Kreft og kreftsykdom Flashcards
a)
Beskriv symptomer på lungekreft
a)
Beskriver:
- Få og vage symptomer (eller ingen i begynnelsen). - Litt økt eller mer langvarig hoste enn vanlig.
- Uspesifikk sykdomsfølelse.
- Dyspne, hemoptyse.
- Økende luftveisplager, hyppige pneumonier,
- Diffuse smerter.
Plager som skyldes fjern metastaser:
- Ikterus (pga levermetastaser)
- Personlighetsforandring (pga hjernemetastaser)
Beskriv hovedformene for behandling av kreft.
Kirurgi:
Er den viktigste behandlingen ved kurativ intensjon, men brukes også i palliativ setting. Da opereres svulsten bort eller minskes for å lindre eller forsinke symptomer.
Strålebehandling:
Elektromagnetiske stråler som har til hensikt i å ødelegge celler i hurtig deling. De sendes mot kreftvevet og skader DNAet og andre cellestrukturer ved å målrettet eller og avgrense strålingen til svulstvevet kan svulstceller drepes.
Medikamentell behandling:
1. Cytostatika - Legemiddel som ødelegger celler i hurtig deling, systemisk behandling.
- Målrettet terapi - rammer kreftcellene selektivt og spesifikt, signalveiene påvirkes.
- Hormonbehandling - Ulike hormondempende legemidler hindre/bremser videre utvikling av kreftsykdommene. Hormonsensitiv kreftsykdom som prostatakreft og brystkreft.
- Immunterapi - Trigger kroppens eget immunsystem til å bli mer effektivt.
- Hovedformer for kreft behandling - Kirurgi
Kirurgi er den viktigste behandlingen ved kurativ intensjon, men brukes også i palliativ setting. Da opereres svulsten bort.
Ved kurative kirurgi er hensikten å fjerne hele svulsten, for å helbrede.
Spesielt ved solide svulster som fast vev og ikke blod eller lymfer. Det er helt avgjørende ved kreft i prostata, bryst, lunge og tarm.
Ved palliativ kirurgi er hensikt å forsinke/minske svulstveksten, eller lindre symptomer, for det kan virke avlastende dersom det er trykk i f.eks. på ryggmargen eller i hjernen.
- Hovedformer for kreft behandling - Strålebehandling.
Elektromagnetiske stråler som har til hensikt i å ødelegge celler i hurtig deling. De sendes mot kreftvevet og skader DNAet og andre cellestrukturer ved å målrettet eller og avgrense strålingen til svulstvevet og da kan svulstceller drepes.
Gis ofte i mindre doser over flere dager/uker. Det er ulik effekt på ulike kreftformer.
Normalt vev kan også skades og gi bivirkninger, men friske celler har større evne enn kreftceller til å reparere skadene.
Gis ved både kurativ og palliativt behandlingsmål
Ekstern stråling:
Strålene passerer gjennom hud, bindevev osv. fram til svulsten
Innvendig:
Strålekilden legges inn i organet.
- Hovedformer for kreft behandling - Medikamentell
Vi har ulike typer medikamentell behandling:
1. Cytostatika - Tradisjonell kjemoterapi
2. Målrettet terapi
3. Hormonbehandling
4. Immunterapi
Det er legemidler eller behandling som rammer, stimulerer eller ødelegger vev med svært aktiv celledeling som kreftvev, men det vil også kunne skade normale kroppsceller med rask celledeling. Kan være helbredende og tilleggsbehandling.
- Medikamentell behandling ved kreft - Cytostatika
Legemidler som ødelegger celler i hurtig deling.
De rammer derfor først og fremst vev med svært aktiv celledeling som kreftvev, men vil også skade normale kroppsceller med raske celledeling.
Behandlingen kan være helbredene ved f.eks. testikkelkreft, leukemier eller lymfomer.
Tilleggsbehandling ved blant annet brystkreft, kolorektalkreft og lungekreft.
Bivirkninger fra celler i hurtig deling:
- Benmarg (anemi, levkopeni og trombocytopeni).
- Infeksjonsfare
- Tarmepitel (kvalme, diare og oppkast)
- Sterilitet - kjønnsceller, fosterceller.
- Håravfall
- Økt risiko for kreftutvikling.
- Medikamentell behandling ved kreft - Målrettet terapi
Målrettet terapi rammer kreftcellene selektivt og spesifikt og signalveiene påvirkes.
Brukes mest som tillegg til annen kreftbehandling, f.eks. ved brystkreft, kolorektalkreft, lymfom.
- Medikamentell behandling ved kreft - Hormonbehandling
Hormonbehandling fungerer ved hormonsensitiv
kreftsykdom som prostatakreft og
brystkreft. Ulike hormondempende
legemidler vil da hindre eller bremse videre utvikling av kreftsykdommene.
Hormoner kan stimulerer kreftceller som Østrogen og testosteron:
Brystkreft kan ha reseptorer for østrogen.
Anti-østrogen-legemidler binder seg til og blokkerer østrogenreseptorer.
Prostatakreft kan stimuleres av testosteron.
Legemidler kan blokkere testosteronreseptorer på kreftceller, mens andre hemmer utslipp av LH og FSH fra hypofysen, som gir nedsatt stimulering av testiklenes testosteronproduksjon.
- Medikamentell behandling ved kreft - Immunterapi
Trigger kroppens eget immunsystem til å bli mer effektivt.
Kan virke på noen tilfeller av føflekkreft (malignt melanom) med spredning.
Bivirkning: Immunforsvaret kan angripe normalt vev i lunger, tykktarm, lever eller bukspyttkjertel.
Bivirkninger ved Cytostatika.
Bivirkninger fra celler i hurtig deling:
- Benmarg (anemi, levkopeni og trombocytopeni).
- Infeksjonsfare
- Tarmepitel (kvalme, diare og oppkast)
- Sterilitet - kjønnsceller, fosterceller.
- Håravfall
- Økt risiko for kreftutvikling.
Redusert blodcelleproduksjon (benmargsdepresjon):
- Mangel på røde blodceller (anemi)
- Mangel på hvite blodceller (levkopeni)
- Mangel på blodplater (trombocytopeni). Fører til svekket immunforsvar.
Infeksjonsfare: en skal raskere starte med antibiotika ved de minste tegn på infeksjon. Pga fare for sepsis.
Skadet tarmepitel. Må fornyes hele tiden, men hemmes av cytostatika. Det lager skader i tarmslimhinnen og fører til magesmerter, diare, kvalme og oppkast.
Fosterskader pga høy celledeling i alle organer hos fosteret. Cytostatika fører til alvorlige fosterskader: Unngå graviditet!
Håravfall: Hindret celledeling i hårfollikler. Normalt kommer håret tilbake etter avsluttet behandling.
Kreftutvikling: Pga skade på DNA kan det også øke risikoen for annen kreft enn den som behandles.
