Landformer dannet av isbreer

Question 1

Hva er en isbre?

Answer 1

• En sammensetning av snø som over lengre tid har blitt pakket sammen til is.

Isbreen bever seg: Bevegelsen av ismassen nedover i terrenget er årsak til at breen former landskapet, fordi bevegelsen gjør at undersiden av breen hele tiden knuser og river løs stykker av fjellet.
- Løs materialet samles inni eller under breen og dras med videre. Der bevegelsen stopper ved brefronten legger breen fra seg løs massene. Isbreene lager på den måten både erosjonsformer i fast fjell og løs-masse-former.

Question 2

Hvordan blir en isbre til?

Answer 2

En isbre blir til når det kommer flere kalde år på rad som gjør at breen vokser. Prosessen for at en isbre skal til er at det først kommer snø, som blir pakket til firn (hardpakket snø), firn blir så til is.

Question 3

Hva er en istid, og når var siste istid slutt?

Answer 3

En istid er lengre tidsrom når temperaturen er lavere enn normalt og større områder er dekket av is. Den siste istiden i Norge var for 8500 år siden. Dagens isbreer i Norge er ca. 3000 – 4000 år gamle. På Svalbard er isen 10 år i bevegelse og 30 år stille. For om lag 8000 år siden var landet trolig helt isfritt.

Question 4

hva skjer hvis ismassene utsettes for trykk?

Answer 4

Hvis ismassene i breen fortsetter å vokse, blir de underste lagene plastiske på grunn av tyngden ovenfor.
Et plastisk stoff er hardt men formbart, og når isen i breen blir plastisk, kan hele ismassen begynne å stige nedover i terrenget. Da er det dannet en isbre.

Question 5

Hvor skjer den raskeste bevegelsen i isbreen?

Answer 5

Imidlertidig i midten av isbreen.
I selve brefronten er 1,25 meter per døgn den største hastigheten som er målt i Norge. (Engabreen i Nordland).

Question 6

Hva er breens massebalanse?

Answer 6

Forskjellen mellom snømengden som faller på breen en vinter, og hvor mye som smelter bort neste sommer.

Question 7

Nevn noen ulike typer isbreer.

Answer 7

Platåbre og Dalbre.

• Platåbre: Flere småbreer kan vokse sammen og bli til en stor ismasse som dekker et større fjellområde. Jostedalsbreen er en platåbre, og fra den går det dalbreer nedover tilstøtende daler.
• Dalbre: bre som følger en dal. Nigardsbreen og Birkdalsbreen er dalbreer.

Question 8

På hvilke måter kan en isbre erodere?

Answer 8

En isbre kan erodere på forskjellige måter: skuring og plukking.

• Skuring: Når steiner i alle størrelser er fastfrosset i bresålen og virker som skure eller slipemiddel på berggrunnen under. Slik sandkornene i sandpapir virker på treverk, sliper, skraper og skurer steinene under breen mot fjellet. Stein kan lage skuringsstriper. Erosjonskraften øker med tykkelsen på breen.
• Plukking: (Breen plukker stein og transporterer den videre). Det er ofte vann med temperatur omkring frysepunktet ved bunnen av isbreen. Dette vannet kan fryse i bergsprekker og gi frostsprengning. Stein som løsner, kan deretter fryse fast i breen.

Question 9

Hvilke erosjonsformer blir dannet når isbreer arbeider i et landskap?

Answer 9

• Tind
• Egg
• Born, botnsjø
• Hengende dal
• U-dal

Question 10

Hva er alpine landformer, og hvordan dannes en tind?

Answer 10

Alpine landformer er det villeste terrenget i fjellnaturen kan by på. Dannelsen av disse formene har begynt med at en botnbre har erodert seg inn i fjellsiden og laget en tydelig skål-form med bratte skråninger. I slike skråninger høyt til fjells er frostforvitring sterk, og løs masser raser ned på breen, som transporterer dette rasmateriale vekk. Når breen smelter, blir land-formen som er igjen en botn. Hvis større deler av landskapet er preget av erosjonsformer fra botnbreer, utvikles det alpine landformer.

Der tre eller flere botnbreer eroderer, kan selve fjelltoppen til slutt bli stående igjen som en tind.

Question 11

Hva er et tæringsområde og næringsområde?

Answer 11

Næringsområde: Den øvre delen av en isbre, ovenfor likevektslinja hvor isbreen legger på seg snø og ismasser.

Tæringsområde: Nedre del av en isbre, nedenfor likevektslinja hvor breen minker.

Question 12

Hva skjer hvis en fjellknatt stikker opp under breen?

Answer 12

Breen kan skure på den siden som vender mot isbevegelsen, mens frostforvitring og plukking kan foregå på motsatt side. På denne måten kan en fjellknatt omformes til et rundsva. Mesteparten av knatten er mykt avrundet, mens enden er kuttet av.

Question 13

Hvordan dannes en egg og botner.

Answer 13

• Botn: Dannelsen av botner og egg har begynt med at en botnbre har erodert seg inn i fjellsiden og laget en tydelig skål-form med bratte vegger i bakkant. I slike skråninger høyt til fjells er frostforvitring sterk, og løs masser raser ned på breen, som transporterer dette rasmateriale vekk. Når breen smelter, blir land-formen som er igjen en botn.
  Det er en kort dal, ofte med et lite tjern i bunnen.
• Egg: Hvis et fjellparti er erodert fra to sider av botnbreer som skurer og plukker, kan breene erodere så sterkt at bakkantene møtes. Dette resulterer i en skarp egg mellom botnene.

Question 14

Hvor kan vi finne alpine landformer i Norge?

Answer 14

• Jotunheimen, på Sunnmøre.
• Nord Norge.
• Lofoten i Nordland.
• Lyngsalpene i Troms.

Question 15

Hva er grunnen til at is-eroderte daler gjerne har en U-formet tverrsnitt?

Answer 15

Tverrsnittet i en breerodert dal har en avrundet U-profil fordi breen fylte hele dalen og eroderte overalt der isen kom i kontakt med undergrunnen, både under og på sidene av breen. Der breen var tykkest og hadde stor fart, det vil si midt i dalen, i “bunnen av U-en”, var erosjonen kraftigst.

• Erosjonen skjer både i bunnen og på sidene, men når det gjelder V-dal er det bare i bunn.

Question 16

Hva er en fjord?

Answer 16

En fjord er samme slags landform som en U-dal, men her har breen gravd så dypt at havet kunne trenge seg inn etter at breen forsvant. Fjorder finnes bare i områder av verden som har vært utsatt for iserosjon.

Question 17

Hvilke landformer kan vi finne langs en lengdeprofil av en vestlandsfjord?

Answer 17

Langs en lengdeprofil i en fjord kan vi finne mange ulike former for geografiske utgravelser gjort av breen, dette inkluderer:
- hengende fjorder
- fjordterskler: gjør fjorden grunnere der.
- isfrontdelta: Dannet da fronten på breen sto i ro.
- strandflater:
- fjordsjø:
- Dalende: fossefall

Question 18

Nevn noen landformer som hovedsakelig er dannet i eldre geologiske perioder:

Answer 18

Landets overflate ble erodert ned til et:
- mykt, bølget landskap med flater, avrundede fjellpartier og vide daler.
- Finnmarksvidda, Hardangervidda og skog- og fjellviddene på Østlandet og på heiene og i skjærgården på Sørlandet. De flate gamle åsene i Østfold er også et svært gammelt landskap.

Question 19

Forklar bunnmorene.

Answer 19

Sterk erosjon fra isbreer fraktet løsmasser utenfor kysten, og vi ser derfor ofte naken berggrunn. Men da isbreene smeltet ned på slutten av istiden, ble løsmassene som breene førte med seg, liggende igjen som en bunnmorene, og morenejord er den vanligste jordarten i landet.

Question 20

Forklar endemorene

Answer 20

I perioder der det snør mye om vinterne og er kjølige somre, vil isbreene øke i størrelse, og brefronten går framover og skyver løsmasser foran seg som en bulldoser. Når klimaet blir mildere, vil framstøtet stoppe opp. Der isbreene en gang stoppet, kan enten være en sidemorene, en endemorene, et isranddelta eller en kombinasjon av de to sistnevnte. En endemorene er altså et resultat av at en bre har skjøvet løsmasser foran seg, og at løsmassene har blitt liggende der breframstøtet endte.

• stein, grus og sand (alt som har vært frosset ned i snøen).
• Mer endemorene = mer sand, stein og grus.
• Jo lenger breen står, jo større er endemorenen.

Question 21

Hva kalles den største morenen fra istiden i Norge?

Answer 21

• Raet, som er en stor endemorene (øyer) i Oslo.

Question 22

Hvordan blir et isranddelta dannet?

Answer 22

Ved at smeltevannelver fører store mengder løsmasser ut i havet foran isbreen. Løsmassene blir liggende igjen her og bygger opp et delta. Hauersetertrinnet, er et enromt isranddelta. Idag er det store sand og grusressurser. Det finkornete leirmaterialet ble avsatt i havet utenfor isranddeltaene.

Question 23

Hva er marin grense og raviner?

Answer 23

Tyngden av innlandsisen presset landet ned (kraftigst der ismassene var tykkest). Da breene smeltet tilbake i kystområdene, oversvømte havet de laveste delene av det som nå er tørt land. Etter at isen forsvant, har landet steget (merker: gamle standlinjer). Det høyeste nivået vannet har hatt etter siste istid = marin grense.

Områder med marin leire kan ha blitt sterkt omrormet etter at de steg opp av havet. En spesiell landform som er dannet i områder med leirjord = raviner. Det er dype V-daler som elver og bekker gar gravd ut i leirslettene.

Question 24

Hva er marin leire?

Answer 24

I terrenget under den marine grensen, som en gang har vært havbunn, er det noen steder avsatt lag av leire = marin leire. Som utgjør verdifulle jordressurser (korn).

Question 25

Hva er glasifluvial avsetning?

Answer 25

Under alle breer som beveger seg, finner vi en breelv. Ofte rundt 2-3 pluss grader under breen, grunnet friksjonen mellom sedimentene breen tar med seg og skurer på berggrunnen, dette gjør at isen smelter. (bunntransport og slamtransport i breelven.)

Breelven sorterer noe materiale, som gjør at endemorene består av noe sortert og mye usortert materiale. Dette kalles for en glasifluvial avsetning. Dette er når breen og elven har avsatt sedimentene sammen.