Kukturbegreper i sosialantropologi 01.09.17

Question 1

Hvorfor bruke kulturbegrepet i samfunnsvitenskap?

Answer 1

• Forstå og forklare hva som skiller og binder sammen enkeltaktører, sosiale grupper, steder regioner og nasjoner.
• Forstå og forklare hvordan og hvorfor vi utveksler meningsinnhold/kommunisere med andre.

Question 2

Universalisme

Answer 2

alle mennesker, kulturer og samfunn har noe til felles

Question 3

Relativisme

Answer 3

alle mennesker, kulturer og samfunn er unike ( motsatte av universalisme)

Question 4

Etnosentrisme

Answer 4

vurdere ander mennesker ut ifra eget ståsted og med utganspungt i egen kultur og verdier. = måten vi snakker/vurder andre og begrepene vi bruker. ( vs kulturrelativisme)

Question 5

Kulturrelativisme

Answer 5

samfunn er forskjellig på vesentlige måter og kan ikke rangeres. Brath-1972 samfunnet må forstås på sine egne forutsetninger. ( vs etnosentrismen)

Question 6

Def; KULTUR av Edvard Tayler ( 1800-tallet)

Answer 6

kompleks helhet som ikluderer viten, trosoppfatning, kunst, moral, jus, skikker og alle andre ferdigheter og vaner som et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn.

Question 7

Samfunnsgeografi

Answer 7

studie av mennesker, samfunn og natur; sammenhengen mellom disse.

• skape forståelse for sammenhengene mellom vår egen hverdag, det samfunnet vi lever i og den verden vi er en del av
• undersøke hvordan sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske betingelser og prosesser virker inn på menneskers handlinger
• «Romlig vitenskap»: opptatt av rom, sted, skala og territorium i ulike prosesser

Question 8

Boaz

Answer 8

• Sentralt premiss for antropologisk forskning
• Historisk partikularisme: alle samfunn har sin egen unike historie, som ikke kan reduseres til et universalistisk evolusjonsskjema
• Grundighet i datainnsamling av vitenskapelige og politiske grunner
• Politisk engasjert på vegne av trua urfolk

Question 9

Kulturelle systemer har ulike romlige forankringer

Answer 9

• Faktisk i forhold til utbredelse/geografisk plassering

* Som mentale kategorier vi bruker til å kommunisere med (strøk, steder, byer, regioner, landskaper, nasjoner osv.)

Question 10

Hvordan studere disse kategoriene som kultursystemer

Answer 10

Gjensidig utelukkende eller overlappende?
En eller flere kulturer i hvert område?
Hva definerer skillet mellom kulturer og samsvarer dette med geografiske kategorier?
Hvilke endringer ser vi i kulturområder over tid?

Question 11

Hva er kulturgeografer opptatt av? 5 ting

Answer 11

1) Kultur som fordeling og spredning av ting
2) Kultur som en måte å leve på; livsform
3) Kultur som mening og meningsdannelse
4) kultur som handling
5) kultur som makt

Question 12

Kultur som fordeling og spredning av ting

Answer 12

• Kulturelle artefakter – de produkter og/eller naturelementer som brukes for å håndtere hverdagslig praksis
• Fra små ting som mobiltelefoner, møbler, klær etc. til store ting som bygninger og veier
• Hvordan disse er relatert til verdier, hverdagsliv, tro og identitet i de kulturer der de er produsert

Question 13

Kultur som en måte å leve på – livsform

Answer 13

Sammensetningen av praksiser som konstituerer et folk, et sted, et landskap, en by etc.
Hvordan vi knytter sammen praksis med mening, verdier, tro, språk ol.

Question 14

Kultur som mening og meningsdannelse

Answer 14

Hvordan steder, landskap, byer, regioner, land, kontinenter blir nedfelt i personers identitet og kulturelle tilhørighet
Hvordan mobilitet og kulturmøter skaper ny mening og nye kulturuttrykk (diaspora/kreolisering)

Question 15

Kultur som handling

Answer 15

• Hverdagslig praksiser eller ekstraordinære praksiser som viser likheter og forskjeller mellom personer, grupper, steder, regioner osv.
• Hvorfor er praksiser forskjellig og hva er hensikten med ulike praksiser

Question 16

Kultur som makt

Answer 16

*Hvordan kultur og kulturelle forskjeller gjenspeiler og bidrar til å skape forskjeller mellom folk
*Forskjell, ulikhet, urettferdighet, undertrykkelse
F.eks. konsekvensene av kolonialisering

Question 17

Tre hovedlinjer i kulturgeografi

Answer 17

• Regional kulturgeografi (Europa) 1900-1960
• Tradisjonell kulturgeografi (Nord-Amerika) 1925-nåtid
• Ny kulturgeografi/Den kulturelle vending 1985-nåtid

Question 18

Regional kulturgeografi

Answer 18

*Etablert i Europa tidlig 1900-tall
Paul Vidal de la Blache (1845-1918) - Paris
*Fokuserte på relasjonen mellom folk (paysan), landskap(paysage) og regioner (pays)
«A way of life» (livsform): «the set of habitual behaviours, cultural forms and social interactions that characterise a given cultural group in/of a particular landscape» (Horton og Kraftl (2014), 11)
*«Hva skaper den unike region?»
Preget geografifaget i Europa opp til 1960-tallet

Question 19

Tradisjonell kulturgeografi

Answer 19

Etablert i USA (University of California, Berkeley) ca. 1925
Carl Sauer (1889-1975) – ‘The Berkeley school’ of geographers
Ønsker å kartlegge hvordan mennesker setter spor etter seg i landskapet
«the capacity of man to alter his natural environment»
«Culture is the agent, the natural area is the medium, the cultural landscape is the result» (Sauer, C. (1925) The Morphology og Landscape)

Question 20

Ny kulturgeografi

Answer 20

Vokste frem som en kritikk av den tradisjonelle kulturgeografien (Storbritannia 1985-nåtid)
Kritikken:
Ser kultur som gitt – en ting – mens det egentlig er en prosess – kultur er ikke, men skapes
*Ser kultur som det som former individer – mens det også er viktig å forstå at det er individer som også skaper kulturen
*Forenkler kultur gjennom å definere kulturelle områder og landskaper – mens kultur er langt mer kompleks, differensiert og pluralistisk
*Metodene som brukes er mest egnet til beskrivelse av kulturlandskaper – mens det er behov for fortolkning for å forklare og forstå kulturelle endringsprosesser

Question 21

Den kulturelle vending

Answer 21

Intellektuelt skifte i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag fra midten av 1980-tallet
Tradisjonelle sider ved identitet (klasse, religion etc.) mindre viktige og fremvekst av nye identitetsuttrykk og livsstiler på bakgrunn av globalisering
Ny politiske sosiale bevegelser og grupper (kvinner, LHBT, anti-rasister etc) satte fokus på sosial ekskludering og marginalisering
Marxistiske teorier ble kritisert for å overse kultur og individers aktive rolle (strukturelt fokus)
Svakheter ved kvantitative metoder og behov for forskningsmetoder som kartlegger «tjukke» beskrivelser av individers tolkninger, motiver etc.
Tverrfaglighet: leter etter innsikt utenfor egen disiplin

Question 22

Forskningstemaer i ny kulturgegrafi

Answer 22

Nye landskapsstudier
*Hvordan landskapet reflekterer maktrelasjoner, kulturelle normer, diskurser, representasjoner
*Hvordan landskapets kulturuttrykk skapes og forbrukes gjennom ulike prosesser
Kunst, litteratur, massemedia, stedsprofilering, turisme etc.
*Global kultur og opplevelse av sted
*Relasjonen mellom stedet og globale endringsprosesser
*Identitet, multikulturalisme, migrasjon, diaspora, postkolonialisme etc.
*Meningsdannelse og sosiale identiteter
*Studier av hvordan sosiale relasjoner, kulturelle normer og geografiske forskjeller henger sammen
*Fokus på livsstil, eksklusjon og ulikhet, subkulturer og opposisjon, både byer og bygder

Question 23

Hvordan gjøre kulturstudier?

Answer 23

Vær kritisk til alle begreper og teorier – konstruktiv kritisk
Reflekter over hva du selv mener om det du leser og hører
Ha et åpent sinn – spesielt til forskning som du ikke kjenner fra før
Ikke bry det for mye om å avgrense kulturstudier og utforsk litteratur som ligger utenfor pensum og utenfor disiplinen.
Spør spørsmål – det er alltid nyttig og spørre ‘hvorfor’ og ‘hva er poenget’
Les grundig og mye – kulturstudier dekker mange temaer og mange muligheter
Vær klar over de akademiske prinsippene for god forskning og god metodebruk
Snakk med folk og diskuter med medstudenter – det er den beste form for læring