Mat og helse teoriprøve Uke 22 Flashcards

Mat og helse!

1
Q

Hygiene

A
  • Vaske hender, håret i strikk, ikke kutte kjøtt/grønnsaker på samme fjøl.
  • Viktig på grunn av smitte, trivsel, matlyst.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Borddekking

A
  • Plassering av bestikk, glass og tallerken.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Næringsstoffene

A
  • Fett (energigivende)
  • Karbohydrater (energigivende)
  • Protein (energigivende)
  • Vitaminer
  • Mineraler
  • Vann (gir ingen næring)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva måler vi energien i?

A
  • Energien måler vi i kalorier eller kilojoule (KJ).
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvordan varier energibehovet for forskjellige mennesker?

A
  • Energibehovet varierer med blant annet fysisk aktivitet, kroppsstørrelse, alder og kjønn.
  • Jo mer man beveger seg og er i aktivitet, jo mer energi trenger man.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvor finner man mest karbohydrater?

A
  • Grovbrød, korn pasta og ris.
  • Frukt, grønnsaker.
  • Kake, godteri, brus.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvor finner man mest proteiner?

A
  • Kjøtt, fisk, korn, melk, egg, ost.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvor finner man vann?

A

Ulike drikkevarer, mat.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvor finner man mest fett?

A
  • Meieriprodukter (smør, melk, ost), rødt kjøtt, kaker, chips.
  • Olje, feit fisk, tran, nøtter, lyst kjøtt.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvor finner man mest vitaminer?

A
  • Gulrot, smør
  • Brød, meieriprodukter, fisk, egg
  • Appelsin, kålrabi, potet
  • Sollys, tran, feit fisk
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvor finner man mest kalsium?

A
  • Melk, meieriprodukter, grønne grønnsaker.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvor finner man mest jern?

A
  • Leverpostei, korn, brød.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvor finner man mest jod?

A
  • Fisk, brunost, melk, egg.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvor finner man mest sink?

A
  • Kjøtt, fisk, korn, melk, skalldyr.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva betyr nøkkelhullmerkingen?

A
  • Det betyr at det er den sunneste maten i den matvaregruppen.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Nevn de 9 kostholdsrådene.

A
  1. Magre kjøttprodukter og mindre rødt kjøtt (mindre mettet fett)
  2. Bruke lette meieriprodukter (mindre mettet fett)
  3. Fisk til middag 2-3 ganger i uken (mye umettet fett i laks og ørret)
  4. Mindre sukker og salt
  5. Minst 5 porsjoner frukt/grønnsaker hver dag (mye vitaminer og fiber)
  6. Spis grove kornprodukter hver dag (brød, pasta med mye fiber)
  7. Mye aktivitet = mer met, mindre = mindre mat
  8. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin i stedet for har margarin og smør.
  9. Vann som tørstedrikk
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvordan gjøre mat sunnere? (Eks: Hamburger)

A
  • Hamburger: Fullkorns hamburgerbrød, kylling-/fiskeburger, lett dressing og mye grønnsaker.
  • Hvorfor?: grovere kornprodukter inneholder mye fiber, det er mindre mettet fett i kylling og fisk, det er mindre mettet fett i lett-dressing og det er mye vitaminer, mineraler og fiber i grønnsaker.
18
Q

Hvordan gjøre mat sunnere? (Pizza)

A
  • Pizza: grov bunn, lettere oste, kyllingkjøttdeig, grønnsaker, saus fra bunnen av med mye tomater
  • Bunn med mye fiber, kyllingkjøttdeig med lite mettet fett, grønnsaker med mye fiber og vitaminer, saus med mye tomater med vitaminer og lite salt/sukker.
19
Q

Mat og politikk
Påstand: Sunn mat er dyrere enn usunn mat.
Hvorfor tror du det er sånn? Tenk litt på det.

A
  • Dine tanker.
20
Q

Kildesortering og resirkulering

A
  • Papir, plast, matavfall, hermetikk, glass og restavfall.
21
Q

Hvordan spise mer bærekraftig?

A
  • Spis mer plantebasert, det vil si å spise mer av det som kommer rett fra jorda.
  • Spis mat som er i sesong, så får du ferskere råvarer som trenger mindre transport.
  • Spis hele dyret. Det bidrar til bedre ressursutnyttelse og mindre matsvinn.
  • Spis sjømat og villfanget fisk av bærekraftige bestander som sei, hyse, sild og torsk.
  • Spis norsk mat der du kan, og bidra til norsk matproduksjon.
  • Spis opp maten du kjøper.
22
Q

Hva betyr Debio økologisk merkingen?

A
  • At maten er produsert på en miljøvennlig metode.
23
Q

Hva betyr Fairtrade merkingen?

A
  • Merkeordning som styrker bønder og arbeidere i fattige land (bananer, kaffe, te, sukker
24
Q

Hva betyr NYT Norge merkingen?

A
  • Mat fra eget land.
25
Q

Hva betyr konservering?

A
  • Konservering betyr å behandle mat på en slik måte at den kan oppbevares og spises lenger enn om vi oppbevarer den fersk og ubehandlet.
  • Det handler altså om å ta vare på maten.
  • Hensikten med å konservere råvarer er å gjøre det vanskelig for bakterier og andre mikroorganismer å formere seg.
26
Q

Hvor tilsettes maten tilsetningsstoffer?

A
  • Bedre holdbarhet på maten
  • Finere farge
  • Bedre lukt på maten
  • Bedre smak på maten
  • Bedre konsistens på maten
27
Q

Hva betyr mattrygghet?

A
  • Mattrygghet betyr at det vi spiser og drikker, er trygt, slik at vi ikke blir syke av det.
  • Å lage trygg mat betyr at maten vi spiser ikke inneholder sykdomsfremkallende mikroorganismer, miljøgifter eller fremmedelement som gjør oss syke.
  • Blir vi syke av å spise mat, kaller vi det matforgiftning eller matinfeksjon.
28
Q

Hva slags sykdommer for man på måten man lever på, og hvorfor?

A
  • Sykdommer vi får ut i fra måten vi lever på: kreft, hjerte- og karsykdommer, fedme, diabetes 2, kols
    Hvorfor? Vi spiser mer ferdigmat (usunn mat), mye sukker, mettet fett og sitter alt for mye på rumpa.
29
Q

Hva er egentlig bærekraftig mat?

A
  • Mat på jorda man ikke bruker opp (fisk, epler, poteter, korn, bær), som varer til generasjonene etter oss, dekker dagens behov uten å ødelegge for dem som kommer etter oss.
30
Q

Hva kan vi gjøre for å ikke kaste så mye mat? Tenk over det!

A
  • Dine tanker.
31
Q

Nevn noen av de ulike metodene for å få mat til å vare lengre.

A

Salte, tørke, røyke, saft, sylte, hermetisering

32
Q

Hvorfor spise frokost?

A
  • Viktig for et stabilt blodsukker
  • Ingen frokost gir ingen økning i blodsukkeret
  • Raske karbohydrater (sukker) gir ustabilt blodsukker
  • Langsomme karbohydrater (fiber) gir et stabilt blodsukker
33
Q

Spesielle utrykk i matlaging

A
  • Smuldre = løse opp i mindre deler
  • La kjøttet trekke = kjøttet skal ikke koke, men temperaturen skal være rett under kokepunktet
  • Spe = ta litt og litt væske om gangen
  • Elte = kna/røre/jobbe med deigen
  • ss = spise skje
  • ts = t-skje
  • ml = milliliter
34
Q

Grunnsmakene

A

I munnen har vi fem grunnsmaker: søtt, surt, salt, bittertog umami.
Ordet umami kommer fra japansk og betyr «det som smaker godt». Noen beskriver umami som kjøttsmak eller buljongsmak. Når vi smaker på noe, samarbeider smakssansen med luktesansen.

35
Q

Hvordan kan man vurdere informasjon om mat og helse kritisk?

A

*Hvem er avsenderen av informasjonen?
*Hvorfor skriver avsenderen om saken?
*Hvilken dokumentasjon benyttes for å underbygge påstandene?
*Hvor gammel er teksten?
*Sjekk hva andre seriøse kilder sier om saken.
* Er teksten sensasjonspreget?
* Belyser teksten flere sider av saken, peker den på utfordringer, og diskuterer den temaet?
*Er teksten gjennomarbeidet, og er språket godt?
*Hvis en tekst bare viser til én enkelt studie, bør du tolke informasjonen mer varsomt og gjerne sjekke hva andre kilder sier.

36
Q

Hvordan forteller mat hvem vi er?

A
  • Maten forteller hvem vi er på hva vi drikker og spiser som sender ut signaler til andre om hvem vi er.
  • Det er mange faktorer som påvirker matvanene dine.
  • Mat og identitet henger blant annet sammen med hvilken familie du vokser opp i, hvilke venner du har, hvilket kjønn du er, hvor gammel du er, hvilken tid du vokser opp i, hvor du bor, og hvilken kultur du lever i.
37
Q

Hva er oppgaven til karbohydratene?

A
  • Gi oss energi
  • Gjør oss mette
  • Viktig for fordøyelsen (fiber)
38
Q

Hva er oppgaven til vitaminer?

A
  • Smører kroppsmaskineriet
  • Vannløselige (lagres ikke i kroppen):
    B og C
  • Fettløselige (lagres i kroppen): A og D
39
Q

Hva er oppgaven til fett?

A
  • Gi oss energi
  • Gi oss fettløselige vitaminer
  • Får nødvendige fettsyrer
40
Q

Hva er oppgaven til proteiner?

A
  • Byggematerialer
  • Gir oss energi
41
Q

Hva er oppgaven til mineraler?

A

Kalsium: Skjelett, tenner og muskler
Jern: Frakte O2 til cellene til røde blodlegemer
Jod: Forebygge lavt stoffskifte, forbrenning
Sink: Sunt immunforsvar

42
Q

Hva er oppgaven til vann?

A
  • Viktig for fordøyelsen
  • Frakte næringsstoffer rundt i kroppen