkeligheten slik at vi kan gjenkjenne det de framstiller. Litteratur skal være sannsynlig og troverdig slik at vi kan tolke og forstå det utfra fornuft og logikk. Musikk skal bygge på melodi og harmoni. Dette er tradisjoner som stammer fra renessansen eller enda lengre tilbake i tid. Modernisme mener at kunstens oppgave ikke det vi allerede vet men og utfordrer oss. Vi må møte kunstverkene med følelser, intuisjon og vår egen med diktene evne. Modernistisk kunst er ofte åpen og mangetydig og overlater mye til leseren tilhørere eller tilskueren i møtet med kunstverk. Naturlig nå kan hoderistingen sjeldent vært populær. Det store publikum har alltid foretrukket de tradisjonalistiske uttrykksformene, det kan vi se på de litterære bestselgerlistene det er realistisk fortellinger nesten enerådende. I vår egen tid er det modernistiske likevel blitt mye vanligere og mer akseptert enn for eksempel i perioden fram til 1970, selv om det ennå kan oppstå heftige debatter ikke minst i forbindelse med kunstverk som skal plasseres i det offentlige rom.
Hva er postmodernisme
Postmodernismen er en blanding av det moderne og tradisjonelle Nytt og gammelt seriøst og populært. Vi kan likevel peke på et viktig fellestrekk mellom postmodernisme og modernisme trangen til å eksperimentere.
Hva er store fortellinger?
Modernitet forbinder først og fremst med den fram skrittstro og framtidsoptimisme som preget kulturen i vår del av verden gjennom mange 100 år særlig fra syttenhundretallet av og som vi nå gjerne kaller en av de store fortellingene. Store fortellinger er en betegnelse på sammenhengen og helhetlig forklaring på verden religiøse filosofiske politiske vitenskapelige som mennesker alltid har brukt til å forstå seg selv og tilværelsen. Moderniteten stor fortelling kan vi si handler om at opplysninger og fornuft er drivkraften bak menneskeligheten stadig framskritt. Det er denne store fortellingen som modernismen ikke lenger tror på I stedet for slike samlende fortellinger ser de meningsløse kaos og utover små fortellinger uten sammenligne hverandre. I tillegg innledes 1900 tallet med tanker og oppdagelser som splintrer menneskene forestillinger om på det det ytre og det indre verdensrommet : Albert Einstein viser gjennom relativitetsteorien at mye av det som er blitt betraktet som naturlover i fysikken ikke stemmer likevel. Sigmund Freud avslører gjennom psykoanalysen at tenkning og atferd blir påvirket av ubevisste og underbevisste krefter i vår egen psyke og at menneske rett og slett ikke lenger er herre i eget hus. Utover på 1900 tale følger andre sjokk opplevelser økonomiske krakk framvekst av facisime og nazisme jødeforfølgelse ny verdenskrig atom trussel og kald krig. Denne utviklingen bidrar nok etterhvert til å gjøre det modernistiske pessimistiske livsfølelsen gjenkjennelig og det modernistiske språket akseptabelt for stadig flere.
Hva er kjennetegn på modernisme?
Kjennetegn : den modernistiske romanen–opptatt av å beskrive indre tilstander, Ikke ytre handlinger, som i den tradisjonelle romanen. Kronologi blir ofte brukt opp og forfatteren eksperimenterer med forskjellige former for subjektiv synsvinkel. Noen modernistiske romanforfattere går så langt på denne veien at bøkene deres gjengir alle slags pengene og vi sammenligne tanker innfall og assosiasjoner som strømmer gjennom romanfiguren bevissthet stream of concuiusness. I disse indre monologene som kan strekke seg over flere titalls sider oppløses ofte også de vanlige reglene for setningsbygning, tegnsetting og ortografi.
Hva er modernistisk lyrikk?
Modernistisk lyrikk bryter med alle gamle normer.–det er som om selve den tradisjonelle diktformene oppbygging i strofer, rim, fast rytme, Høytidelig språk og tradisjonelle metaforer signaliserer en harmoni som hører til i de store fortellingene tid også ikke lenger kan brukes til å uttrykke den opplevelsen av verden. Modernistene åpner ikke for alle slags motiver også fra det konkrete moderne virkeligheten. Lyrikken skal ikke ringe bare for ta for seg have døden og kjærligheten og andre tradisjonelt poetiske emner. Språkbruken er frigjort fra alle regler, rytmen er fri og bildebruken ny og overraskende.