Måling av lys

Question 1

For EM-stråling (inkl lys) kva samangheng har vi mellom frekvens, bølgelengd og hastighet?

Answer 1

C = lambda * f
der c lysfarten (3*10^8)
lambda bølgelengd
f frekvens

Anbefaler å ha et forhold til kva et EM-spektrum er.

Question 2

Kva meinast med lysintensitet?

Answer 2

I = P/A
I intensitet
P effekt
A area

Cd (Candela) = W (watt) / m^2

Question 3

Kva sesnortyper har vi for måling av lys?

Answer 3

Fotodetektorer:
-fotokoduktiv (motstand)
- Fotovoltaisk (spenning)
- Fotodiode (straum)
- Fototranisitor (“alle)

Fotoemmisiv (begge kan vere rørbasert eller halvlederbasert):
- Fotoemmisiv diode
-Fotomultiplikator

Question 4

Kva fenomen ligg til grunn for fotodetektorer? og kva er dei fleste detektorane laga av?

Answer 4

Halvlederbasert.
Foton som treffer detektoren med rett energinivå(frekvens/bølgelengd) “river laus” foton fra valensskallet til ledningsbandet. “rett” energinivå er avgjort av materialet.

Question 5

Pyrometri og fotodetektorer baserer seg på samme fenomen. Kvifor er det ei utfordring, og korleis kan ein løyse det?

Answer 5

Temperaturen vil tilføre støy til lysmålinga.
Ein kan anten syte for konstant temperatur eller velge eit materiale som ikkje blir påverka av temperatur.

Question 6

Kva er ein fotoelektrisk sensor?og korleis kan ein bruke den?

Answer 6

Diode med stor overflate.(solcelle med signal som formål)

Fotovoltaisk: Som spenningskilde

Fotodiode: som strømkilde (negativt forspent,står motsett veg av den fotovoltaiske)

Anbefaler å sjå på kretsutforming og karakteristikk for strøm-spenning-lys.

Question 7

Kva er en fototransistor?

Answer 7

Fotodiode med innebygd forsterkning. (Fotodioden gir basestraumen)

Question 8

Kva er virkemåten til en fotoemmisiv sensor? Og kva er en fotomultiplikator? Fordeler og ulemper

Answer 8

Oppbygging: Vakuumrøyr med anode og katode. Katoden spenningssett med høg negativ spenning og belagt med fotoemmisivt materiale.

Foton treff katoden -> slår laus elektron -> anoden -> går struam = spenningsforskjell

Fotomultiplikator: Går vi dynoder (mange ledd) der fleir og fleir elektron blir rive laus -> større straum

Fordel: Veldig sensitiv
Ulempe: Komplisert mekanisk, krever stor negativ spenning