Kunstig intelligens og bærekraft

Question 1

Kunstig intelligens i organisasjonen

Answer 1

Heia!

Question 2

Kunstig intelligens

Answer 2

En type datavitenskap som bruker algoritmer og statistikk til å lære av data
Kunstig intelligens kan utvikle systemer som kan gjenkjenne mønstre og trender i store mengder data
Teknologien kan også identifisere mønstre enklere enn de fleste mennsker kan eller ikke kan se
Kunstig intelligens kan forbedre beslutningstaking i organisasjonen

-> Mer informerte beslutninger om alt fra kundepreferanser, markedsføringsstrategier og investerings beslutninger

Question 3

Fallgruver innenfor beslutninger

Answer 3

Mennesker er ikke designet for å prosessere informasjon raskt og nøyaktig, uten å blande inn følelser og tidligere erfaringer.

Vi vektlegger følelser og lar tidligere erfaringer få betydning i beslutningstakingen vår.

Nettop det å ta beslutninger kunstig intelligens særlig god på

Question 4

Utfordringer ved å benytte kunstig intelligens i beslutninger

Answer 4

Et etisk dilemma er at organisasjoner må håndtere etiske spørsmål knyttet til personvern og datalagring (META)

Algoritmer kan være basert på feilaktig data, for å unngå disse problemene er det viktig for organisasjoner å ha gode data analytikere, og etisk ansvarlig beslutningstakere på plass når de tar i bruk kunstig intelligens

Organisasjoner kan også møte på utfordringer med å få de ansatte til å stole på kunstig intelligens, ved at de stoler på programvaren og at de føler seg sike for at de tar riktige beslutninger med riktig informasjon.

Question 5

Kort oppsummert:

Answer 5

Kunstig intelligens er et godt verktøy for å forbedre beslutningstaking
Det er viktig å være bevisst på ulike utfordringer, og at man må ta hensyn til de etiske og menneskelige aspektene innenfor en organisasjon

Question 6

Designing AI to make decisions

Answer 6

Kathryn Hume er ekspert innen anvendelsen av kunstig intelligens i virksomheter

Etiske konsekvenser og behovet for å forstå
hvordan AI tar beslutninger

Må forstå hvordan AI tar beslutninger for å kunne stole på systemene

Sikre at AI systemer er rettferdige og ikke diskriminerer

For å oppnå dette:
Må designere være oppmerksomme på potensielle skjevheter som kan oppstå i AI systemer. Enten gjennom dataene de er trent på eller beslutnings algoritmen de benytter.

Når det gjelder koblingen mellom Kahneman og Tversky:
Er det viktig å huske på at det de studerte som var menneskelige biaser og heuristikker er svært relevante for AI beslutningstaking.

Hvis AI er trent på å bruke data som er generert av mennesker for å ta beslutninger kan AI potensielt lære menneskelige biaser og potensielt reprodusere dem i sine egne beslutninger.

Dette er et område hvor forståelse for menneskelig bias og beslutningstaking kan hjelpe i design og implementering av AI i organisasjoner

Kahneman og Tverskys forskning kan også hjelpe til med å bidra for å forstå hvordan mennesker vil tolke og reagere på AI-beslutninger

For eksempel hvis en AI sin beslutning går i mot en persons intuitive forventinger, som kan være formet av deres egne baser og heuristikker. Kan gjøre det vanskelig å stole på AI sine beslutninger selv om den er statistisk mer sannsynlig og være korrekt

Question 7

How is AI making prediction cheaper

Answer 7

Avi Goldfarb, Ajax Agrawal, Joshua Gans
Utviklet en økonomisk ramme for å forstå virkningen av AI
Prediction machine: The simple economics of artificial intelligence

Ved å bruke store datasett og avanserte algoritmer kan AI-systemer forutsi utfall basert på mønstre i data

Redusere usikkerhet
- Bedre beslutninger
- Effektivitet

Kahneman og Tversky sin forskning finne det noen intressante paralleller:
- Kahneman og Tversky sine studier om menneskets kognitive biaser omhandler ofte feil i menneskes evne til å forutsi fremtiden.

Question 8

BÆREKRAFT

Question 9

7 Dragons of inaction (Robert Gifford)

Answer 9

Psykologiske barrierer som hinder handling mot klimaendringene
Hindrer at vi gjennomfører nødvendige tiltak som fungerer

Question 10

Begrenset kognisjon (Dragons of inaction 1)

Answer 10

Vårt kognitive system er tilpasset langt mer primitive omgivelser enn det moderne samfunn
Vi tenker ikke alltid rasjonelt, heller ikke når det gjelder klima

Question 11

Oldtidshjerne (1 Psykologiske barriere)

Answer 11

Menneskehjernen endrer seg ikke like raskt som omgivelsene våre

Vi er opptatt av å verne om ressurser da det var adaptivt i et jeger-samler-samfunn

Største motivasjon var å sikre overlevelse for å føre sine gener videre

Umiddelbare farer var av stor betydning
Vanskelig å ta stilling til klimakrisen fordi det er et problem som er langt frem i tid

Question 12

Uvitenhet (Barriere 2; på to måter)

Answer 12

1. Mennesker som ikke vet at problemer eksisterer
2. Mennesker som vet om problemet, men ikke vet hvordan de skal løse det eller gjøre med problemet når de blir klare over det

Mange mennesker vet ikke om hvilke handlinger som kan være nyttige eller hvilken effekt ulike handlinger kan ha

Question 13

Miljømessig lammelse

Answer 13

Klimaendringer oppfattes som fjernt og ikke avgjørende for vår egen og våre signifikante andres overlevelse her og nå

Vi blir numne fordi klimakrisen ikke finner sted i vår umiddelbare nærhet

Det gir oss ingen akutte personlige vanskeligheter

Vi tenker mer på det i etterkant av store naturkatastrofer, men så glemmer vi det

Tilgjengelighets heuristikken:
Klimakrisen mye omtalt i media med lite variasjon -> vi blir vant til det og det får en bedøvende effekt
Er hyppig medieomtale ugunstig av den grunn?

Question 14

Usikkerhet

Answer 14

Usikkerhet
-> Utsetter handlinger eller forholder oss passivt til problemet
Usikkerhet
-> Overdreven optimisme
Forskning kommuniseres med en viss usikkerhet.

Fravær av bastante formuleringer tolkes som usikkerhet om hele fenomenet
Altså påvirker manges oppfatning av faren ved klimautslipp

Eksempel:
Mennesker unnlot å ta korona vaksinen grunnet enkelthendelser der folk ble syke eller døde av bivirkningene

Altså:
Medie oppslag = Lettest tilgjengelig i hjernens hukommelses senter
Spiller en uhensiktsmessig stor rolle i risikoestimering

Question 15

Undervurdering av fremtidig risiko

Answer 15

Verne om kognitive ressurser ->
Umiddelbare farer motiverer oss
Umiddelbare farer motiverer oss mer enn farer lengre frem i tid

Question 16

Optimisme

Answer 16

Overdreven optimisme når det gjelder oss selv og de vi er glade i?
-> Beskyttelsesmekanisme mot angsten vi ellers ville opplevd dersom vi var redde for alt det ille som ville skje hele tiden som fører til en; optimistisk skjevhet når det gjelder risiko av klima endringer og konsekvenser av det.

Question 17

Oppfattet kontroll

Answer 17

Klimaendringene er et globalt problem
Opplever å ha lite kontroll over utfallet

Hjelper individuelle handlinger? Eller må vi handle kollektivt?

Question 18

Dragons of inaction (2-3)

Question 19

Verdenssyn

Answer 19

Fiskebestanden blir mindre som påvirker hele landsbyen, men hver enkelt beboer vil ikke slutte å fiske fordi det påvirker deres individuelle inntekten

Deres personlige interesse for å tjene penger kommer i konflikt med felleskapets beste, nemlig redusere fiske og bevare fiskebestanden

Dette er noe Giffard mener med kapitalismen som kan ødelegge naturressurser

Bekjempelse av klimaendringene krever at vi reduserer aktiviteter som gir mye inntekt for eksempel; oljeutvinning eller fabrikk drift

Question 20

Overmenneskelige krefter

Answer 20

Noen tror på guder som aldri ville latt verden bli så ille
Vulkanutbrudd = ødeleggelse på hjem
De vet at vulkanen kan bryte ut når som helst som kan ødelegge hjemmet deres, de tror at vulkanutbrudd er en naturlig del av livet på jorden og at de ikke har noe kontroll over slike krefter. Derfor gjør de ingen ting for å forberede seg på et slikt utfall.

Question 21

Teknofrelse

Answer 21

Noen tror at effekten av teknologi kan være redningen og velger derfor å sitte rolig i båten
Teknologiske løsninger kan bidra til å begrense klimaendringene
Bredere klimaendrings politikk

Vannlekkasjen i hjemmet ditt forårsaker problemer i hjemme ditt, akkurat som den forårsaker det på jorden

Samle opp vannet med en bøtte har sammenligninger med over selvsikkerhet med teknologi:

Stopper ikke lekkasjen, kan heller ikke erstatte behovet for bredere klimaendrings politikk

Question 22

Sosial sammenligning

Answer 22

Vi sammenligner egne handlinger med andres og utvikler normer på hva som anses som den riktige handlingen
Kan føre til fremgang eller tilbaketrekning i miljøsaker

Eksempel:
Når du får vite hva dine naboer bruker i snitt av energiforbruk, har det en tendens til å påvirke ditt energiforbruk
Kan føre til fremgang eller tilbaketrekning i miljøsaker
Kan bli passive hvis andre er det, spesielt hvis det er noe vi ser opp til eller noen som er like oss selv
Hvis vi ser at andre ikke bidrar til klimaendringer, kan vi bli mindre villige til å bidra selv

Question 23

Dragon of inaction (4-5)

Question 23

Sunk Cost (4 Psykologiske barrieren)

Answer 23

Tid og penger som allerede er investert i noe
Motvillige til å gi slipp på disse investeringene og endre kurs som kan være skadelige for klimaet
Unngå tap:
-> Holde fast til ulempene blir for smertefulle selv om det mest rasjonelle hadde vært å slippe for lengst

Question 24

Kognitiv dissonans

Answer 24

Konflikt mellom våre holdninger eller tro og våre handlinger

Eksempel: om du har interesser i fossil industrien kan det være vanskelig å forholde seg til at denne industrien skader miljøet

Enklere å endre tanker og overbevisninger enn å endre atferd

Question 25

Vanemessig atferd

Answer 25

Mange av våre vaner er motstandsdyktige mot permanent endring

For eksempel: Spisevaner, bruk av sikkerhetsbelte og røyking

Reklame som melder at ultra prosessert mat er farlig og røyking, gjør ikke at alle slutter med det

Holdninger og meninger kan endres raskt, men vanskelig å endre atferd

Question 26

Motstridende verdier

Answer 26

Ikke alle verdier, ambisjoner og mål er kompatible med hverandre eller med tiltak som kreves for å motvirke klimaendringer

Ønsket om å oppnå fremgang kan være i konflikt med tiltak for å motvirke klimaendringer/klima avtrykk

Question 27

Mangel på tilknytting til sted

Answer 27

Tilknytting til sted kan påvirke vårt engasjement for å beskytte og ta vare på miljøet der
Imidlertid kan tilknytning til et sted virke som en hindring for klimapositiv atferd

Question 28

Oppsummering

Answer 28

Hindre handlinger som kan bekjempe klimakrisen
For å fremme ønsket atferd for å beskytte miljøet og redusere klimaendringer er det viktig å forstå og adressere hindringene
1. Håndtere sunk cost
2. Adressere kognitiv dissonans
3. Endre vanemessige atferdsmønstre
4. Håndtere motstridende verdier
5. Styrke tilknyttingen til kloden

Question 29

Dragon of inaction (6-7)

Question 30

Oppfattet risiko

Answer 30

Vi kan oppleve ulike typer risiko når vi vurderer å endre atferd for å redusere klimagass utslipp eller forbedre miljørelatert atferd

Question 31

Funksjonell risiko

Answer 31

• Bekymringer til teknologien i en bil
• Usikre på om disse løsningene vil fungere som forventet

Question 32

Fysisk risiko

Answer 32

• Sykling innebærer risiko for skader som ikke er farlig for klimaet

Question 33

Økonomisk risiko

Answer 33

Usikkerhet å få tilbake penger, installere et solcelle panel på taket for å spare penger

Question 34

Sosial risiko

Answer 34

Andre ser hvilke valg vi tar, som kan påvirke vår offentlige profil
Venner og kollegaer dømmer og latterliggjør oss for de valgene vi tar

Question 35

Psykologisk risiko

Answer 35

Hvis noen blir ertet av betydningsfulle personer for å ha irettesatt en spesifikk miljøvennlig løsning, kan dette påvirke selvtillit og personlighet negativt

Question 36

Tidsmessig risiko

Answer 36

Den tiden og innsatsen man setter av for å implementere og planlegge ny atferd, ikke gir ønskede resultater

Question 37

Begrenset atferd

Answer 37

Vi skiller mellom to forskjellige former for begrenset atferd:

Tokenisme:
Retur effekten

Question 38

Tokenisme

Answer 38

Når mange mennesker engasjerer seg mest i de handlingene som gir minimal effekt på klimautslipp

Det er fordi de er lettest å adaptere og koster oss mindre enn tiltakene som har større effekt på å redde miljøet

Eksempel:
Bytte fra plast sugerør til papp sugerør, hva utgjør egentlig forskjellen i det store bilde?

Question 38

Retur - effekten

Answer 38

Handler om at mennesker ofte slutter å utføre klimavennlige handlinger, etter at de har utført dem en stund

Eksempel: Mennesker som kutter ned forbruket sitt i noen sesonger
-> Men som begynner å øke forbruket sitt igjen etter en viss tid

Kan sammenlignes med en diett du faller tilbake på, hard retur

Question 39

Er individuell handling nok?

Answer 39

Klimakrisen er et komplekst problem

Menneskenes overdådige forbruk av naturens ressurser over lang tid har ført til klimakrisen

Vi kjenner til konsekvensene av global oppvarming og i stadig større grad merker vi det på kroppen

Mange opplever frykt og engstelse når de tenker på fremtiden

Hvordan vi skal håndtere klimakrisen på dagsorden

Question 40

Why climate change won’t be solved by better decisions at the supermarket (Mads Nordmo Arnestad)

Answer 40

Utfordringer ved individuelle forbruksvalg og livstidsendringer for å løse klimakrisen

Peker på to utfordringer:
Det krever endringer på politisk og økonomisk nivå for å håndtere klimakrisen
Hjelper ikke at vi sykler til jobb når transport sektoren forsyner seg på fossilt brensel

Ofte kan valgene vi tror har stor innvirkning på klima gi en falsk følelse av å ha gjort en innsats

Det kan bidra til å avlede oppmerksomhet fra de virkelige årsakene til problemet

Løsningene må adressere de grunnleggende årsakene til klimakrisen, fremfor å legge skylden på individuelle forbrukere

Arnestad mener at de individuelle handlingene vi gjør vil redusere karbonavtrykk, man alene vil de ikke være tilstrekkelige for å løse klimakrisen
-> Endringene må skje i måten vi organiserer samfunnet på
-> Kan resultere i en ansvarsfraskrivelse hos enkelte individer

Det er mange ting vi kan gjøre på individ nivå som kan påvirke holdninger på organisasjons - og samfunnsnivå

Ved å kjøpe vegetarmat, kommuniserer forbrukeren interesse til produsenten (usynlige hånd styrer markedet)

Skalafordeler
-> Rimeligere produksjon
-> Ønske om å produsere mer