Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Kjemi > Kjemiske bindinger > Flashcards

Kjemiske bindinger Flashcards

1
Q

Hva er kjemi?

A

Kjemi er læren om stoffers egenskaper og reaksjoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Mikronivå

A

Det som skjer på atomnivå og som ikke er observerbart

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Makronivå

A

Det vi kan observere som for eksempel bobler som indikerer gassutvikling, fargeendringer eller lukt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva skjer i en kjemisk reaksjon?

A

I en kjemisk reaksjon dannes ett eller flere nye stoffer (produkter) av ett eller flere utgangsstoffer (reaktanter).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er elementærpartikler?

A

Det er de tre partiklene som bygger opp et atom

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er et atom satt sammen av?

A

Protoner, nøytroner og elektroner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilke partikler befinner seg i atomkjernen?

A

Nøytroner og protoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilke partikler befinner seg rundt kjernen?

A

Elektroner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er et ion?

A

Er et ladd atom med flere eller færre elektroner enn protoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva definerer et atom i grunntilstand?

A

Et atom i grunntilstand har like mange protoner som elektroner slik at det er nøytralt ladd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er et grunnstoff?

A

Et grunnstoff er et rent stoff som består av bare én type atomer. Grunnstoffer har et bestemt antall protoner i kjernen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva bestemmer atomnummeret til grunnstoffet?

A

Antall protoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er fellesbetegnelsen for antall kjernepartikler?

A

Nukleontall

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvordan skriver man et atom?

A

X= atomsymbolet, Z=atomnummeret, A= antall kjernepartikler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er et isotop?

A

Et isotop er varianter av samme grunnstoff som har likt antall protoner, men ulikt antall nøytroner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Kan isotoper være stabile/ustabile?

A

Ja, isotoper kan være stabile/ustabile, der kjernepartiklene endrer seg over tid ved at det sendes ut stråling (radioaktivitet).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvilke egenskaper har isotoper?

A

Isotoper har ulike fysiske egenskaper fordi massen og sammensetningen i atomkjernen er ulik, men de kjemiske egenskapene er stort sett like.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er en modell?

A

En modell er en forenklet representasjon av et bestemt fenomen i virkeligheten, med visse forutsetninger og begrensninger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er molekylmodeller?

A

Molekylmodeller er tredimensjonale modeller som på ulik måte viser geometrien og sammensetningen til molekylene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvilke molekylmodeller har vi?

A

Kulepinnemodell, pinnemodell og kulemodell

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er skallmodellen?

A

Skallmodellen er en representasjon av atomet der elektroner befinner seg i bestemte skall eller energinivåer (kvantisering) i en bestemt avstand fra kjernen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva betyr det at energien til elektronene er kvantisert?

A

Det betyr at de kan bare ha bestemte energier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva er formelen for det maksimale antallet elektroner i hvert skall?

A

2n^2

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er Orbitalmodellen?

A

Orbitalmodellen er basert på Schrödingerlikningen og gir oss presis informasjon om energien og posisjonen til elektroner i et atom eller i en kjemisk forbindelse. Modellen kan brukes til å forutsi kjemiske egenskaper, struktur og reaktivitet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva beskriver Schrödingerlikningen?

A

Schrödingerlikningen beskriver sannsynligheten for at et elektron er i en viss posisjon til en viss tid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva slags informasjon gir formene på orbitalene?

A

Formen på orbitalene viser oss hvor det er mest sannsynlig å finne elektronene, og hvilke energi de har. Det er bare plass til to elektroner i hver orbital.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hva er et emisjonsspekter?

A

Et emisjonsspekter er et spekter med fargede linker ved de bølgelengdene et atom emitterer (sender ut stråling) når atomet blir utsatt for høy spenning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hva skjer når atomet blir tilført energi?

A

Når atomet blir tilført energi hopper elektronene ut i større skall. Deretter faller de tilbake igjen til grunntilstanden igjen og gir fra seg energien i form av lys (fotoner).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hva er et absorpsjonsspekter?

A

Et absorpsjonsspekter er et spekter med svarte linjer ved de bølgelengdene et atom absorberer når lys sendes igjennom en gass eler væske som ikke er eksitert (tilført energi).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hva gjør periodesystemet?

A

Periodesystemet grupperer grunnstoffer etter felles egenskaper

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hva forteller gruppenummeret oss?

A

Gruppenummeret (loddrett) forteller oss hvor mange elektroner grunnstoffet har i det ytterste skallet. Grunnstoffer i samme gruppe har mange felles egenskaper.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hva forteller periodenummeret oss?

A

Periodenummeret (vannrett) forteller oss hvor mange skall grunnstoffet har.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Hva gjør ytterelektronene så viktige?

A

Ytterelektronene deltar i kjemiske reaksjoner og bindinger, og bestemmer stoffenes kjemiske egenskaper.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Hva er oktettregelen?

A

Oktettregelen går ut på at atomer vil få et spesielt stabilt elektronstruktur hvis de får åtte elektroner i ytterste skall. Dette gir dem samme elektronkonfigurasjon som edelgassene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Hvilke atomer gir fra seg elektroner, og hvilke atomer trekker til seg elektroner?

A

Atomer med få elektroner i ytterste skall gir disse fra seg, mens atomer med mange elektroner i ytterste skall trekker til seg ekstra elektroner slik at begge oppfyller oktettregelen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Hva kalles positive ioner?

A

Kationer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Hva kalles negative ioner?

A

Anioner

38
Q

Hva er elektrostatiske krefter?

A

Elektrostatiske krefter er elektriske krefter som virker mellom ladninger.

39
Q

Hva beskrives kjemiske bindinger som?

A

Kjemiske bindinger kan beskrives som elektrostatiske krefter som holder atomer eller ioner sammen i en kjemisk forbindelse.

40
Q

Hvilke stoffer har lav/høy potensiell energi?

A

Stabile kjemiske stoffer har lav potensiell energi, mens ustabile stoffer har høy potensiell energi.

41
Q

Hva bestemmer energien i en kjemisk binding?

A

Energien i en kjemisk binding avhenger av avstanden mellom atomene som er bundet til hverandre.

42
Q

Hvordan kan Schrödingerlikningen hjelpe oss med å finne elektorntetthet?

A

Ved hjelp av Schrödingerlikningen kan vi lage et elektrontetthetskart som viser hvor det er mest elektroner og hvor det er lite elektroner i en tenkt kjemisk forbindelse

43
Q

Hva viser elektrontetthetskart?

A

Elektrontetthetskartet viser elektrontettheten i en kjemisk forbindelse og kan brukes til å forutsi mange av de kjemiske egenskapene til et stoff (f. eks om det er polart eller upolart).

44
Q

Hva er elektronegativitet (EN)?

A

Elektronegativitet er den evnen et atom har til å trekke på bindingselektroner.

45
Q

Hvor øker elektronegativitet?

A

Elektronegativiteten øker mot i høyre i en periode pga. større positiv kjerneladning og minkende atomradius

46
Q

Hvor minker elektronegativiteten?

A

Elektronegativiteten minker nedover i en gruppe pga. økende atomradius.

47
Q

Hvilken binding har en forskjell i elektronegativitet på mindre enn 0.5?

A

Upolar kovalent binding

48
Q

Hvilken binding har en forskjell i elektronegativitet på mellom 0.5 og 1.7

A

Polar kovalent binding

49
Q

Hvilken binding har en forskjell i elektronegativitet på mer enn 1.7?

A

Ionebinding

50
Q

Hva er sterke bindinger?

A

Sterke bindinger er bindinger mellom atomer eller ioner i et stoff

51
Q

Hvilke tre hovedtyper sterke bindinger har vi?

A

Ionebinding, kovalent binding og metallbinding

52
Q

Hva er en ionebindig?

A

En ionebinding er når et atom overfører et elektron til et annet atom. Det er ikke-metallet som stjeler et elektron fra metallet.

53
Q

Når oppstår en ionebinding?

A

En ionebinding oppstår mellom metaller og ikke-metaller der forskjellen i elektronegativitet er større enn 1.7

54
Q

Hva holder ionebindingene sammen?

A

Ionebindingene holdes sammen av elektriske krefter (siden positive og negative ladninger tiltrekker hverandre)

55
Q

Hva kalles ioneforbindelser og hva danner de?

A

Ioneforbindelser kalles salter og ordner seg i krystallstrukturer so kalles ionegitre. Strukturen på disse avhenger av ladningen og størrelsen på ionene.

56
Q

Hvilke begrep brukes for salter?

A

Et salt har ikke noe bestemt størrelse på “molekylet” sitt og man bruker derfor begrepet formelenhet og ikke molekyl. Eks. NaCl

57
Q

Hvordan navnsetter vi salter?

A

Når vi skriver formelen til et uorganisk salt, skal alltid metallionet (det positive ionet) stå først i forbindelsen. Ikke-metallionet (det negative ionet) skal plasseres sist og ha endelsen -id.

58
Q

Hvordan navnsetter vi metaller med flere ladninger?

A

Da setter vi inn romertall for å markere hvilken ladning (oksidasjonstall) metallet har.

59
Q

Hva er sammensatte ioner?

A

Sammensatte ioner er ioner satt sammen av flere atomer. De har ofte en ladning på ett eller flere atomer og får en samlet totalladning.

60
Q

Hva er et hydrat?

A

Et hydrat er saltkrystaller med vann inni. Den har alltid et bestemt vanninnhold per formelenhet

61
Q

Hva er krystallvann?

A

Krystallvann er vannmolekyler som er bundet til ionene i saltkrystallet

62
Q

Hvordan kan vi finne ut om saltet inneholder krystallvann?

A

For å finne ut om saltet inneholder krystallvann kan man varme det opp eller tørke det for å se om det avgir vann.

63
Q

Hva viser prikken mellom i formelen mellom saltet og molekylformelen til vann?

A

Prikken viser at det inngår x-antall vannmolekyler per ion.

64
Q

Hva er en kovalent binding?

A

En kovalent binding er en binding mellom ikke-metaller der forskjellen i elektronegativitet er mindre enn 1,7. I kovalente bindinger deles elektronene mellom atomene (molekyler).

65
Q

Hva er en elektronprikkmodell?

A

Elektronprikkmodell eller Lewis struktur er en modell som viser fordelingen av bare ytterelektronene rundt atomene i et molekyl eller ion.

66
Q

Hvilke tiltrekningskrefter holder kovalente bindinger sammen?

A

Elektronene som inngår i kovalente bindinger tiltrekkes av de to atomkjernene.

67
Q

Hva bestemmer geometrien til molekylet?

A

Det som bestemmer geometrien til molekylet er ledige elektronpar og bindinger

68
Q

Hvorfor er bindingene i et molekyl så langt unna hverandre?

A

De er langt unna hverandre på grunn av at binding elektroner frastøter hverandre siden de har samme ladning. I tillegg tar ledige elektronpar større plass enn elektroner inngått i en binding, slik at bindingene blir dyttet fra seg.

69
Q

Hva er en upolar kovalent binding?

A

En upolar kovalent binding er en kjemisk binding mellom to atomer som har en forskjell i elektronegativitet mindre enn 0.5 og trekker derfor likt på elektronene. Avstanden mellom bindingselektronene og atomkjernen er lik.

70
Q

Hva er en polar kovalent binding?

A

En polar kovalent binding er en kjemisk binding mellom to atomer som har en forskjell i elektronegativitet mellom 0.5 og 1.7.

71
Q

Hvorfor kalles polare forbindelser dipoler?

A

De kalles for dipoler fordi deler av molekylet er enten positivt ladd eller delvis negativt ladd .

72
Q

Hvordan navnsetter vi molekyler?

A

Vi navnsetter molekyler ved å skrive rekkefølgen av atomene etter stigende elektronegativitet. Deretter setter man en prefiks foran det andre molekylet. I binære molekyler brukes endelsen -id etter det mest elektronegative elektronet.

73
Q

Hvordan navnsetter vi molekyler som inneholder to eller flere ikke-metaller?

A

Grunnstoffer i samme periode: lengst til venstre kommer først.
Grunnstoffer i flere grupper: nederste kommer først

74
Q

Hva er en metallbinding?

A

En metallbinding er en sterk binding hvor atomene fordeler ytterelektroner i en felles “elektronsjø” som flere atomer kan benytte seg av.

75
Q

Hva er metallenes egenskaper?

A

Metaller er stort sett harde, har god elektrisk ledningsevne og varmeledningsevne, metallglans og høy massetetthet.

76
Q

Hva bestemmer smeltepunktet til metaller?

A

Smeltepunktet til metall øker med økende ladning på metallionene, og minker med økende størrelse (atomradius) på metallatomene.

77
Q

Hva er svake bindinger?

A

Svake bindinger er bindinger mellom molekyler. Kreftene som utgjør disse bindingene, kalles gjerne intermolekylære bindinger.

78
Q

Hvorfor kalles de svake bindinger?

A

De kalles svake bindinger siden det krever mindre energi å bryte dem enn det kreves for å bryte sterke bindinger

79
Q

Hva skjer når vi brytes sterke bindinger?

A

Da endres den kjemiske strukturen til stoffene.

80
Q

Hva skjer når vi bryter svake bindinger?

A

Da endres den fysiske tilstanden og vi får en faseovergang (fordamping, kondensering, smelting, frysing eller sublimering)

81
Q

Hvilke Van der Waals-bindinger har vi?

A

Dipolbinding, Indusert dipol-binding og dipol-indusert dipol-binding

82
Q

Hva er Van der Waals-bindinger?

A

Van der Waals-bindinger er svake bindinger som oppstår mellom molekyler på grunn av tiltrekningskrefter mellom permanente eller midlertidige dipoler. Disse finnes mellom alle atomer og molekyler i en eller annen form.

83
Q

Hva er dipolkrefter?

A

Dipolkrefter er Van der Waals-krefter mellom permanente dipoler. Det er skapt av tiltrekningskreftene som oppstår mellom polare molekyler som har atomer med en forskjell i elektronegativitet.

84
Q

Hva er induserte dipolkrefter?

A

Induserte dipolkrefter er Van der Waals-krefter mellom midlertidige dipoler og kan dannes i alle atomer og molekyler. Jo større et atom eller en forbindelse er, desto sterkere er dispersjonskreftene mellom partiklene.

85
Q

Hva er dipol-indusert dipolbinding?

A

Dipol-indusert dipolbinding er når en permanent eller midlertidig dipol kommer nær et upolart molekyl og dannes en midlertidig dipol hos det upolare molekylet

86
Q

Hva er hydrogenbindinger?

A

Hydrogenbindinger er de sterkeste av de svake intermolekylære bindingene og dannes mellom et lite og sterkt elektronegativt atom (F, O eller N) og et hydrogen som er kovalent bundet til et annet lite og sterkt elektronegativt atom (F, O eller N).

87
Q

Hvorfor er hydrogenbindinger sterkere enn andre dipol-bindinger?

A

De er sterkere enn andre dipol-bindinger fordi N, O og F atomene er små sterke elektronegative atomer som tiltrekkes av det elektronfattige hydrogenatomet.

88
Q

Hva er ion-dipolkrefter?

A

Ion-dipolkrefter er krefter mellom et ion og et molekyl som er en dipol.

89
Q

Hva skjer når et salt oppløses i vann?

A

Et salt løst i vann gir opphav til frie ioner. Ionene vil være ladd, negative eller positive, og vil trekke på vannmolekylene som er dipoler, og dermed danne hydratiserte ioner.

90
Q

Hvorfor må hydrogen være bundet til et lite og sterkt elektronegativt atom?

A

Hydrogen må være bundet til et lite og sterkt elektronegativt atom fordi avstanden fra ytterelektronene til kjernen må være så liten som mulig for at tiltrekningskreftene skal være så sterke som mulig.

Kjemi (2 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions