Kjemi Vg1

Question 1

Forklar karbonets kretsløp

Answer 1

Karbonkretsløpet beskriver hvordan karbon sirkulerer mellom atmosfæren, litosfæren (jordskorpe), hydrosfæren (hav og ferskvann), og biosfæren (alt levende). I atmosfæren finnes karbon hovedsakelig som karbondioksid (CO₂). Planter tar opp CO₂ under fotosyntese og omdanner det til druesukker og oksygen. Når dyr og planter dør, blir karbonet nedbrutt og kan lagres i jorda som fossilt brensel (olje, kull og naturgass) over millioner av år. Gjennom forbruk av fossile brensler frigjøres karbon som CO₂ igjen. Karbonkretsløpet inkluderer også havene, som opptar CO₂ fra atmosfæren. I tillegg til det så foregår også fotosyntesen i havet.

Question 2

Hva er uorganiske forbindelser?

Answer 2

Uorganiske forbindelser er kjemiske forbindelser som for det meste ikke inneholder karbon med noen unntak som f.eks. karbondioksid, karbonsyre og karbonater.

Question 3

Hva er organiske forbindelser?

Answer 3

Organiske forbindelser er kjemiske forbindelser som inneholder karbonatomer, ofte bundet til hydrogen, og som danner grunnlaget for levende organismer. Organisk kjemi er studiet av disse forbindelsene, og det inkluderer en rekke stoffklasser som hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer.

Question 4

Hvilke stoffgrupper blir organiske forbindelser delt i?

Answer 4

Hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer.

Question 5

Hva er et hydrokarbon?

Answer 5

Hydrokarboner er organiske forbindelser som er bygd opp av bare karbonatomer og hydrogenatomer.

Question 6

Hva er alkaner og hvordan bygges de opp?

Kom med eksempler

Answer 6

Alkaner er hydrokarboner som bare har enkeltbindinger mellom karbonatomene. Alle alkaner slutter med “an” og den generelle formelen er C(n)H(2n+2). Alle alkanene er mettede forbindelser.

Eks. Metan, etan, propan og butan

Question 7

Hva er alkener og hvordan bygges de opp?

Kom med eksempler

Answer 7

Alkener er umettede hydrokarboner som inneholder minst én dobbeltbinding (C=C) mellom karbonatomene. Alle alkener slutter med “en” og den generelle formelen for alkener er CₙH₂ₙ. Alkener regnes som umettede forbindelser siden de inneholder færre H-atomer enn det tilsvarende alkanet. På grunn av dobbeltbindingen er alkener mer reaktive enn alkaner.

Eks. Eten, propen og buten

Question 8

Hva er alkyner og hvordan bygges de opp?

Kom med eksempler

Answer 8

Alkyner er umettede hydrokarboner, men de inneholder minst én trippelbinding (C≡C) mellom karbonatomene. Alle alkyner slutter med “yn” og den generelle formelen er CₙH₂ₙ₋₂. Trippelbindingen gjør alkyner enda mer reaktive enn alkener og alkaner.

Eks. etyn

Question 9

Si litt om metan.

Answer 9

Metan er det enkleste hydrokarbonet. Det er en fargeløs gass som er lettere enn luft. Metan kalles gjerne tørrgass fordi den ikke så lett kan presses sammen til en væske. Metangass blir også dannet når bakterier bryter ned organisk materiale i fravær av oksygengass, som f.eks. i søppelfyllinger, myrer og bunnen av innsjøer. Gassen blir da kalt sumpgass eller deponigass.

Question 10

Si litt om etan, propan og butan.

Answer 10

De er alle gasser ved romtemperatur, men i motsetning til metangass lar de seg relativt lett presses sammen til væske, derfor kalles de våtgasser. Propan og butan brukes som brennstoff i f.eks. gassgrill, lighter eller gassbrennere.

Question 11

Si litt om pentan og heksan.

Answer 11

Pentan og heksan er flytende ved romtemperatur og brukes som organiske løsemidler.

Question 12

Hva er alkoholer? Si litt om dem og hvordan de er bygd opp.

Answer 12

Alkoholer er organiske forbindelser som inneholder en eller flere hydroksylgrupper (-OH) bundet til et karbonatom. Alkoholer klassifiseres etter antall -OH-grupper og kan deles inn i enverdige (én OH-gruppe), tovendige (to OH-grupper), og treverdige (tre OH-grupper).

Question 13

Si litt om etanol.

Answer 13

Etanol (C₂H₅OH) er en vanlig enverdig alkohol, ofte kalt etylalkohol, og er hovedingrediensen i alkoholholdige drikker. Det er en klar, flyktig væske med en karakteristisk lukt, og er også brennbar. Etanol brukes både som rusmiddel, løsemiddel, og drivstoff.

Question 14

Si litt om metanol.

Answer 14

Metanol (CH₃OH), også kjent som tresprit, er den enkleste alkoholen og består av ett karbonatom bundet til tre hydrogenatomer og en OH-gruppe. Metanol er svært giftig og kan forårsake blindhet eller død ved inntak. Motgiften er etanol. Metanol blir brukt som brennstoff alene eller blandet i bensin og er et mye brukt løsemiddel.

Question 15

Hvilke egenskaper har hydrokarboner?

Answer 15

Hydrokarboner er svært energirike og brenner lett, noe som gjør dem ideelle som drivstoff. Ved forbrenning frigjør de mye energi. Dette er grunnen til at hydrokarboner finnes i blant annet bensin, diesel og naturgass.De er også upolare molekyler, noe som betyr at de ikke løser seg godt i vann, som er et polart stoff. Kokepunktet til hydrokarboner øker med lengden på karbonkjeden. Kortkjedede hydrokarboner, som metan og etan, er gasser ved romtemperatur, mens mellomkjedede hydrokarboner som pentan og heksan er væsker.

Question 16

Hva er forskjellen på enverdige, toverdige og treverdige alkoholer?

Answer 16

Enverdige alkoholer har én OH-gruppe, toverdige har to (f.eks. glykol), og treverdige har tre OH-grupper (f.eks. glyserol). Når det blir flere OH-grupper vil kokepunktet stige. Dermed har f.eks. glyserol høyere kokepunkt enn glykol.

Question 17

Hva er karboksylsyrer, og hvordan bygges de opp?

Kom med eksempler

Answer 17

Karboksylsyrer er organiske syrer som kjennetegnes ved karboksylgruppa, -COOH. Karboksylsyrer er svake syrer, og den sure egenskapen skyldes evnen til å gi fra seg et H⁺-ion fra OH-gruppen. Eksempler på karboksylsyrer inkluderer eddiksyre (CH₃COOH), som finnes i eddik, og sitronsyre, som finnes i sitrusfrukter.

Question 18

Hva er estere, og hvordan dannes de?

Answer 18

En ester er en organisk forbindelse, dannet ved en reaksjon mellom en alkohol og en karboksylsyre. Estere er det som gir mange av de gode luktene i frukt, blomster og parfymer.

Question 19

Hvor finner vi karboksylsyrer, og hva brukes de til?

Answer 19

Karboksylsyrer finnes i blant annet maur, brennelse(metansyre), eddik(etansyre) og i frukt. De brukes til konservering, sylting, smakstilsetting, parfyme og industri.

Question 20

Hva er drivhuseffekten?

Answer 20

Drivhuseffekt er når gasser i atmosfæren fanger opp en del av varmeenergien som jorda sender ut, etter å ha blitt varmet opp av sola. Dette er nødvendig for at det skal være levelig på jorda, men økt drivhuseffekt fører til klimaendringer.

Question 21

Hva er drivhusgasser?

Gi eksempler

Answer 21

Gasser som bidrar til å øke drivhuseffekten. Eks. karbondioksid (CO2), metan (CH4), Vanndamp (H2O), Dinitrogenoksid/lystgass (N2O) og Ozon (O3).

Question 22

Hva er et atom, og hva består de av?

Answer 22

Et atom er den minste enheten i et grunnstoff, bestående av en kjerne med protoner og nøytroner, omgitt av elektroner.

Question 23

Hva er et grunnstoff?

Answer 23

Et grunnstoff består av kun en type atomer, og finnes i det periodiske systemet.

Question 24

Hva er en kjemisk forbindelse?

Answer 24

En kjemisk forbindelse er et stoff der to eller flere ulike grunnstoffer er bundet sammen kjemisk.

Question 25

Hva er en ionebinding?

Answer 25

En ionebinding er en sterk binding mellom metaller og ikke-metaller. Atomene binder seg sammen ved å gi fra seg og ta imot elektroner. Når ionene får motsatt ladning tiltrekker de hverandre og danner ionegitter.

Question 26

Hva er en kovalent binding?

Answer 26

En sterk binding mellom ikke-metaller hvor de deler elektronpar.

Question 27

Hva er en metallbinding?

Answer 27

Binding mellom metaller. Metallene gir fra seg de ytterste elektronene og blir positivt ladd. Metallionene blir liggende tett sammen i et gitter, mens de de negative elektronene vandrer fritt omkring i metallet. Denne negative elektronsjøen holder de positive ionene sammen.

Question 28

Hva er et salt, og hvilke egenskaper har de?

Answer 28

Et salt er et stoff som er bygd opp av ioner. I fast form danner saltene krystaller. Salter har høye koke- og smeltepunkter fordi ionebindinger er sterke bindinger som det kreves mye energi for å bryte. De leder ikke strøm i fast form, men de gjør det i smeltet tilstand eller vannløsninger.

Question 29

Hva er et ion?

Answer 29

Et ion er et atom med ladning.

Question 30

Hvordan navnsettes salter?

Answer 30

Metallet, det positivt ladde ionet, skal alltid først i formelen, ikke-metallet plasseres til sist, også legger man til endelsen -id. Navnet på ikke-metallet er ofte forkortet. Eks. natriumoksid, natriumklorid.

Question 31

Hva menes med åtteregelen?

Answer 31

Åtteregelen sier at atomer søker å ha åtte elektroner i sitt ytterste skall for stabilitet, som edelgassene.

Question 32

Hva er forskjellene mellom enkelt-, dobbelt- og trippelbindinger?

Answer 32

Enkeltbinding deler ett elektronpar, dobbeltbinding deler to, og trippelbinding deler tre elektronpar mellom to atomer.

Question 33

Hva er typiske egenskaper for metaller?

Answer 33

Metaller er gode til å lede elektrisk strøm og varme. De er veldig formbare siden metallionelagene kan gli i forhold til hverandre uten at bindingene brytes, grunnet elektronsjøen. De fleste metaller har også høyt smeltepunkt siden metallbindinger er sterke bindinger, med unntak av kvikksølv og natrium f.eks. Metaller har også metallglans, men noen metaller mister fort glansen når overflaten reagerer med oksygen eller vann.

Question 34

Hva er en legering?

Kom med eksempler

Answer 34

En legering er en blanding av metaller og andre grunnstoffer. Dette gjør vi slik at vi kan dra nytte fra egenskapene til flere stoffer på samme tid. Et eksempel er stål som består av jern blandet med litt karbon.

Question 35

Hva er en polar kovalent binding?

Answer 35

Dannes når elektronene er skjevt fordelt mellom atomene i et molekyl. Dette skjer når to eller flere ulike atomer er bundet sammen og skaper en ladningsforskjell. Eks. HCl og H2O

Question 36

Hvordan navnsettes molekylforbindelser?

Answer 36

Det første grunnstoffet får norks navn, og det siste får forkortet ordstamme med endelsen -id. Det er også vanlig å angi hvor mange atomer av hvert slag som er i forbindelsen med greske tallord. Tallordene angis før navnet på selve atomet. Eks. Dinitrogentrioksid.

Question 37

Hva er en hydrogenbinding?

Answer 37

En hydrogenbinding er en dipolbinding hvor et hyrdogenatom i en dipol er bundet til et sterkt elektronegativt atom, som f.eks. nitrogen, oksygen, eller fluor, i en annen dipol. Disse bindingene er svake i forhold til ione-, kovalent- og metallbindinger, men er en sterk dipolbinding.

Question 38

Hva er en dipolbinding?

Answer 38

Dipolbindinger oppstår mellom molekyler med positive og negative ender, som trekkes mot hverandre grunnet svak elektrostatikk. F.eks. HCl-molekyler.

Question 39

Forklar karbonkretsløpet i vannet

Answer 39

Havet absorberer store mengder karbondioksid når karbondioksid løses i vann. Når CO₂ oppløses i vann, danner det karbonsyre (H₂CO₃), som raskt spaltes til blant annet karbonationer (CO₃²⁻) som kan brukes av marine organismer i forskjellige prosesser. Planter som lever nær havoverflaten, bruker CO₂ i fotosyntesen for å produsere glukose og oksygen. Dette reduserer mengden løst CO₂. Dette karbonet blir dermed en del av havets næringskjede når planter blir spist av andre organismer.
Når organismer i havet, som fisk og annet marint liv dør, brytes de ned av mikroorganismer, og karbon frigjøres igjen som CO₂, som løses i vannet eller frigjøres til atmosfæren hvis det kommer nær overflaten.

Marine organismer, som koraller, skjell og plankton, bruker karbonat (CO₃²⁻) til å danne kalsiumkarbonat (CaCO₃) for å bygge skjell og skjeletter. Når de dør, synker restene til havbunnen, hvor de blir til sedimenter som videre, over tid, kan bli til kalkstein og andre bergarter gjennom prosesser som tar millioner av år. Dette karbonet kan frigjøres igjen hvis sedimentene blir utsatt for tektonisk aktivitet som fører til vulkansk aktivitet. Vulkanutbrudd kan da føre til at CO₂ blir sluppet ut i atmosfæren igjen, og syklusen fortsetter.

Havet hjelper til med å regulere atmosfærens karbondioksidnivå. Økt CO₂-opptak kan imidlertid føre til havforsuring, ettersom dannelsen av karbonsyre gjør havet surere, og løser opp kalsiumkarbonat, noe som korallrev og organismer er avhengige av for å overleve.

Question 40

Hva er en dipol?

Answer 40

En dipol er et molekyl med to poler.