Kulturelle prosesser og politikk – produksjon og konsumpsjon av mening Flashcards
Produksjon og konsumpsjon av mening
Kultur i ulike former brukes strategisk for å skape forståelse, forskjell og endring
Det å skape og bruke kultur har en ideologisk dimensjon – det er politikk i praksis
Hva er kultur som meningsskaper:
Tekster, objekter og steder - produkter
Praksiser, vaner og livsstiler som relateres til disse produktene
Meninger, normer og verdier som relateres til dette
Maktrelasjoner, gruppeidentiteter og ulikheter som skapes gjennom produksjon og forbruk av disse
Hvordan kan vi forstå produksjon og konsumpsjon av kultur?
Myten om det kreative
Kultur er produsert av kunstnere, forfattere, komponister ol. som er særdeles begavede genier
Det de gjør er spesielt, sjeldent, kreativt, unikt og spontant
Uavhengig av sosiale, økonomiske og/eller politiske kontekster
Kulturproduktene forstås som noe med egenverdi – uavhengig av hvem som har skapt det og hvem som forbruker det
Noe av det som produseres har høyere verdi enn andre ting – fin-kultur vs. massekultur/lav-kultur
Kritikk av myten
En form for romantisering av kunst og kunstnere som noe uavhengig og ikke-kontekstuelt
Kultur er produksjon av mening og den er avhengig av kontekst for å få verdi
Kulturproduksjon er en arbeidsprosess som krever kunnskap og ferdighet som er tillært og en kontekst som aksepterer noe som verdifullt
Kulturproduksjon må settes i en videre sosial, økonomisk og politisk kontekst
Kulturell kapital er noe man tilegner seg
Kulturelt hegemoni – «constent is sought and won by powerful groups in society»
Myten tilslører hvordan noen former for kreativitet og kulturelle produkter har høyere status enn andre
Pierre Bourdieu: Smak (Vurdering av kvalitet) er avhengig av klassetilhørighet og kontekst
Hva betyr det å ha god smak? Hvor har ideen om god smak og dårlig smak kommet fra?
Hva er populærkultur?
Kultur som er likt og satt pris på av mange
kvantitativ mål om hva som er det mest populære
Eks. popmusikk, film, festivaler etc.
Kultur som er til overs etter at vi har definert hva som er høy-kultur
Kvalitativt mål – en residual kategori
Den kulturen som ikke holder mål
Eks. kiosklitteratur, svenskpop
Ofte koblet til klasseforeståelse
Massekultur – kommersiell kultur
manipulerende og inautentisk
Kultur som konsumeres tanketomt
Eks. Disney konsernet
Folkekultur
utspring i folket – gjerne etnisk og folkloristisk
Eks. folkedans, bygderevy
Hegemonisk kulturuttrykk
en artikulasjon av kampen om hegemoni – kultur som politikk
Den kulturelle formen som er rådende og legitim som kulturelt format til enhver tid
Eks. sydenferie, cruiseferie
Postmodernisme
Anerkjenner ikke distinksjonen mellom høy og lav kultur
slutt på elitismen – seier for relativismen
All kultur er like mye verdt uansett
Hva er opplevelsesindustri/kulturøkonomi?
Den fjerde økonomien
en tjeneste er en rad av immaterielle aktiviteter som utføres på ens vegne
en opplevelse er en minneverdig opplevelse som man nyter
Fra informasjonssamfunnet til…..
kunnskap og kompetanse er varen
….drømmesamfunnet
sinnsstemninger, følelser, opplevelser og historier knyttes til produkter
slike produkter er i ferd med å overta hegemoniet i økonomien
Kultur, identitet, livsstil blir kjernen i økonomien
Hvordan definere kulturøkonomi
Etter hva de uttrykker og måte de uttrykker noe
TV, film, musikk, video, turistattraksjon osv.
Etter yrke/professjon/kompetanse
Kulturarbeider, kunstner, forfatter, skuespiller, filmskaper, designer etc.
Etter prosesser og aktiviteter i produksjonsprosessen
Innhold – ide
Utveksling – formidling
Reproduksjon – lagring, trykking, streaming, kringskasting
Produksjonmidler – instrumenter, filmutstyr, maling etc.
Utdanning og kritikk/vurdering – opplæring og vurdering av produkter
Arkivering – preserving the memory of cultural forms
Etter den helhetlige prosessen
The circuit of culture
Endringstrekk i kulturindustri
Kulturindustri en mer sentral plass i økonomien
Ikke lenger sekundært til annen produksjon
Noen av verdens største selskaper (Eks. Disney)
Kulturprodukter stadig mer globaliserte
sirkulerer uavhengig av landegrenser
Sterk innovasjon i ny kommunikasjonsteknologi
både nye teknologier og nye applikasjoner av eksisterende teknologi
Kulturindustri har sterkere vekt på konsumenten
stor vekt på atferd, markedsføring og nisje-publikum
Publikums smak og vaner er blitt mer komplekse
raskere endringer i trender øker hastigheten i produksjon og konsumpsjon
Kulturproduktene er radikalt endret
Flere produkter, flere genre, flere kulturformer
Hvorfor øker kulturindustriens betydning – roller i samfunnet
Kulturindustrien lager og sirkulerer tekster
Tekstene/kulturproduktene har betydning for hvordan vi forstår verden
Skaper og formidler mening i samfunnet
Kulturindustrien er derfor en sentral maktfaktor i samfunnet
Konkurransen i kulturnæringene handler om å få hegemoni i kulturforståelsen
Kulturindustrien påvirker økonomisk, sosial og kulturell endring
Stadig økende kilde til verdiskaping og sysselsetting i mange økonomier
Kreativitet har fått en særlig plass i ny økonomi
Tre geografiske trender
Kulturnæringer har en betydelig andel av de fleste lands økonomiske produktivitet
Kulturprodukter – varer (musikk, film, litteratur etc. – livsstilsorienterte produkter)
Kulturservice – tjenester (f.eks. turismerelaterte produkter)
Betydningen har økt betydelig de siste årene
Vestlige land – har vært en nøkkelstrategi for byutvikling og regional utvikling
Utviklingsland – har i økende grad økt betydning som del av økonomisk utvikling
Det er store globale forskjeller i eierskap og kontroll over kulturproduksjonsprosesser
Produkter kan produseres overalt – gjerne i lavkostland
Store multinasjonale selskaper kontrollerer finans, infrastruktur og servicefunksjoner – vestlig basert
Kulturnæring som meningsproduksjon
Definisjon: Alle aktiviteter som har som primært formål å kommunisere til et publikum – gjennom en form for ’tekst’
alle kulturelle artefakter er ’tekst’
formidler mening gjennom symbolikk
Viktig skille
Produkter med primært en funksjonell betydning
Produkter med primært en kommunikativ betydning (kulturprodukter)
Produkters kulturelle betydning øker i samfunnet
Hva betyr konsumpsjon i hverdagslivet?
Knytter seg til en rekke av våre hverdagsaktiviteter
Spise, drikke, shoppe, bære klær, bruke teknologi, media, sosiale møtesteder osv.
Forbruksvaner og -mønstre påvirker hvordan vi opplever verden omkring oss
Vi bruker mye tid av vår hverdag til å konsumere kulturprodukter og delta på kulturrelatert forbruk
Konsumpsjon betyr veldig mye for folks hverdagspraksis
Livsstil, entusiasme, fritidsaktiviteter
Påvirker rutiner, valg og handlingsalternativer
Forbrukspraksiser er helt sentrale i forhold til identitetsforming
Hvordan vi forstår og konstruerer «oss» selv og «de andre»
Forbruk skaper sosiale og geografiske skiller
fattig – rik/mainstram-subkultur
nord – sør/øst -vest
Byenes endrede roller – arena for kultur, opplevelse og konsumpsjon
Byene inntar en mer sentral rolle i en ny økonomi
en sentral posisjon i den regionale arbeidsdelingen
administrasjon, ledelse, forskning og utvikling sentraliseres i byene
spesialisert tjenestetilbud rettet mot ny økonomi
Byen en arena for konsumpsjon og opplevelse
vekst i varehandel, rekreasjon, opplevelse og nattøkonomi
produksjon og konsumpsjon veves inn i hverandre
skillet mellom by og omland blir utydelig
byen en arena for identitetsbygging
Opplevelse og forbruk: Hvordan påvirker dette byene våre?
Kulturfeltet har fått en ny rolle i byen
Kulturfeltet integreres på nye måter med det økonomiske feltet gjennom at konsumpsjon blir et felles dreiepunkt
Arkitektur har blitt viktigere
preges av former som bygger opp under at konsumpsjon er det sentrale i byens livsform
Shopping er identitet
En opplevelse mer enn en nødvendighet
Betydningen av det spektakulære
Konsumpsjon krever oppmerksomhet – hvordan får man det?
Tematisering og storytelling – branding
Hvordan selge stedet til konsumentene i et marked?
Offentlig rom for inkludering og ekskludering
Monofunksjonelle offentlige rom med større grad av kontroll og ekskludering?
Hvordan studere konsumentkultur og sted
Studier av ulike typer arenaer der konsumpsjon utspiller seg
Cafekultur, Shopping sentre, Puber og restauranter, Handlegater, etc.
Studier av hvordan ulike steder omdannes fra produksjonssteder til steder for konsumpsjon
Water-front regeneration, Byfornyelse
Homogenisering eller heterogenisering?
McDonaldisation – Disneyfication – Coca-colonisation
Studier av hvordan steder konsumeres i seg selv
Turistattraksjoner og turistlandskaper
‘The tourist gaze’
Byen som turistens arena - hva slags byer?
Byen en arena for forbruk og opplevelse
Vekst i varehandel, rekreasjon, opplevelse og nattøkonomi
Servicebyen vokser frem med forbruk og opplevelse som viktigste drivkraft
Mangfold og intensitet preger kultur og forbruk
Byen en arena for identitetsbygging
Byen en multifunksjonell arena for turisten
Den postmoderne byen
