Kardiovaskulære sykdommer Flashcards
Hva er en ventrikkelseptumdefekt (VSD)?
En medfødt hjertefeil der defekt i ventrikkelseptum lager en åpning mellom hø. og ve. ventrikkel.
Hvor vil en VSD befinne seg?
Vanligvis vil en defekt befinne seg på den membranøse delen av ventrikkelseptum, nærme AV-knuten. Et mindretall befinner seg i den muskulære delen av ventrikkelseptum. Disse kan lukke seg spontant.
Hvordan vil en isolert VSD påvirke hemodynamikken?
En isolert VSD vil p.g.a trykkforskjell mellom hø. og ve. ventrikkel gi en venstre-til-høyre-shunt. Trykkforskjellen opprettholder shuntets retning, mens åpningen i veggen opprettholder shuntets volum og den systoliske bilydens kvalitet. Systolisk fordi blodet shuntes når ventriklene kontraherer.
Hvordan påvirker VSD lungene?
Økt trykk i hø.ventrikkel = hyperperfusjon av lungene. Gir besværet respirasjon og økt RF. Gir økt risiko for lungeinfeksjoner.
Hvordan påvirker VSD hjertet?
Reduserer minuttvolumet. Dette har to konsekvenser: Økt sympatikusaktivitet (blekhet p.g.a perifer vasokonstriksjon, svette, takykardi og aktivering av RAAS) og redusert diurese (hepatomegali p.g.a økt blodvolum).
Hvordan påvirker VSD den føtale hemodynamikken?
VSD påvirker ikke den føtale hemodynamikken. P.g.a høy lungekarmotstand vil outflow fra hø.ventrikkel passere til aorta via ductus arteriosus. Systolisk trykk i hø. og ve. ventrikkel vil være likt og det vil dermed være ubetydelig shunting gjennom VSD.
Hvordan graderer vi en VSD?
VSD kan være:
1. Liten (< 4 mm): Påvirker liten grad minuttvolum og lungekarmotstand. Sjeldent med symptomer.
- Moderat (4-6 mm): Kan gi trykkøkning i hø.ventrikkel og øke trykket i lungearterie/lungekar med hjertesvikt som konsekvens.
- Stor (> 6 mm): Gir trykkutligning mellom hø.og ve.ventrikkel. Grad av shunting bestemmes av karmotstanden systemisk og pulmonalt.
Hva er Eisenmengers syndrom?
Hyperperfusjon i lungene vil, ubehandlet, ødelegge lungekapillærne som så blir erstattet av arrvev. Arrvevet 1) bidrar ikke til gassutveksling og 2) skaper mindre compliance i lungevevet. P.g.a den økte motstanden som hø.ventrikkel må jobbe mot, vil ventrikkelen hypertrofere.
Eisenmengers oppstår når trykket i hø.ventrikkel overskrider trykket i ve.ventrikkel slik at den opprinnelige venstre-til-høyre-shunten reverseres. Dette gjør at deoksygenert blod pumpes ut i det systemiske kretsløpet med cyanose som konsekvens.
Hvorfor oppstår VSD?
Tilstanden antas å ha en multifaktoriell etiologi. Assosiert med:
1) Fallots tetrade
2) Transposisjon av de store arterier
3) Persisterende ductus arteriosus
4) Trisomi 13, 18 og 21.
Men også:
1) Svangerskapsdiabetes
2) Høyt alkoholinntak under svangerskapet
3) Fenylketonuri hos mor.
Nevn tre differensialdiagnoser til VSD
1) Persisterende ductus arteriosus (PDA)
2) Transposisjon av de store arterier (TGA)
3) Fallots tetrade
Beskriv en “karakteristisk” sykehistorie/”karakteristiske funn
Tilfeldig funn av systolisk bilyd ved u.s (liten defekt)
Noe takykardi/takypné fra 2-4 uker, men ellers frisk. Funn av systolisk bilyd ved u.s (moderat defekt)
Manglende vektøktning, takykardi, takypnea/dyspnoe, svettetendens ved anstrengelser (matinntak f.eks), hepatosplenomegali og irritabilitet ved 4-8 ukersalder (stor defekt).
Beskriv bilyden ved en VSD
Systolisk bilyd av varierende grad (1/6-5/6) avhg av defektens størrelse, med punctum maximum langs ve.sternalrand.
Hvilke supplerende u.s er relevante i diagnostiseringen?
Blodprøver: Lite spesifikt, hypoksemi kan gi polycytemi
EKG: Moderate til store defekter gir ve.ventrikkelhypertrofi. Ubehandlet defekt gir i tillegg hø.ventrikkelhypertrofi.
Ekko m/doppler: Førstevalget!! Bestemmer lokalisasjon, strømingshastighet, trykk og grad av shunting.
Rtg: Stor defekt viser kardiomegali og grove lungekar, evnt dilaterte lungearterier og økte lungekartegninger.
Hvordan angis grad av shunting?
Grad av shunting angis som ratio mellom pulmonal og systemisk blodstrøm: Qp : Qs.
Hva er hovedregelen i behandling av VSD?
Majoriteten av VSD som oppdages < 1 mnd lukkes spontant, men sannsynligheten for spontan lukking avtar med alderen.