Knapphet, arbeid og valg Flashcards

1
Q

Hva menes med en innsatsfaktor?

A

E innsatsfaktor er det man må putte inn i produksjonen for å få ut et resultat. Det kan være alt fra arbeid til energi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvordan måles arbeidskraft?

A

Økonomer måler det som oftest i timer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er en produktfunksjon?

A

En produktfunksjon beskriver sammenhengen mellom det vi legge inn i en oppgave/produksjon, og resultatet som oppnåes. Et eksempel er hvor mange timer det kreves for å få en god karakter, eller hvor mange jordbær en jordbærplukker kan plukke.

En produktfunksjon forteller oss tre forskjellige ting

  • Hva vi kan forvente av resultat ved viss ressursinnsats. Feks. Hvor mange jordbær kan vi forventet blir plukket med 10 jordbærplukkere. Dette kalles resultatnivå.
  • Hvor produktivt vi disposinerer ressursene våre. Det kalles gjennomsnittsproduktet. Altså hvor mye resultatet øker ved økt ressursinnsats. Feks. jobber en jordbærplukker 10 timer daglig plukker de 100 jordbær. Da plukker de 10 i timen
  • Marginal produktet tar hensyn til at det ikke alltid er en sikker økning. Dersom du ansetter 100 jordbærplukkere vil ikke alle kunne plukke 100, ettersom flere av de må plukke på dårlige områder. Da vil marginal produktet avta etter ett visst antal plukkere. Man vil derfor se på grafen at det er en skråning. For å finne den marginale økoningen må bare se økningen fra en time til en annen, eller fra et tonn til en annen.

-

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva menes med preferanser?

A

Hvordan vi velger å disponere tiden vår er tungt påirket av våre preferanser. VI kommer derfor til å gjøre ting som er viktig for oss. Men, som oftest er det flere ting som er viktig for oss. Man vil derfor fordele tiden sin etter preferanser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er en indifferenskurv?

A

PÅ skolen kan man velge mellom å lese mye eller lite. Derfor er preferansen for fritid viktig. Dersom punktet A er 5 timer fri med bedre karakter, mens punkt B er 8 timer fri med dårligere karakter. VIl det variere fra person til person om hvilket av disse alternativene man velger. Dersom man mener at mer fritid i B veier opp for den dårligere karakterer, er man lukgyldig eller indifferent. Man mener derfor at de er like gode.

Man kan derfor lage en kurve mellom a og b. Denne kurven og alle punktene mellom denne kurven er punkter på indifferenskurven.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er “Marginal substituasjonsbrøk - MSB”

A

Den sier oss hvor mye man er villig til å ofre av noe du bryr deg om, for å få noe annet av det du bryr deg om. Det er et mål for betajlingsvilje, ikke i form av penger. Men, hva du er villig til å offre av andre ting. Dette avgjøres av dine preferanser.

Hvor mye mer fritid må du få for at det er verdt at karaktren skal falle? Er en god indikator på MSB. På en indifferenskurve vil man kunne se dette ved å observere endringen langs kurven, dersom man øker eller minker fritiden med en time.

Det er også viktig å merke seg at dette spørs hvor mye man har av fritid og karakter også. Ettersom at det er urealistisk at noen offrer alle karaktrene, for kun fritid. Derfor vil det variere fra punkt til punkt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva menes med alternative kostander?

A

Alternative kostnader er et viktig begrep i økonomien. Alternative kostnader går ut på at man må velge et alternativ over et annet, som følge av knappe ressurser. Dersom man står mellom alternativ a og b, og velger a. Da vil det å ikke gjøre b bli en del av kostnadene.

Man må derfor ta med mulighetskostanden. Altså gleden man går glipp av, ikke bare de økonomiske faktorene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva mener man med den “økonomiske kostnaden” i referanse til alternative kostander?

A

For å finne den økonmiske kostanden må man ta med både det man betaler, og det man går glipp av. (Her begynne det å bli tullete, mener jeg).

Dersom man kan velge mellom a og b. A koster 40 kr, mens b koster 20. Dersom man velger a blir derfor de økonmiske kostandene 40+20, fordi man velger vekk 20kr av morro.

Dersom man tror at gleden av å dra på a er 100 kr, vil man da velge a. Om gleden fra a er under 65, vil man da velge b for 20 og nyte 40 kr til overs.

Dette skal oppsummere det i følge boka: “Men om det er en gratis parkkonsert eller ikke, kan påvirke om du går på konsert A eller ikke, fordi det endrer dine tilgjengelige alternativer. Hvis din glede fra A er $ 35 og ditt nest beste alternativ er å bo hjemme, med glede av $ 0, vil du velge konsert A. Men hvis konsert B er tilgjengelig, velger du den fremfor A.”

Det du sitter igjen med etter å ha tatt totale økonomiske kostander - verdsatt opplevelse får man grunnrenta. Feks

A koster 20, og B koster 30. Tilsammen blir de totale øknomiske kostnadene 50. Man verdsetter opplevelsen a til 60. Og man får derfor en grunnnrente på 10.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva menes med den økonomiske renten?

A

Den økonomiske renten er hva du tjener på det.

Den økonomiske renten av en handling er dens fordel minus dens økonomiske kostnad (out-of-pocket pluss alternativkostnader)

Om man verdesetter noe til 100 kr, men man går glipp av 50 kr og biletten koster 90. Vil da forskjellen være 10. Og den økonmiske renten er derfor 10.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva menes med mulighetsområde i kontekst til alternative kostander?

A

Det er alle alternativene som er mulig. Det er kun punktene på linja som er verdt det eller er “effektive”. Alt annet vil si at man sløser med tid eller ressurser. For å måle den marginale transformasjonsbrøken kan man sammenligne de punkter, og se hvor mye man må ofre for å g videre på enten x eller y aksen. Jo lengere ut på x aksen, jo større marginal økning.

Dette vil man se i en funksjon som er motsatte som den ordinære produktfunksjonen. (dette må egt bare vises)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er den marginale transformasjonsbrøken?

A

Det sier noe om hvor mye en størrelse slår ut i en annen. Den viser oss hva som er konsekvensene eller kostnadene i våre valg. Dersom man går fra en til to timers fritid, hvilken konsekvens vil dette ha i karaktrene våre?

Dersom man ønsker å gå fra 13 til 14 timer fritid vil dette ha konsekenser på karaktrene våre. Desom 13 timer med fri gir oss 84 og 14 gir oss 81, vil prisen være tre karakter poeng. Den marginale transformasjonsbrøken er 3.

Den marginale transformasjonsbrøken vil variere basert på hvor mye man har av noe.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er forskjellen på MSB og den marginale transformasjonsbrøken?

A

MSB brukes på indifferenskruven. Det viser hvor mye man er villig til å ofre. Mens de marginale transformasjonsbrøken viser hvor mye man må ofre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvordan finner man det beste alternative i en beslutning?

A

Man må samle mulighetsområde og indifferense kurven. På det punktet hvor MRS=MRT er det beste mulige valget. Der maksimerer man sitt nyttepunkt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er formelen for maksimalt forbruker nivå, og hva sier det oss?

A

𝑐=𝑤(24−𝑡). Det sier oss hvor mye vi kan oppnå, uten å låne.

w= lønn
t= fritid

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er budsjettbegrensning?

A

Det er den linæreveksten du får ved 𝑐=𝑤(24−𝑡)
Den sier noe om vårt maksimale forbruk ved vært nivå. Tidligere har eksempelet vært fritid. Så, vi kan si det ved vært nivå med fritid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er substitusjonseffekten?

A

Denne effekten oppstår dersom man får en mulighet til å tjene mer i timen. Dersom man får en lønnsøkning kommer man i en posisjon hvor man kan velge mellom å tjene mer eller ha mer fritid.

Substitusjonseffekten går ut på at man velger å jobbe mer. Man tjener mer, og i tilegg er det dyrere å jobbe en time mindre. De alternative kostnadene øker

17
Q

Hva er inntektseffekten?

A

Dette er det motsatte av substitusjonseffekten. Det går ut på at dersom man tjener mer, har man råd til å ta mer fritid.

Hvilket av de to effektene man velger kommer an på hva man prioriterer og foretrekker av lønn og fritid.

18
Q

Hva er mulighetsområdet til noen, mtp lønn og kjøp?

A

Mulighetsområdet: Angir hvilke kombinasjoner det er mulig å kjøpe for gitte priser og gitt inntekt.

19
Q

Hva er forskjellen mellom budsjettkurve og indifferenskurve?

A

Budsjettkurve er den som gir maksimal inntekt for ulike valg av antall timer fritid for en gitt timelønn.

Indifferenskurve: Viser alle kombinasjoner av goder som en person er likegyldig til. I dette tilfellet en kombinasjon av fritid og konsum. Dette er individspesifikt.

20
Q

Hva er likegyldighetskurver?

A

likegyldighetskurve er en kurve over punktene som indikerer kombinasjonene av goder som gir et gitt nyttenivå til individet.

Likegyldighetskurver skråner nedover på grunn av avveininger : Hvis du er likegyldig mellom to kombinasjoner, må kombinasjonen som har mer av ett gode ha mindre av det andre gode.

Høyere likegyldighetskurver tilsvarer høyere nyttenivåer : Når vi beveger oss opp og til høyre i diagrammet, lenger bort fra origo, går vi til kombinasjoner med flere av begge godene.