Elvas avsetningsformer

Question 1

Hvilke avsetningsformer har elva?

Answer 1

Elvevifte, meander og delta

Question 2

Hvordan ser en elvevifte ut, og hvordan dannes den?

Answer 2

Elva drar med seg mye løs-masser, hvis vannet har stor fart, særlig når vannføringen er stor (under vårflommen). Der dalsiden begynner å flate ut, reduseres farten på vannet (transportevnen minker), og elva legger fra seg løs-massene. Over lang tid bygger de opp en vifteformet avsetning (elvevifte).

Utseende:
- Smal øverst og bred nederst.
- Den strekker seg fra dalsiden og ned i dalbunnen.

Vifteformen dannes fordi:
- Elva gjerne breier seg ut i et forgreinet løp. Når et løp er fylt med løs-masser under en flom, blir elveløpet stengt, og vannet finner et nytt løp ved siden av.

Question 3

Hva er forskjellen på liten elvevifte og stor elvevifte?

Answer 3

• “Liten elvevifte” er liten på grunn av lite vann og bratthet
• “Stor elvevifte” er stor på grunn av stor hemningsgrad og mer vann.
• Bunntransport øverst
• Slamtransport nederst

Question 4

Hvor i Norge kan man finne en elvevifte?

Answer 4

Tettstedet Kvam i Gudbrandsdalen ligger på en vifte der en sideelv munner ut i Gudbrandsdalslågen.

2011 og 2013 opplevde innbyggerne skadeflom.

Question 5

Hva er et meanderløp?

Answer 5

• Hvis det er mye løs-masser der dalbunnen er bred og flat, kan hovedelva få et svingende løp (meanderløp).
• En land-form som er resultat av både erosjon og avsetning.
• Størst fart i yttersvingene, her er erosjonsevnen stor og elva spiser seg inn i terrenget. (eroderer)
• I innersvingene bremses farten opp, transportevnen til elva reduseres, og elva avsetter sandbanker. (setter av sedimenter)

Question 6

Forklar ordet elveslette.

Answer 6

Over tid flytter elveløpet seg fram og tilbake, samtidig som løsmaterialet flyttes nedover elva. Et slikt flatt parti med løs-masser (jord, grus og sand) = elveslette.

• Finnes i alle størrelser, opptil flere kvadratkilometer.
• En slette (“øyr”) av sand og grus lagt opp av ei elv. Sletten er den laveste og flateste delen av dalen og blir av og til oversvømmet (flomslette).

Question 7

Hvordan dannes en kroksjø?

Answer 7

En meandersving blir etterhvert til en kroksjø.

Erosjon gjør at yttersvingene i elva etter hvert går nærmere hverandre. Ved stor flom vil vannet kunne brøyte seg fram i stedet for å følge elveløpet gjennom de store svingene i meanderløpet. Hvis en slik meandersving blir liggende igjen mer eller mindre uten innløp og utløp. Mens elva gar tatt en ny retning, får vi en kroksjø.

Question 8

Hva er et delta, og hvordan er det dannet?

Answer 8

Et delta er en avsetning av sorterte løs masser ved munningen av en elv. Når en elv kommer ut i vann eller hav, bremses farten, vannets transport-evne avtar, elva vil legge fra seg løs massene og det bygges opp et delta.

• Størrelsen på deltaet bestemmes av hvor mye løs-masser elva har brakt med seg i tidens løp.
• Sand og småstein som elva har dratt med seg langs bunnen, avsettes først.
• Leirpartikler svever videre, og synker til bunns lenger ute.
• Grov materiale innerst på deltaflata
• Finere materiale i delta skråningen
• Finkornet leire på havbunnen utenfor deltafronten.
• Ligger på havnivå.

Question 9

Hvordan kan en elveslette være en ressurs dor oss mennesker?

Answer 9

I Norge hvor det ellers er mye bratt terreng, har elvesletter vært attraktive arealer for alt fra bebyggelse til veier, næringsbygg og jordbruksformål.