Kompendium Flashcards
Hva er forventet levealder i Norge?
forventet levealder i Norge ved fødsel i
Norge er i dag for menn 79 år og for kvinner 84 år
Hvor stor andel av helseutgiftene betales av det offentlige?
Ca 85 %
Nevn noen utfordringer i dagens helsevesen
Som alle vestlige land strever Norge med en økende andel eldre i befolkningen, stadig kortere opphold på sykehus og økende utskrivningsrate. Det fører til
sykere pasienter og større utfordringer for primærhelsetjenesten. En stadig større andel av
befolkningen vil få kroniske sykdommer, som krever oppfølging over tid, og stadig flere vil ha mange sykdommer. Å ta vare på disse pasientene vil kreve sterkere primærhelsevesen og
sterkere koordinering mellom ulike faglige miljøer.
Hva er rammefinansiering?
Sykehusene får tilført et fast tilskudd basert på objektive
kriterier som for eksempel folketall, alderssammensetning og grad av urbanisering i fylket.
Rammefinansieringen er forutsigbar for de som styrer sykehuset og enkel å administrere. I
tillegg ga den god kostnadskontroll
Hva er LEON-prinsippet?
Prinsippet tilsier at diagnostikk og behandling skal foretas på Lavest mulig Effektive OmsorgsNivå (LEON). Det innebærer blant annet at primærhelsetjenesten skal være grunnlag for de andre leddene i helsetjenesten og ta seg av de fleste av befolkningens
helsetjenester. LEON-prinsippet gjelder både primær- og spesialisthelsetjenesten. For eksempel betyr det at
pasienter som kan ivaretas forsvarlig på et lokalsykehus, ikke skal henvises til et
regionsykehus uten at dette begrunnes faglig.
Hvilke tre ulike tilknytningsformer har kommunen for allmennpraksis?
:: 1) kommunalt
ansatte leger der kommunen dekket driftsutgifter 2) leger med driftsavtale (selvstendig
næringsdrivende som mottok egenandeler og refusjoner fra folketrygden og driftstilskudd fra
kommunen). 3) «Rent» privatpraktiserende leger uten avtale.
Når tid ble fastlegeordningen opprettet?
2001
Hva går “New Public Management” ut på?
Det anses både som en ideologi eller
teori om at offentlig sektor kan forbedres ved å innføre markedsprinsipper og –verdier, og et
sett av markedsinspirerte virkemidler og verktøy for å oppnå bedre offentlige tjenester.
Mål- og resultatstyring og strenge krav til økonomistyring, og rapporteringskrav på
vedtatte resultatmål.
Helseinstitusjonene som leverer helsetjenestene («tjenesteprodusenter») gis stor frihet
i hvordan virksomheten organiseres.
Det tilstrebes å gi pasienter stor valgfrihet, slik som kunder har i et marked basert på
tilbud og etterspørsel.
Etablering av indre markeder for å øke konkurranse.
Finansieringsmodellene knyttes til det sykehusene faktisk gjør («aktivitet», for å øke
konkurransen mellom «tjenesteprodusenter» og stimulere til at ressursene brukes
effektivt.
Tydelige ansvarslinjer og en ledelsesmodell med enhetlig ledelse (ansvarlig leder på
alle nivå som skal ha det totale ansvaret for sin enhet. Lederkvalifikasjoner og ikke
profesjon avgjørende for valg av leder).
Hva er DRG og kom med noen ulemper knyttet til dette?
Diagnose Relaterte Grupper. Ulemper:
«vridningseffekter»
- sykehusene prioriterer helsetilbud hvor inntektene fra DRG-refusjonen forventes å være høyere enn
behandlingskostnadene. Risiko for at «lønnsomme» pasienter prioriteres over mer ressurskrevende pasienter, f. eks ved at mindre kompetanse- og
ressurskrevende helsetilbud prioriteres til fordel for mer komplekse, tverrfaglige tilbud til
pasienter med flere kroniske lidelser.
- «fløteskumming». Dette karakteriserer virksomheter
som bevisst prioriterer mer lønnsomme DRG enn andre, eller som prioriterer pasienter som
er mindre ressurskrevende innenfor samme DRG.
Økonomisk motivert koding eller «kreativ koding» er en annen uhensiktsmessig virkning.
Dette er bevisst feilkoding for å øke antall DRG-poeng, f. eks ved å velge beslektede og mer
lønnsomme diagnosekoder som hoveddiagnose, eller stokker om på rekkefølgen av
diagnoser slik at hoveddiagnosen blir den mest lønnsomme.
En annen uhensiktsmessig virkning kan være «svingdørspasienter»—dvs pasienter som
stadig legges inn og skrives ut av et sykehus. Flere utskrivelser og innleggelser øker DRGproduksjonen
til en sykehusavdeling.
Hva gikk foretaksreformen i 2002 ut på?
innebar at sykehusene ikke lenger skulle være en del av offentlig forvaltning, de ble nå organisert under fem regionale helseforetak som igjen skulle eie
sykehusene i hver sin region (i 2007 ble helseforetakene Helse Sør og Helse Øst slått sammen
til foretaket Helse Sør-Øst, slik at vi nå har fire foretak)
Staten overtok sykehusene fra fylkeskommunene, og organiserte dem i regionale og
underliggende helseforetak.Foretaksreformen var altså et skifte av eierskap: fra fylke til stat.
Gi noen begrunnelser for brukermedvirkning.
Begrunnelsen for innføring av brukermedvirkning var at det har en egenverdi – vi ønsker alle
å motta helsehjelp på egne premisser. Mange mener det også har en terapeutisk verdi –
medbestemmelse påvirker selvbildet, styrker behandlingsmotivasjonen og kan motvirke
hjelpeløshet, selv om kunnskapsgrunnlaget er uklart (43). I tillegg kan brukermedvirkning
være med på å forbedre og kvalitetssikre tjenestene fordi de får større treffsikkerhet når det
gjelder utforming og gjennomføring (44).
Hvilke 3 hovedutfordringer var grunnlaget for at Samnhandlingsreformen ble gjennomført?
- Utfordring 1: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok –
fragmenterte tjenester - Utfordring 2: Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom
- Utfordring 3: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne.
Samt to hovedutfordringer til:
Å forebygge sykdom bedre og å ruste helsevesenet bedre overfor en kommende eldrebølge og et
økende antall borgere som lever med kronisk sykdom
Hva går samhandlingsreformen ut på?
OBS - LANGT SVAR!
- Flytte mer av helsetjenestene nærmere pasienten, vekk fra sykehusene og spesialisthelsetjenesten og over til kommunehelsetjenesten. Kommunene får større
ansvar. Forankret i flere lover, bla Lov om helse- og
omsorgstjenesten i kommunene og i forskrift om betaling for utskrivningsklare pasienter.
- Økonomiske insentiver for at mer pasientbehandling skulle foregå på kommunalt nivå.
- Kommunene skulle overføres mer ressurser fra spesialisthelsetjenesten. Samtidig fikk
de et medfinansieringsansvar for pasienter som ble innlagt i spesialisthelsetjenesten. Dette skulle fungere som et økonomisk incentiv for kommunene til å heller opprette egne tjenestetilbud.
- Utskrivningsklare pasienter i spesialisthelsetjenesten skulle tas i mot raskere av kommunen. Kommunene skal betale døgnpris for utskrivningsklare pasienter som blir
liggende på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud.
- For å løse det større kommunale ansvaret for utskrivningsklare pasienter, samt for å
kunne håndtere «enklere problemstillinger» som ellers ville ha krevd innleggelse i sykehus, har det blitt opprettet nye kommunale sengeposter, kalt kommunale akutte døgnenheter (eller kommunalt øyeblikkelig hjelp-døgntilbud). Utbygningen av disse
har tatt tid, og det har derfor vært en periode hvor reformen har blitt kritisert for å ha blitt innført for hastig – sykehusene var raske med å avklare pasienter som
utskrivningsklare, men det kommunale tilbudet var ikke tilstrekkelig bygd ut til å ta i mot disse pasientene. Flere steder har flere kommuner gått sammen om å danne slike KADer. Dette har blitt kritisert for å gå på tvers av reformens intensjoner om mer pasientnær behandling. Pasientforløp som innebærer både sykehus og KAD har også medført at pasientene kan oppleve helsehjelpen som ytterligere fragmentert.
- Kommunene skulle inngå forpliktende avtaler med foretakene for å sikre nødvendig samhandling mellom kommuner og sykehus. Disse avtalene skal som et minimum inneholde:
o Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt
ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal
utføre.
o Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning,
habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige
og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for
koordinerte tjenester.
o Retningslinjer for innleggelse i sykehus.
o Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp.
o Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha
behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon.
o Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling
og for faglige nettverk og hospitering.
o Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid.
o Samarbeid om jordmortjenester.
o Samarbeid om IKT-løsninger lokalt.
o Samarbeid om forebygging.
o Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
Hvor ligger det overordnede ansvaret for helsesektoren?
Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet
fastsetter den nasjonale helsepolitikken, forbereder og fører tilsyn med lovgivningen, tildeler
midler innen helsesektoren og gjennomfører nasjonal helsepolitikk ved hjelp av flere
underordnede institusjone
Hvem organiserer spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten?
Spesialistbehandling ligger under de regionale helseforetakene og reguleres av
spesialisthelsetjenesteloven og helseforetaksloven( staten), og primærhelsetjenesten organiseres av
kommunene og reguleres av helse- og omsorgstjenesteloven.
