Kjemi Flashcards

1
Q

Volumetrisk analyse

A

Måler volum i ml

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Gravimetrisk analyse

A

Måler masse i gram. Mest vanlig når vi får et fast stoff som produkt, altså ved fellingsreaksjoner. Måler massetettheten av løsningen (g/mL)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Atomabsorpsjon

A

Sender lys med samme bølgelengde som atomet selv kan sende ut (når det blir eksitert). Et atom i grunntilstanden har evne til å absorbere lys med samme bølgelengde som det sel v sender ut ved eksitasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Beers lov

A

En fysisk lov som brukes til å finne hvor mye som finnes av et kjemisk stoff i en prøve ved å se på hvor mye lys eller annen stråling som blir absorbert i stoffet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Ammoniumssalter

A

Salter som inneholder NH4^+ (ammonium) og et negativt ion.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Myknere

A

Stoffer som er tilsatt plast, for å gjøre det mykt ved romtemperatur. Feks ftalater. Myknere er ikke bundet til plasten og kan derfor gå ut av plasten til miljøet rundt. Ftalatene har hormonhermende egenskaper, som vil si at de ligner på kjønnshormoner. Det kan gi lavere fruktbarhet om man får det i seg. Feks i badeender til barn er det det.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Fortynningsformelen

A

c1v1=c2v2

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

1 mol

A

Avogadros tall: 6,02* 10^23
Ett mol av et stoff inneholder like mange gram av stoffet som størrelsen av formelmassen til stoffet, målt i u.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Molmasse (molar masse)

A

Antall gram som går i ett mol av stoffet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Avogadros lov

A

Like volumer av forskjellige gasser inneholder det samme antall gassmolekyler dersom gassene har samme trykk og temperatur

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Molvolumet av en gass

A

1 mol av forskjellige gasser vil oppta det samme volumet hvis temperaturen og lufttrykket er det samme

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Massetetthet

A

Massen per volumenhet av stoffet.
Massetetthet d: d= m/v.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Molaritet

A

Stoffmengden n av oppløst stoff dividert på volumet V av løsningen.
c= n/V

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

1 molar (M)

A

1 mol/L

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Masseprosent

A

Massen av et viss stoff i prosent av løsningens totale masse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Kinetisk energi formel

A

Ek = 1/2* m* v^2

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Dannelsesentalpi

A

Entalpiendringen når ett mol av et stoff lages ut av grunnstoffene i sin normaltilstand

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Dannelsesentalpi for et grunnstoff i sin normaltilstand

A

0 kJ/mol

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Normaltilstand

A

Den mest stabile formen av et grunnstoff. Den fasen grunnstoffet er i når det er under et viss trykk (100kPa) og 25 grader celsius

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

ΔHf

A

Dannelsesentalpi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Regne ut ΔH med bindingsentalpi

A

Tegn opp strukturformelen, se på alle bindingene og bindingsentalpien for de enkelte bindingene. Gang det med så mange vi har av den, og pluss på antallet vi har av resten. Så tar du entalpien vi trenger for å bryte bindingene (positiv verdi) i reaktantene + entalpien vi slipper ut når vi danner bindingene i det nye stoffet i produktene (negativ verdi).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvordan en ispose fungerer

A

Består av vann og et salt, som er adskilt før man slår på posen. Når man slår på den blandes vannet og saltet, og saltet løses opp i en endoterm reaksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvordan en varmepose fungerer

A

Det er opptak av vann til et vannfritt salt. Vannet går da inn i saltet i form av krystallvann, som alltid er en sterkt eksoterm prosess

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Reaksjonsfart

A

konsentrasjonsendring per sekund (mol/(L*s))

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Kollisjonsteorien

A

Sier at forutsetningene for at en kjemisk reaksjon mellom to stoffer skal kunne skje er følgende:
1. Molekylene må støte sammen
2. Molekylene må støte sammen på en geometrisk gunstig måte (atomene som skal danne nye bindinger må treffe hverandre).
3. Molekylene må ha en energi over en bestemt verdi, avhengig av hvilken reaksjon som skal skje.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Aktiveringsenergi

A

Den energien molekylene må få tilført for at de skal kunne reagere. Differansen i energi mellom det aktiverte komplekset og reaktantenes opprinnelige energi. Den energien som kreves for å danne det aktiverte komplekset på en måte. (DEN MINSTE ENERGIEN SOM TRENGS FOR Å STARTE EN KJEMISK REAKSJON).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Det aktiverte komplekset

A

En slags mellomtilstand mellom reaktanter og produkter. Gamle bindinger er i ferd med å brytes og nye er i ferd med å dannes. Veldig ustabilt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Katalysator

A

Stoff som brukes for å få en reaksjon til å gå fortere. Tar del i reaksjonen, men brukes ikke selv opp. Senker aktiveringsenergien

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Sammenheng mellom reaksjonsfart og konsentrasjon

A

v = k * [A] * [B]
K er hastighetskonstanten, som er temperaturavhengig og øker med økende temperatur.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Molvolumet av en gass

A

Ved 25 grader og normalt lufttrykk vil 1 mol av en gass oppta et volum på 24,5 L.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Massetetthet

A

Massetetthet av et stoff er massen per volumenhet av stoffet. d= m/V

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hva er vann bra løsemiddel for?

A

Syrer, baser, mange salter og andre polare forbindelser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Molaritet

A

Stoffmengden n av oppløst stoff, dividert på volumet V av løsningen. c= n/V.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Masseprosent

A

Massen av stoffet i prosent av løsningens totale masse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Haber-Bosch-reaksjonen

A

N2 (g) + 3H2 (g) -><- 2NH3 (g)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Atomradius

A

Øker nedover i en gruppe og minker mot høyre i en periode

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Hydrogenbinding

A

Oppstår mellom H-atomer som er bundet til N, O eller F i et molekyl, og N, O eller F i et annet molekyl. De er relativt sterke pga ganske store ladninger (men mindre enn en hel ladning) og korte avstander mellom de små atomene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Metansyre

A

Viktig svak syre.
HCOOH

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Etansyre

A

Viktig svak syre.
CH3COOH

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Karbonsyre

A

Viktig svak syre.
H2CO3

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Ammonium

A

Viktig svak syre.
NH4^+

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Ammoniakk

A

Viktig svak base.
NH3

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Etanation

A

Viktig svak base
CH3COO^-

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Karbonation

A

CO3^2-

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Oksosyrer

A

Syrer som inneholder ett eller flere oksygenatomer bundet til det syredannende grunnstoffet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Klorsyre

A

HClO3

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

Svovelsyre

A

H2SO4

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

Fosforsyre

A

H3PO4

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

Karbonsyre

A

H2CO3

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

Salpetersyre

A

HNO3

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
51
Q

Klorid

A

Cl^-

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
52
Q

Nitrat

A

NO3^-

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
53
Q

Sulfat

A

SO4^2-

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
54
Q

Fosfat

A

PO4^3-

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
55
Q

Karbonat

56
Q

Fluorid

57
Q

Aromatiske forbindelser (arener)

A

Inneholder et ringformet sekskantet molekyl, kalt benzenring. Annenhver binding er enkel og dobbel, men sidene i ringen er likevel like lange.

58
Q

Syklisk forbindelse

A

Kjemisk forbindelse der atomene danner en lukket ringstruktur, i stedet for en åpen kjede.

59
Q

Karbonylgruppe

A

En viktig funksjonell gruppe. Det er C koblet til et O-atom med en dobbeltbinding.

60
Q

Aldehyder

A

Karbonylgruppa sitter i enden av molekylet, og har derfor et H-atom bundet til gruppa. Ender med -al.

61
Q

Ketoner

A

Karbonylgruppa er inne i karbonkjeden. Ender med -on, og må gi nummer til ketogruppa om det ikke sier seg selv hvor den ligger

62
Q

Karboksylsyrer

A

Funksjonell gruppe: -COOH. Ender med -syre. Svake syrer, men kan være etsende. H-atomet i COOH-gruppa som avgis når de kommer i vann.

63
Q

Fettsyrer

A

Karboksylsyrer med lengre karbonkjeder. Lite løselige i vann pga den lange upolare delen.

64
Q

Dikarboksylsyrer

A

Karboksylsyrer med to COOH-grupper i molekylet.

65
Q

M

A

Mol/L kan oppgis i M. Betyr det samme som mol/L, men vi sier “molar”

66
Q

Peleusballong

A

Den rød ballongen. Brukes til å suge opp væske i en pipette på en sikker og kontrollert måte. Tre ventiler: en til å slippe luft ut av ballongen før væsken trekkes inn, en brukes til å suge væske opp i pipetten og en til å slippe væske ut

67
Q

Hvordan påvise at et stoff inneholder sulfat?

A

Vi løser noe av stoffet i vann, og tilsetter en løsning som inneholder barium, feks BaCl2. Får vi et hvitt bunnfall, inneholder stoffet vårt et sulfat.

68
Q

Hvordan påvise at et organisk stoff inneholder klor?

A

Vi tar noe av stoffet vårt på en kobberspiral og holder denne inn i en gassflamme. Da dannes det kobberklorid, som gir en sterk blågrønn farge på flammen.

69
Q

Hvordan påvise at et stoff inneholder jern i form av Fe^3+?

A

Vi tilsetter litt HCl og deretter litt løsning av KSCN i vann. Dersom det er Fe^3+ i stoffet vårt, vil vi få en sterk blodrød farge på løsningen.

70
Q

Hvordan påviser vi at det er natrium i et kjemisk stoff?

A

Når vi holder litt av stoffet inn i en flamme, vil flammen bli sterkt gulfarget dersom det inneholder Na^+.

71
Q

Hvordan finne begrensende reaktant

A

Finn antall av hver. Se på koeffisient. Får du oppgitt antall gram må du finne antall mol ved å dele gram på molekylmasse. Den det er færrest av er begrensende reaktant.

72
Q

Titrering

A

Kvantitativ analyse. Metode for å bestemme konsentrasjonen av en løsning med ukjent konsentrasjon, ved å la den reagere med en annen løsning med kjent konsentrasjon

73
Q

Hvordan påvise Fe^3+?

A

Det gir en sterk blodrød farge sammen med KSCN (gir SCN^–ioner) (kompleksdannelse)

74
Q

Påvise Cu^2+

A

Gir en sterk blåfarge sammen med NH3 (kompleksdannelse)

75
Q

Påvise Ni^2+

A

Gir rødt bunnfall sammen med dimetylglyoksim i basisk løsning (NH3)

76
Q

Påvise NH4^+

A

La det reagere med en sterk base (NaOH) slik at ammoniumionet tvinges til å bli ammoniakk (syre/base-reaksjon)

77
Q

Påvise Cl^-

A

Gir en hvit utfelling med sølvioner fra AgNO3 (aq) (fellingsreaksjon)

78
Q

Påvise CO3^2-

A

Det bruser ut CO2 når vi tilsetter en sterk syre (syre/base-reaksjon)

79
Q

Påvise CH3COO^-

A

Tvinges til å ta opp H^+ og blir gjort om til eddiksyre når vi tilsetter en sterk syre (syre/base-reaksjon)

80
Q

Påvise SO4^2-

A

Gir en hvit utfelling av BaSO4 når vi tilsetter en løsning av BaNO3 (fellinsreaksjon)

81
Q

Nøytralisering

A

Reaksjon mellom en sterk syre og en sterk base. Da dannes det vann og et salt. Om det er støkiometriske ekvivalente mengder vil vi få en saltløsning med pH 7

82
Q

Syre/base-titrering

A

Nøytraliseringsreaksjon, der det dannes vann og et salt. Må måle opp en helt nøyaktig mengde av den ukjente løsningen, gjøres med en pipette. Så må vi tilsette den kjente løsningen gradvis, ved hjelp av en byrette. Når løsningene blandes begynner H3O^+ fra den sure løsningen å reagere med OH^- fra den basiske løsningen. Bruker en indikator, som viser når de har reagert tilstrekkelig.

83
Q

Byrette

A

Brukes i titrering. Viser nøyaktig hvor stort volum vi har av et stoff

84
Q

Bruke titrering til å finne konsentrasjon av syrer og baser

A

Titrer den ukjente konsentrasjonen, bruk indikator som forteller når pH er 7. Ckjent* Vkjent = Cukjent* Vkjent.

85
Q

Vanlige indikatorer

A

BTB (bromtymolblått), Fenolftalein og Metylrødt

86
Q

Ekvivalenspunkt

A

Når vi har like mye av en base og en syre i en løsning. Når vi har tilsatt den stoffmengden titrermiddel som akkurat skal til for å ha reagert fullt ut med stoffet i titrerkolben

87
Q

Typene syre/base-titrering

A
  • Sterk syre og sterk base
  • Sterk syre og svak base
  • Svak syre og sterk base
88
Q

Titrerkurve

A

Graf som viser hvordan pH endres i en løsning når en kjent mengde syre eller base tilsettes under en titrering. Der kan man se ekvivalenspunktet

89
Q

Komplekstitrering

A

Vanligvis EDTA (fireprotisk organisk syre) som standardløsning, kan bestemme konsentrasjonen av metallioner med denne titreringen.

90
Q

Kompleksdanning

A

Et sentralatom eller sentralion omgitt av ett eller flere molekyler eller ioner, som kalles ligander. Feks mellom Cu^2+ og NH3

91
Q

Spektroskopi

A

Variasjon av metoder som baserer seg på analyser av lysspekteret

92
Q

Flammeprøver/flammeemisjon

A

Tar litt av et salt og holder det inn i flammen til en gassbrenner, da kan flammen få en distinkt farge. Det er vanligvis metallionene som gir denne fargen, så kan bruke metoden til å avgjøre hvilket metallion saltet inneholder (feks Na^+ gir gul farge, Cu^2+ som gir grønn farge)

93
Q

Spektroskop

A

Inneholder et prisme, som spalter lyset fra hverandre, og viser emisjonsspekteret. Kvalitativ analyse

94
Q

Flammeemisjon som kvantitativ analyse

A

Atomene eksiteres og sender ut lys med spesielle bølgelengder, lyset går gjennom et prisme, så isoleres den bølgelengden vi skal analysere ut, så blir det registert i en detektor. Intensiteten til lyset er proporsjonal med konsentrasjonen av av grunnstoffet vi skulle finne ut i prøveløsningen. Må alltid sammenligne med en standardløsning

95
Q

Standardkurve

A

Framstiller intensiteten som funksjon av konsentrasjonen og standardløsningene

96
Q

Atomabsorpsjon

A

Sendes lys med samme bølgelengde som atomet selv kan sende, gjennom flammen. Atomet blir eksitert og deretter deeksitert med lysutsending, i alle mulige retninger. Vi måler det lyset som passerer, og registrerer dermed hvor mye som ble absorbert.

97
Q

Navngivning organiske forbindelser tall

A

Met, et, prop, but, pent, heks, hept, okt, non, dek

98
Q

Ester

A

Reaksjonsprodukt av en alkohol og en karboksylsyre

99
Q

Elektronegativitets-forskjell ved ionebinding

A

Stor, mer enn 2.

100
Q

EN-forskjell ved polar elektronparbinding

A

Liten, mellom 0,5 og 2.

101
Q

EN-forskjell ved elektronparbinding

A

Ingen, mindre enn 0,5.

102
Q

Lysfarten c i vakuum

A

Omtrent 300 000 km/sekund. Standardform: c= 3,0* 10^8 m/s

103
Q

Karbon-likevektene

A
  • CO2 (g) + H2O (l) -><- H2CO3 (aq)
  • H2CO3 (aq) + H2O (l) -><- HCO3^- (aq) + H3O^+ (aq)
  • HCO3^- (aq) + H2O (l) -><- CO3^2- (aq) + H3O^+ (aq)
104
Q

Hvordan gasser blir løst opp i vann

A

Gassmolekylene støter sammen med vannmolekylene. Da har de mulighet til å bli hydratiserte

105
Q

Henrys lov

A

Konsentrasjonen av en oppløst gass i en væske er proporsjonal med konsentrasjonen av gassen over væsken. Så gassers løselighet i væsker øker ved økt trykk

106
Q

Temperaturøknings påvirkning på løselighet

A

Fast stoff - mer løselig - flere kollisjoner mellom vannmolekylene og ionene i ionegitteret, støt sterke nok til å slå løs ioner.

Gasser - mindre løselig, feks brus som står i romtemp. Den kinetiske energien til vannmolekylene øker, og de svake bindingene mellom vannmolekylene og gassmolekylene brytes lettere.

107
Q

Formelenhet

A

Den minste enheten som går igjen i hele saltet

108
Q

Målekolbe

A

Utstyr i kjemi. Rund nederst, tynn lang hals. Finnes i forskjellige størrelser

109
Q

Målesylinder

A

Tynt glassrør/beholder med målestreker på siden

110
Q

Hvordan skrive opp et kompleks

111
Q

Kationers innvirkning på pH

A

Enten ingen innvirkning på pH eller så gir de sur løsning. Positive ioner er enten metallioner eller det sammensatte ionet NH4^+. NH4^+ er den korresponderende syren til den svake basen NH3. Metallioner i gruppe 1 og 2 (for de er store) påvirker ikke pH, resten gir sur løsning (forutsatt at de har minst to positive ladninger). Jo større ladning og jo mindre ion, desto sterkere påvirkning.

112
Q

Anioners innvirkning på pH

A

Anioner er enten enatomige ikke-metallioner eller sammensatte ioner som er dannet ved at en syre har avgitt H^+. De gir nøytral eller basisk løsning.
Negative ioner som er korresponderende base til enprotiske sterke syrer, har så lav basekonstant at de ikke påvirker pH i en løsning.

113
Q

Konsentrert HCl

A

Ca 36%. Hadde det vært mer hadde det vært i gassform (pga bindingene mellom HCl-molekylene. De er svake siden det er et molekyl (ikke-metall med ikke-metall) som gir dem et lavt kokepunkt (går altså raskt over til gass)

114
Q

Fenolftalein

A

Gjennomsiktig i sur løsning, rosa i basisk. Omslagsområde rundt 8-9

115
Q

Salters påvirkning på pH

A

Syrer og baser har korresponderende syrer og baser. Disse kan igjen inngå i salter (fordi de er ioner), så mange salter kan fungere som syrer og baser. Sterke syrer har så svak korresponderende base, at den korresponderende basen ikke vil ta opp H+. Men negative ioner er ofte korresponderende baser til svake syrer, og da vil de kunne ta opp H+. De korresponderende syrene til ionene fra gruppe 1 og 2 er sterke, derfor påvirker ikke metallionene fra gruppe 1 og 2 pH

116
Q

Anioners påvirkning på pH

A

Alle anioner til SVAKE syrer vil være basiske (altså ikke Cl^-, NO3^-, SO4^2-

117
Q

Kationers påvirkning på pH

A

Alle kationer til SVAKE baser vil være sure (altså ikke Na^+ eller Ca^2+

118
Q

Ekvivalenspunkt

A

Lik stoffmengde av syren og basen

119
Q

Svak syre og base

A

Protolyserer mindre enn 5%

120
Q

Syrekonstanten Ka

A

Mål for syrestyrken til en svak syre. Jo større Ka er, desto sterkere syre. Konsentrasjonen av vann sløyfes her, fordi den i praksis er like stor på begge sider av likningen, og enorm sammenliknet med konsentrasjonen av syre

121
Q

Beregne pH av svake syrer

A

Må bruke syrekonstanten. Gang ut konsentrasjonen av syra du jobber med (under brøkstreken). Da blir det Ka * den syren. Så tar du konsentrasjonen av den - x, hvor x er konsentrasjonen av H3O+ og den korresponderende basen. På andre siden av likhetstegnet står x^2 (fordi det blir konsentrasjonen av H3O+ * konsentrasjonen av den korresponderende basen). Så løser du det som en likning. (Når det står konsentrasjonen av syra - x gjør du det bare til konsentrasjonen av syra, fordi den er så svak, at den ikke har noe å si)

122
Q

Metallers egenskaper

A

Høyt kokepunkt, høyt smeltepunkt, metallglans, smibare, leder varme, leder strøm, høy tetthet

123
Q

Forbrenningsreaksjoner

124
Q

Forbindelser med karbon som ikke er organiske

A

CO, CO2 og karbonat (salter) og ren karbon (kull, grafitt, diamant)

125
Q

VSEPR

A

Måte å bestemme molekylgeometri

126
Q

Resonans

A

Når det er flere strukturer som er like sannsynlig at det kan være. Feks hvor dobbeltbindingen er plassert hvis 1/3 bindinger er dobbeltbinding.

127
Q

Danne bindinger

A

Frigir energi

128
Q

Tungmetaller

A

Bly (Pb), Kvikksølv (Hg), Sølv (Ag), gull (Au) og kadmium (Cd). Flere av dem er svært giftige

129
Q

Tungtløselige salter

A

AgCl (sølvklorid), PbI2 (Blyjodid), Ag2CrO4 (Sølvkromat)

130
Q

Greske tallord til å beregne antall atomer i en molekylær forbindelse

A

Mono, di, tri, tetra, penta, heksa, hepta, okta, nona, deka

131
Q

Grunnstoffer som kan finnes i organiske forbindelser

A

O, N, F, Cl, Br, I, P, S

132
Q

Organiske stoffer

A

Molekylforbindelser som er bygget opp av ikke-metallatomer som deler elektronpar

133
Q

Stoffgruppe

A

Fellesnavn på en gruppe organiske stoffer som har den samme funksjonelle gruppen

134
Q

Kb * Ka

A

1,0 * 10^-14

135
Q

Definisjonen av en sterk base

A

Litt annerledes måte å skrive opp protolyse. Protolyserer 100%, men bruker Arrhenius sin definisjon her. Sterk base brukes ofte om et lettløselig salt som inneholder enten OH^- -ioner eller O2

136
Q

Fellingstitrering

A

Titreranalyse der vi bestemmer konsentrasjonen av et ion som danner et tungtløselig bunnfall sammen med titrerløsningen

137
Q

Navngi estere

A

Start med alkoholen, så syren, -at på slutten. Etyletanat. Det er OH-gruppa i syra som spaltes av