Kvalitative metoder Flashcards
Bevisst naivitet
Åpenhet fra intervjuerens side for nye og uventede fenomener. Står i motsetning til å ta utgangspunkt i fastlagte kategorier og fortolkning systemer.
Mixed methods metoder
En kombinasjon av forskjellige metoder i en undersøkelse. Alltid kvalitativt og kvantitativt.
Dekonstruksjon
En dekonstruktiv lesning river en tekst i stykker, rokker ved begreper den tar for gitt, konsentrerer seg om spenningene og bruddene i teksten eller om hva teksten foregir å si og hva den kommer til å si, i tillegg til hva som ikke sies i teksten og hva som utelukkes ved bruk av tekstens begreper. Dekonstruksjon bryter ikke bare ned en tekst, men fører også til at teksten beskrives på nytt.
Diskursanalyse
Undersøkelse av samspillet i diskurser (samtale/diskusjoner); av hvordan samtalen er konstruert og hvilke makt virkninger ulike diskursive presentasjoner av et tema gir sett i en bred sammenheng.
Diskursivt intervju
En aktiv form for intervju som er rettet mot det språklige og sosiale samspill i intervjusituasjonen.
Doxa
Det greske ordet for oppfatning eller mening som ikke lever opp til de krav man stiller til faktisk viten eller kunnskap (episteme).
Dydsetikk
En aristotelisk inspirert morallære om praktisk tenkning, hvor forskerens personlige integritet og hans eller hennes samspill med fellesskapet er avgjørende.
Eliteintervju
Intervju med personer som er ledere eller eksperter, som regel personer i innflytelsesrike posisjoner.
Episteme
Viten eller kunnskap som har vist seg gyldig gjennom samtalemessig og dialektisk utprøving.
Epistemologi
Læren om erkjennelsens og kunnskapens natur.
Etikkutvalg
Et utvalg som vurderer forskningsprosjekter med hensyn til deres overholdelse av etiske retningslinjer.
Forskningsvalidering
Forskerens fortolkninger fremlagt for andre til diskusjon av fortolkningens gyldighet.
Forskningsintervju
En samtale med struktur og formål; det innebærer at man spør og lytter inngående med det formål å innhente etterprøvbar kunnskap.
Hermeneutikk
Læren om fortolkninger av tekster innen humaniora; hermeneutisk fortolkning søker å nå frem til gyldige fortolkninger av en tekst mening.
Intersubjektivitet
Enighet eller forståelse mellom to eller flere personer om en observasjon eller et argument.
Kategorisering
En systematisk koding av et utsagn i gitte kategorier som gir mulighet for kvantifisering
Koding
Nedbryting av en tekst i håndterlige stykker og tilføyelse av et eller flere nøkkelord til et tekststykke så det senere kan gjenfinnes.
Kommunikativ validitet
Testing av gyldigheten av påstandene i en samtale.
Konfronterende intervju
Et intervju der intervjueren aktivt imøtegå og utfordrer intervjupersonens oppfatninger.
Konsekvensetikk
Den doktrine at en handlings moralske verdi utelukkende bestemmes av dens positive konsekvenser
Konversasjonsanalyse
En metode for å kunne gi grundig undersøkelse av samtaler; det handler om å analysere hva ord og setninger betyr. Betydningen av et utsagn settes inn i den bestemte sosiale praksisen den sies i.
Kvalitative metoder
Kvalitative metoder er en form for datainnsamling og analyse med fokus på forståelse og mening. Kvalitativ forskning regnes ofte som eksplorerende. Metodene er designet for å utforske «hvordan» og «hvorfor» for menneskelig adferd og sosiale prosesser gjerne med fokus på hva som styrer våre handlinger. I et kvalitativt feltarbeid vil vi interagere med deltagerne fordi vi ønsker å vite hvordan deltagerne beskriver sine erfaringer, tolker det de gjør og begrunner sine handlinger eller oppfatninger. Kvalitativ forskning benytter ulike typer metoder for å få tilgang til folks erfaringer og tolkninger av disse.
Hva er de viktigste innfallsvinklene til kvalitative metoder?
Fenomenologi, narrativer, etnografi og grounded theory
Hva er metode? (overordnet)
Metoden er den teoretiske, filosofiske og dataanalytiske perspektivet. Vi skiller mellom kvantitative, kvalitative og kombinert (mixed) metode
Livsverden
Verden slik vi møter den i dagliglivet, uavhengig av og forut for vitenskapelige forklaringer. Slik verden foreligger i direkte og umiddelbare opplevelser.
Makroetikk
En morallære som omhandler verdien og virkningene av den forskningsproduserte kunnskapen i en sosiopolitisk sammenheng.
Meningsfortetting
En forkortelse av betydningene av en intervjupersons utsagn til kortere formuleringer, som regel innenfor rammen av intervjupersonens forståelse og språk.
Medlemsvalidering
Forskerens fortolkninger presentert for deltakerne i en undersøkelse med henblikk på diskusjoner om deres gyldighet.
Metode
En systematisk prosedyre (mer eller mindre regelbasert) for iaktakelse og analyse av data.
Mikroetikk
En morallære som berører det sosiale samspillet i forskningssituasjonen og beskyttelsen av forskningsdeltakerne.
Narrativ analyse
Undersøkelse som fokuserer på tekstens betydning og språklige form. Den skal avdekke handlingsforløp i intervjuhistorier og temporale og sosiale strukturer.
Narrativt intervju
Samtale som brukes for å fremkalle eller skape fortellinger som fører frem til en strukturert historie med en bestemt handling, et sosialt samspill og en temporal utfoldelse.
Narrativ innfallsvinkel
Narrative innfallsvinkler involverer metoder hvor vi samler inn informasjon i form av deltagergenererte fortellinger. Hensikten er å forstå et gitt fenomen gjennom de fortellingene deltageren forteller. Fortellinger er en naturlig måte for mennesker å kommunisere. Vi har både kollektive og individuelle forstellinger om livet. Narrative innfallsvinkler er ofte anvendt i psykologisk forskning for å studere mangfoldet av menneskelig erfaring. Metoden invovlerer ofte samarbeid mellom forsker og deltarger, som en måte å forstå et gitt fenomen igjennom fortellingene som leves og fortelles. Design: deskriptiv, forklarende og kritisk design
Objektivitet (Huskeregel: Fred Runs In The Morning)
Evnen til å overveie eller presentere kjensgjerninger uten å la seg påvirke av personlige meninger eller følelser.
Objektivitet er ikke en entydig begrep, men vi knytter visse kvaliteter til det å være objektiv. Vi kan ha ulike begrep om objektivitet
Frihet fra bias
Refleksivitet i forhold til forutsetningene
Intersubjektiv konsensus
Tilstrekkelig i forhold til hensikt og mål
Muligheten for deltageren til å protestere
Omsorgsetikk
En morallære som understreker empati og medfølelse i personlige relasjoner og som er opptatt av det rettferdige samfunn.
Ontologi
Læren om verdensformer og væremåter; den er rettet mot spørsmål knyttet til eksistensens fundamentale natur.
Phronesis
Den intellektuelle dyd som består i å erkjenne og reagere på det som er det viktigste i en gitt situasjon. Det greske uttrykket kan oversettes med «visdom» eller praktisk klokskap.
Pliktetikk
En kantiansk morallære som bedømme ren handling ut fra dens hensikter, uavhengig av dens konsekvenser.
Positivisme
Betegnelse på en vitenskapelig tilnærmingsmåte som baserer kunnskap på observerbare data, hvor observasjoner bør skilles fra fortolkning av deres mening; sannheten fremkommer ved å følge noen generelle metoderegler som så å si er uavhengige av undersøkelsens innhold og kontekst.
Postmodernismen
En filosofi som er kjennetegnet ved manglende tiltro til moderne universelle vitensystemer; den fremhever at kunnskap er samtalebasert, narrativ, språklig, kontekstuell og interrasjonell.
Pragmatisme
En bevegelse fra filosofisk legitimering av kunnskap til de praktiske virkningene av kunnskap; kunnskap rettferdiggjøres gjennom anvendelse og styrken i våre overbevisninger demonstreres i våre handlingers effektivitet.
Publikumsvalidering
Presentasjon av forskerens fortolkninger til et allment publikum med henblikk på gyldighet.
Reliabilitet
En forskningsrapports konsistens og pålitelighet; intra- og intersubjektiv reliabilitet henviser til om et resultat kan gjentas på andre tidspunkt og av andre forskere ved hjelp av den samme metoden.
Skripting
Utarbeidelse av en intervjuguide med forslag til intervjupersonell og rekkefølgen deres.
Semistrukturert livsverdenintervju
En planlagt og fleksibel samtale som har som formål å innhente beskrivelser av intervjupersonens livsverden med henblikk på fortolkning av meningen med de fenomener som blir beskrevet.
Språklig analyse
Undersøkelse som er rettet mot å avdekke hva som karakteriserer samtale- eller tekstforløpet, for eksempel ved å se på hvilke grammatiske og språklige former som brukes, tale- og tilhørerposisjoner og metaforbruken.
Tematisering
Eksplisitt beskrivelse av forskerens konkretisering av undersøkelsens emne og formål.
Utilitarisme
Etisk teori som sier at en handling er moralsk riktig hvis og bare hvis den har like positive virkninger for alle mennesker som påvirkes av handlingen, som en handling som en person alternativt kunne ha utført.
Validitet
Styrken og gyldigheten til et utsagn; i samfunnsvitenskapene viser validitet som regel til om en metode faktisk kan brukes til å undersøke det den sier den skal undersøke.
Hva er design?
Den faktiske strukturen eller rammeverket som indikerer forskningsprosessen f eks. a) Rekruttering og utvalgsstrategi; b) tidsrammene hvor data vil bli innsamlet og hvordan data skal analyseres; c) når behandling/intervensjonen blir implementert (eller ikke); og d) det eksakte antall grupper som vil bli involvert; e) Forskningsetikk og validitet/metodekritikk.
Hva er et dybdeintervju?
I et dybdeintervju skjer datainnsamlingen ved at vi intervjuer en person om gangen om et nærmere definert problem.
Dybdeintervju er en kvalitativ undersøkelsesmetode som går i dybden og som ofte har lang varighet. Dybdeintervjuer kan for eksempel ha en varighet på en time eller to.
Optimal måte for å samle inn data på enkeltpersoners fortellinger, perspektiver og erfaringer.
Dybdeintervjuer med flere deltakere kalles fokusgruppeintervjuer, hvor det ofte er vanlig å ha fire til ti deltakere.
Hva er deltakende observasjon?
Deltakende observasjon er en kvalitativ metode som innebærer at forskerne deltar i de sosiale prosessene de studerer.
Passer for å samle inn data på handlinger slik de naturlig oppstår i sine vante sammenhenger
Hva er design?
Forskningsdesign er fleksible sett med retningslinjer som knytter teoretiske paradigmer til strategier og metoder for datainnsamling. Eksempler kan være case studies, systematisk design og beskrivende design.
Den faktiske strukturen eller rammeverket som indikerer forskningsprosessen f eks. a) Rekruttering og utvalgsstrategi; b) tidsrammene hvor data vil bli innsamlet og hvordan data skal analyseres; c) når behandling/intervensjonen blir implementert (eller ikke); og d) det eksakte antall grupper som vil bli involvert; e) Forskningsetikk og validitet/metodekritikk.
Beskriv etnografisk innfallsvinkel.
Etnografi er en innfallsvinkel som ble utviklet for å beskrive kulturer. Dette inkluderer enhver kultur som har felles gruppekarakteristikker slik som verdier, tro/verdensanskuelse eller ideer. Etnografen er utviklet for å forstå andre måter å leve på utifra perspektivet til de som utgjør kulturen eller gruppen man studerer. Denne type forskning er basert på å forstå alle aspekt som er knyttet til menneskelig atferd og tro, den er derfor godt egnet for sosiale og atferdsrettede forskningsfelt.
Eksempler på design innenfor det etnografiske perspektivet er realist design, kritisk design og case study design.
Hvilke design finner vi innenfor det etnografiske perspektivet?
Eksempler på design innenfor det etnografiske perspektivet er;
- realist design
- kritisk design
- case study design
Hva er et fokusgruppeintervju?
Dybdeintervjuer med flere deltakere kalles fokusgruppeintervjuer, hvor det ofte er vanlig å ha fire til ti deltakere. Vi har en moderator som søker å styre diskusjonen inn på bestemte temaer av forskningsmessig interesse.
Beskriv fenomenologi.
Representerer en forståelsesform der menneskers erfaringer regnes som gyldig kunnskap.
Fenomenologi er - litt forenklet - beskrivelser av menneskelig, umiddelbar erfaring. De fenomenologiske metoden har sitt utspring i Edmund Husserls filosofiske posisjon: Utgangspunktet for kunnskap innen fenomenologien er selvets (menneskets) erfaring med fenomener. Det kan være bevissthetspersepsjon og sanseinntrykk som har sitt utspring i erfaringer. Fra denne type filofiske posisjoner er det utviklet en rekke fenomenologiske innfallsvinkler hvor målet er å forstå hvordan mennesker konstruerer virkeligheten. Forskere bruker fenomenologiske innfallsvinkler når vi er interessert i å eksplorere mening, kompleksitet og kjernen i levd erfaring med spesifikke fenomen.
Vi kan studere fenomenologi når vi vil:
Studere folks erfaringer (livsverden)
Studere hvordan folk får mening med livene sine
Studere forholdet mellom det som skjedde og hvordan folk i etterkant forstår hendelsene
Utforske hvordan folk erfarerer essensen ved bestemte fenomen
Utforske likheter på tvers av individ
Noen design innenfor det fenomenologiske perspektivet er
(THE ICE)
transcendental design
hermeneutisk design
empirisk-deskriptivt design
interpretive phenomenological approach
case study design
eksistensielt design
Beskriv grounded theory
Grounded theory ble utviklet av Glaser og Strauss som en metode for å generere teori basert på data som er systamtisk innhentet og analysert. Dette kan beskrives som en induktiv prosess hvor de teoretiske utsagnene ikke er etablert a priori. Ideen er at teorien komme ut av dataene som blir samlet inn. Ofte blir prosessen mer abduktiv, med testing av teorienene etterhvert som de utvikles i analyse av dataene. Utviklingen av teori er en konstant prosess hvor man utfordrer teoriene ved å samle inn og sammenlikne med nye data.
Noen design fra grounded theory perspektivet er:
systematisk design
emerging design
konstruktivistisk design
Vi kan bruke grounded theory
For å induktivt utvikle eller oppdage teori
For å utvikle eller oppdage vesentlig og/eller formalisert teori
Når det er lite eller ingen tidligere informasjon innen området
For å studere interaksjonens mikrokosmos
Hva er innfallsvinkel/perspektiv? Hva er de viktigste?
De viktigste innfallsvinklene er fenomenologi, narrativer, etnografi og grounded theory
Innfallsvinkelen eller perspektivet er det første steget for å etablere en struktur på designet. Innfallsvinkelen gir (detaljerte) føringer på hvordan forskeren skal nærme seg studien
Innfallsvinkelen er prosjektets teoretiske eller begrepsmessige ramme. De representerer en forståelse av fenomenet vi er interessert i ut fra allmenne antagelser og vitenskapsteoretiske forutsetninger.
Hva er handlingsrasjonalet?
Handlingsrasjonalet eller intensjonen er måten personen selv begrunner egne handlinger. For å kunne beskrive og forklare et handlingsrasjonale, kan vi utforske personens tanker, emosjoner, mål og verdier
Hvilke typer kvalitative kilder finnes?
Ulike typer kilder
* Pre-eksisterende eller “funnet” (f eks historiske kilder, aviser, internet etc)
- Forskergenererte kilder kan være bilder, tekster eller annet materiale forskeren ønsker deltagerens respons på (f eks Rorschach test)
- Deltagergenererte kilder kan være fortellinger, bilder eller andre kilder som deltageren har utformet og overlater til forskeren
Nøkkelbegrepene som definerer kvalitative metodologier i følge Kvale og Brinkmann
- En måte å forstå (A mode of understanding)
- Ideen om samtalen som dialog (The idea of dialogue)
- Intervjuet som forskningsinstrument
Hva er visuelle metoder?
Visuelle metoder er egentlig ikke en egen innfallsvinkel, men er forskning hvor visualisering er en vesentlig del av datainnsamling, analyse og/eller disseminering. Den kan altså kombineres med andre perspektiv. Forskere anerkjenner ofte behovet for å inkludere visualisering som del av sitt metodologiske repertoar fordi de utvider begrensningene for «standard» forskningsmetode. Brukt korrekt kan de maksimere effekten av kvalitative metoder – spesielt i forhold til grupper med lavt artikuleringsnivå, emosjoner, skam/skyld
Validitet
Styrken og gyldigheten til et utsagn; i samfunnsvitenskapene viser validitet som regel til om en metode faktisk kan brukes til å undersøke det den sier den skal undersøke.
Spørsmålsti
En sekvens av hele spørsmål som skal stilles i rekkefølge, en fordel med dette er at forskeren kan tenke gjennom spørsmålene og formulering på forhånd
Temaguide
En liste over tema som man skal snakke om i løpet av intervjuet
Intervjuguide
Intervjuguiden er skriptet som strukturer samtalen. Strukturen kan være fra fri til svært bundet avhengig av situasjonen vi ønsker å etablere
Grand theories
Grand theories forklarer et vesentlig segment av menneskelig erfaring.
Eksempel: Gadamers hermeneutikk
Middle range theory
Middle-range teorier forsøker å forklare spesifikke fenomen som stress, velvære, helsefremming osv. De er mer spesifikke enn grand theories og mer tilpasset empirisk testing.
Eksempel: Attribusjonsteori
KDA
Kvalitativ Data Analyse (KDA) er de prosessene og prosedyrene hvor vi beveger oss fra rådata til en ulike former for forklaring, forståelse eller tolkning av folk og deres livssituasjon. KDA er ofte filosofisk forankret i fortolkningsteori.
Hva står COREQ?
Consolidated criteria
for reporting qualitative research
Det er ment for intervju og fokusgruppe studier
Hva er strukturen i COREQ?
- Forskningsgruppen
-Personkarakteristikk
-Relasjon til deltakerne - Metode og design
-Teoretisk rammeverk
-Utvalg
-Kontekst
-Data innsamling - Analyse og tolkninger
-Data analyse
- Rapportering
Transkripsjon
Transkripsjonen er dokumentasjon av det som skjedde og forbereder analyseprosessen.
Transkripsjonen dokumenterer det som skjedde (i intervjuet). Den utgjør rådata i analysen og er en oversettelse fra muntlig til skriftlig språk. Det kalles ofte verbatim, som betyr “med nøyaktig de samme ordene som ble brukt opprinnelig.”
Transkripsjonen gir en nærhet og oversikt til materiaet. Det er derfor ofte en fordel å transkribere selv - selv om vi ofte benytter hjelp til dette.
Analyseprosessen - 6 steg
Steg 1: Når deltagerne beskriver sin livsverden under intervjuene.
Steg 2: Når deltagerne oppdager nye relasjoner under intervjuet og ser ny mening
Steg 3: Når intervjuer under intervjuet kondenserer og tolker meningsinnholdet
Steg 4: Når det opptaket av intervjuet blir analysert av intervjuer
Steg 5: kan være brukermedvirkning eller når man velger å re-intervjue deltagere
Steg 6: når man velger å utvide beskrivelser og tolkninger til også å det at deltagere begynner å agere på nye måter pga ny innsikt de har fått under intervjuene.
Innholdsanalyse
Innholdsanalyse er en innfallsvinkel til kvalitativ analyse som fokuserer på å tolke og beskrive ideer og tema, som er tydelig tilstede i dataene, sett i forhold til formål eller målsettingen med studien. Den følger gjerne noen faste steg:
1, Identifisere de relevante delene av materiaet
- Etablere helhetsforståelse
- Identifisere meningsenheter
Det betyr at du må markere og kode meningsenhetene i teksten. - Kondensering
Betyr å sammenfatte innholdet i meningsenheten - rekontekstualisering
Dette er prosessen fra kondensering til beskrivelser og begrep av materialet i sin helthet. Instruksjonsvideoen viser bare begynnelsen av dette arbeidet.
Meningskonsentrasjon
Er en form for kategorisering basert på transkriberte intervjuer. Dette innebærer at intervjuene blir transkribert og så kategorisert (plassert) i de ulike kategoriene slik at det vil være mulig å få oversikt, slik som i en tabell.
Meningsfortolkning
Fortolkningen av meningsinnholdet i intervjutekster omfatter dypere og mer kritiske fortolkninger av teksten (og det som ikke fremtrer umiddelbart i en tekst).
Fører ofte til en tekstutvidelse, altså sitter man igjen med mer ord enn det er i det opprinnelige utsagnet som blir tolket.
Hva er objektivitet?
Objektivitet er ikke en entydig begrep, men vi knytter visse kvaliteter til det å være objektiv. Vi kan ha ulike begrep om objektivitet
* Frihet fra bias
* Refleksivitet i forhold til forutsetningene
* Intersubjektiv konsensus
* Tilstrekkelig i forhold til hensikt og mål
* Muligheten for deltageren til å protestere (The objects’ ability to object)
Pragmatisk validitet
Pragmatisk validitet er at kunnskapen kan gi ønskede resultat
Validering i 7 stadier
- Tematisering
- Planlegging
- Intervjuing
- Transkribering
- Analysering
- Validering
- Rapportering
Tematisering (validering)
Hvor korrekt er de teoretiske forutsetningene og hvordan ble forskningsspørsmålene utviklet?
Planlegging / designe (validering)
Hvor adekvat er metoden i forhold til formålet og tematikken? Etisk perspektiv: et valid design involverer nytteverdi.
Intervjuing (validering)
Hva er kvaliteten på intervjuene og hvor troverdige er deltakerne? Inkluderer kontinuerlige spørsmål omkring og bevissthet på hva som blir sagt.
Transkribering (validering)
Ved valg av språklig stil for transkripsjonen reises spørsmålet om hva som utgjør en gyldig overføring fra muntlig til skriftlig form.
Analysere (validering)
Dette har å gjøre med hvorvidt spørsmålene som stilles til intervjuteksten er gyldige, og hvorvidt fortolkningene er logiske.
Validere (validering)
Dette gjelder en reflektert vurdering av hvilke valideringsformer som er relevante for en bestemt studie, gjennomføringen av de konkrete valideringsprosedyrene, og avgjørelsen av hva som er et egnet forum for en dialog om resultatenes gyldighet.
Rapportering (validering)
Dette involverer spørsmålet om hvorvidt en rapport gir en valid beskrivelse av hovedfunnene i en studie, samt leserens rolle som validitetsbedømmer av resultatene.
Hvilket prosjekt skal søke REK om godkjenning?
Prosjekt der formålet er å fornye kunnskap om sykdom og helse.
Hvilke prosjekt skal meldes til personvernombud for forskning?
Alle prosjekt som involverer person opplysninger.
