Eksamensøving Flashcards
Fenomenologi
Representerer en forståelsesform der menneskers erfaringer regnes som gyldig kunnskap.
Fenomenologi er - litt forenklet - beskrivelser av menneskelig, umiddelbar erfaring. De fenomenologiske metoden har sitt utspring i Edmund Husserls filosofiske posisjon: Utgangspunktet for kunnskap innen fenomenologien er selvets (menneskets) erfaring med fenomener. Det kan være bevissthetspersepsjon og sanseinntrykk som har sitt utspring i erfaringer. Fra denne type filofiske posisjoner er det utviklet en rekke fenomenologiske innfallsvinkler hvor målet er å forstå hvordan mennesker konstruerer virkeligheten. Forskere bruker fenomenologiske innfallsvinkler når vi er interessert i å eksplorere mening, kompleksitet og kjernen i levd erfaring med spesifikke fenomen.
Vanlige design innenfor fenomenologi (THE ICE)
Empirisk-deskriptivt design
Interpretive Phenomenological Approach
Eksistensielt design
Transcendentalt design
Hermeneutisk design
Case study design
Når kan vi bruke et fenomenologisk design?
Studerer menneskers erfaringer
Studerer hvordan mennesker skaper mening i sine liv
Studere forhold mellom det som skjedd og hvordan aktørene har forstått disse hendelsene
Utforske hvordan mennesker erfarer essensen eller kjernen i et bestemt fenomen
Utforske likheter mellom enkeltmennesker
Etnografi
Etnografi er en innfallsvinkel som ble utviklet for å beskrive kulturer. Dette inkluderer enhver kultur som har felles gruppekarakteristikker slik som verdier, tro/verdensanskuelse eller ideer. Etnografen er utviklet for å forstå andre måter å leve på utifra perspektivet til de som utgjør kulturen eller gruppen man studerer. Denne type forskning er basert på å forstå alle aspekt som er knyttet til menneskelig atferd og tro, den er derfor godt egnet for sosiale og atferdsrettede forskningsfelt.
Vanlige design innenfor etnografi (rabbits can kick)
- realist design
- kritisk design
- case study design (spesialtilfelle)
der tradisjonell etnografi er fokusert på gruppeadferd, tillater case studien en dybde undersøkelse av kontekst for et gitt antall hendelser eller tilstande
Når kan vi bruke etnografi?
Studier av skoler, organisasjoner eller program/planer
Studier av hva folk faktisk gjør
Studier av hvordan ting fungerer eller forløper
Studier av «insiders»
Studier av kulturelle aspekt (f.eks. praksiser, ritualer, liv, menneskelige relasjoner, vaner, verdier, tro og hverdagsliv)
Narrativer
Narrative innfallsvinkler involverer metoder hvor vi samler inn informasjon i form av deltagergenererte fortellinger. Hensikten er å forstå et gitt fenomen gjennom de fortellingene deltageren forteller. Fortellinger er en naturlig måte for mennesker å kommunisere. Vi har både kollektive og individuelle forstellinger om livet. Narrative innfallsvinkler er ofte anvendt i psykologisk forskning for å studere mangfoldet av menneskelig erfaring. Metoden invovlerer ofte samarbeid mellom forsker og deltarger, som en måte å forstå et gitt fenomen igjennom fortellingene som leves og fortelles.
Vanlige design innenfor narrativer (Dansk FotballKlubb)
deskriptiv, forklarende (explanatory) og kritisk design
Når kan vi bruke et narrativt design?
Gjengi fortellinger om fortellinger
Utforske identitet (selvforståelse) og konflikter
Utforske erfaringer og den strukturen de har
Fokusere på hvordan folk skaper mening i sine liv
Utforske interaksjonen til personlige fortellinger innenfor konteksten av kulturelle narrativer.
Grounded theory
Grounded theory ble utviklet av Glaser og Strauss som en metode for å generere teori basert på data som er systamtisk innhentet og analysert. Dette kan beskrives som en induktiv prosess hvor de teoretiske utsagnene ikke er etablert a priori. Ideen er at teorien komme ut av dataene som blir samlet inn. Ofte blir prosessen mer abduktiv, med testing av teorienene etterhvert som de utvikles i analyse av dataene. Utviklingen av teori er en konstant prosess hvor man utfordrer teoriene ved å samle inn og sammenlikne med nye data.
Design innenfor grounded theory
systematisk design
emerging design
konstruktivistisk design
Vi kan bruke grounded theory når..
For å induktivt utvikle eller oppdage teori
For å utvikle eller oppdage vesentlig og/eller formalisert teori
Når det er lite eller ingen tidligere informasjon innen området
For å studere interaksjonens mikrokosmos
Forskningsvalidering
Forskerens fortolkninger fremlagt for andre til diskusjon av fortolkningens gyldighet.
Hermeneutikk
Læren om fortolkninger av tekster innen humaniora; hermeneutisk fortolkning søker å nå frem til gyldige fortolkninger av en tekst mening.
Kommunikativ validitet
Testing av gyldigheten av påstandene i en samtale.
