Infeksjoner hos barn Flashcards

1
Q

Hva er falsk krupp?

A

Øvre luftveisinfeksjon. Kalles også akutt laryngitt/laryngotrakeobronkitt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva forårsaker falsk krupp?

A

Parainfluensavirus (PIV type 1 og 3) i 75% av tilfellene. Også respiratorisk syncytial virus (RSV), influensa-, rhino-, corona-, adeno- og metapneumovirus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Beskriv patogenesen ved falsk krupp

A

Virusinfeksjonen medfører generalisert inflammasjon i slimhinnene umiddelbart nedenfor stemmebåndene. Ødemet blokkerer luftstrømmen gjennom trakea, og fører til inspiratorisk stridor og gjøende hoste.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvilke faktorer disponerer for falsk krupp?

A
  1. Luftveisinfeksjoner
  2. Røyking innendørs
  3. Tørr luft
    (4. Hos voksne: anstrengelse av stemmebånd)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Nevn differensialdiagnoser til falsk krupp

A
  1. Epiglotitt
  2. Fremmedlegeme i trakea eller bronkier
  3. Peritonsillær abscess
  4. Akutt bronkitt
  5. Astma
  6. Akutt, allergisk reaksjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Beskriv en karakteristisk sykehistorie

A

Etter 1-3 dager med lett luftveisinfeksjon får barnet gjøende hostet og inspiratorisk stridor. Stridoren er særlig påfallende når barnet har lagt seg eller om natten. Symptomlindring i kulden (typisk i bilen på vei til legen). Afrebril eller moderat feber. Ikke svelgebesvær. God allmenntilstand.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva slags funn ved klinisk u.s?

A

Gjøende hoste og inspiratorisk stridor. Ved samtidig tracheobronkitt kan det forekomme pipelyder, men ellers upåfallende klinisk undersøkelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilke supplerende u.s er relevante?

A

Røntgen hvis sykdomsbildet er uklart.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Når er innleggelse indisert?

A
  • Mistenker epiglotitt
  • Vedvarende eller økende stridor
  • Terapisvikt eller redusert allmenntilstand
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvordan behandles falsk krupp?

A
  • Løfte barnet opp/sitte med barnet på fanget for å redusere det hydrostatiske trykket i slimhinnen.
  • Utsette barnet for kald luft eller kald vanndamp fra kjøleskap/fryseboks.
  • Moderat stridor behandles med dexametason p.o eller hydrokortison parenteralt.
  • Umiddelbar symptomlindring med adrenalin i forstøverapparat.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvordan forløper sykdommen?

A

Tilstanden er selvbegrensende og den gjøende hosten forsvinner hos de fleste ila 48 timer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er kikhoste?

A

Infeksjon med bordetella pertusiss som fører til anfallsvise “hostebyger” og kraftige innåndinger (kiking) i opptil seks uker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Beskriv patogenesen ved kikhoste

A

Skyldes den gramnegative, aerobe bakterien Bordetella pertussis. Bordetella parapertussis er i samme slekt og kan gi et tilsvarende sykdomsbilde, vanligvis med et mildere forløp. Bakterien adhererer til ciliert luftveisepitel vha ulike adhesiner som filamentøst hemagglutinin (FHA) og pertussistoksin (PT). Symptomene ved kikhoste skyldes bakteriens toksiner som skader luftveisepitelet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

I Norge er det vanlig å vaksinere mot kikhoste, men når gis vaksinen?

A

Gis som kombinasjonsvaksine med difteri, stivkrampe, polio og haemophilus influenza ved 3, 5 og 10 mnd. Dette beskytter opptil 2-årsalderen. Boostervaksine gis så i andre-og tiendeklasse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Nevn ulike differensialdiagnoser til kikhoste

A
  1. Bordatella parapertussis
  2. Mykoplasmapneumoni (langvarig hoste)
  3. Andre virale luftveisinfeksjoner (parainfluensa og influensa, RSV, adenovirus)
  4. Sinusitt
  5. Astma
  6. Fremmedlegeme i luftveiene
  7. Cystisk fibrose
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Det kliniske forløpet ved kikhoste deles inn i tre stadier, hva heter disse?

A
  1. Katarralske stadiet
  2. Konvulsive/paroksysmale stadiet
  3. Rekonvalesens periode
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva kjennetegner det katarralske stadiet ved kikhoste?

A
  • ØLI-symptomer som rhinoré, feber og hoste
  • Varer i 1-2 uker
  • Kan ikke skyldes klinisk fra annen virusinfeksjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva kjennetegner det konvulsive/paroksysmale stadiet ved kikhoste?

A
  • Kan vare fra 2-8 uker
  • Tiltakende hosteanfall, særlig om natten, men pasienten er nærmest symptomfri mellom anfallene
  • Pasienten kan hoste 5-10x i ekspirasjonsfasen og ved inspirasjon mot en trang glottis kommer den karakteristiske kikingen
  • Under hosteanfall kan det oppstå cyanose, epistaxis, hypoxi og økt venestase i ansiktet med etterfølgende subkonjunktivale blødninger
  • Fravær av feber, ingen faryngitt og ingen symptomer på systemisk sykdom
  • Oppkast er et hyppig ledsagende symptom
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva kjennetegner rekonvalesens perioden ved kikhoste?

A
  • Kan vare fra 1-4 uker
  • Avtagende hoste, men hosten kan henge igjen i måneder
  • En senere luftveisinfeksjon kan utløse paroksystiske hosteanfall
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvilke supplerende u.s er relevante for å stille diagnosen?

A
  1. PCR ila de første 3-4 ukene
  2. Bakteriologisk dyrkningsprøve ila de første 1-2 ukene
  3. Serologisk påvisning av antistoffer mot FH eller PT ved sykdomsvarighet > 3-4 uker
  4. Påvisning av lymfocytose under det katarralske stadiet
21
Q

Hvordan behandles kikhoste?

A

Makrolider som erytomycin/azitromycin/klaritromycin er førstevalget de 2 første ukene i det katarralske stadiet.

Ellers: Høyt hodeleie og rikelig tilførsel av væske.

22
Q

Hvem er i størst risiko for å utvikle komplikasjoner i forbindelse med kikhoste?

A

Spedbarn < 6 mnd

23
Q

Nevn noen komplikasjoner i forbindelse med kikhoste

A
  1. Kikhostepneumoni
  2. Encefalopati p.g.a hypoksi og bakteriens toksiske effekter
  3. Meningoencefalitt
  4. Otitis media
  5. Neseblod p.g.a hosteanfallene
  6. Lungeatelektase
  7. Vekttap
  8. Dehydrering
  9. Inguinalhernie
  10. Rektalprolaps
24
Q

Hvilke sykdomsbilder kan mycoplasma pneumoniae gi?

A
  • Øvre luftveisinfeksjon
  • Pneumoni
  • Trakeobronkitt
25
Q

Nevn differensialdiagnoser til mykoplasmapneumoni

A
  1. Kikhoste
  2. Andre atypiske pneumonier som klamydiapneumoni
  3. Akutt bronkitt
  4. Viruspneumoni
  5. Bakteriell pneumoni
26
Q

Beskriv en karakteristisk sykehistorie

A
  • Langsom symptomutvikling
  • Hodepine
  • Feber
  • Sår hals
  • Moderat feber
  • Langvarig, tørrhoste
  • Ørekomplikasjoner
  • Utslett
  • Ekstrapulmonale symptomer som nevropati og encefalopati
27
Q

Hva slags funn kan vi gjøre ved klinisk u.s?

A

Upåfallende klinisk u.s, men noen ganger pipe-/knatrelyder ved auskultasjon

28
Q

Hvilke supplerede u.s er relevante for å stille diagnosen?

A
  1. CRP, som regel moderat forhøyet
  2. Nasopharynxprøve for PCR-påvisning av bakterien
  3. Kuldeagglutininer hos halvparten etter 1 uke-sykehistorie
  4. Rtg thorax med forstørrede lymfeknuter i hilum og diffuse infiltrater unilateralt
29
Q

Hvordan behandles mykoplasmapneumoni?

A

Erytromycin

30
Q

Hva er sepsis?

A

SIRS (systemisk inflammatorisk responssyndrom) ved tilstedeværelse av kjent eller mistenkt infeksjon.

31
Q

Hva skjer ved sepsis?

A

Feilregulering av immunsystemet med cytokinstorm
Systemisk hypotensjon
Forandringer i mikrosirkulasjonen (kapillærlekkasje)
Disse prosessene kulminerer i organsvikt

32
Q

Er bakteremi det samme som sepsis?

A

Nei. Transient bakteremi kan oppstå uten infeksjon. Noen bakterier vokser dessuten i blod (salmonella typhi f.eks) uten å trigge sepsis.

33
Q

Hva kan vi finne ved klinisk u.s?

A

Takykardi, takypne (RF > 14-50), leukocytose og hypotensjon.

34
Q

Nevn de hyppigste bakterielle årsakene til sepsis

A
  1. N.meningitides
  2. S.pyogenes/GAS
  3. S.agalactiae/GBS (nyfødte)
  4. S.pneumoniae (sjelden p.g.a vaksineprogrammet)
  5. S.aureus
  6. S.epidermidis (medisinsk utstyr)
  7. E.coli
35
Q

Nevn risikofaktorer for utvikling av sepsis

A
  1. Alder (< 1 mnd)
  2. Alvorlig skade (traume, brannskade, penetrerende skade)
  3. Nevrologiske patologi som disponerer for aspirasjonspneumoni
  4. Ukorrigert hjertesykdom
  5. Malignitet
  6. HIV
  7. Sigdcelleanemi/annen miltdysfunksjon
  8. Alvorlig feilernæring
  9. Abnormale urinveier
36
Q

Hvilke symptomer kan tyde på sepsis?

A
  • Redsert allmenntilstand
  • Tegn på dehydrering
  • Endret kognitiv funksjon
  • Redusert muskeltonus hos nyfødte/spedbarn
  • Anfall
  • Respirasjonssvikt
37
Q

Beskriv patofysiologien ved meningokokksepsis

A
  • Smitteport: Nasopharynx
  • Bakteriene vokser raskt i blodet.
  • Skiller ut LPS og induserer cytokinstorm
  • Hypotensjon og aktivering av koagulasjonssystemet (DIC)
  • Hypoperfusjon og multiorgansvikt
38
Q

Hva er klassiske tegn på meningokokksepsis?

A

Petekkier som ikke forsvinner ved trykk

39
Q

Hva er purpura fulminans?

A

Vidstrakt trombose av mikrovaskulatur

40
Q

Hva er Waterhouse-Friedrichsens syndrom?

A

Nekrose av binyrene under meningokokksepsis. Ikke forenelig med liv.

41
Q

Hvilke virus kan forårsake sepsis

A

Influensa, parainfluensa, adenovirus, RSV, human metapneumovirus, denguevirus

42
Q

Hvilke virus er nyfødte og spedbarn særlig utsatt for iforbindelse med sepsis?

A

Enterovirus, parechovirus, HSV

43
Q

Når er nasopharyngeal PCR indisert hos spedbarn?

A

Ved feber og irritabilitet med mistanke om virusinfeksjon

44
Q

Hos hvilke pasientgrupper kan sopp gi sepsis?

A

Immunkomprimerte pasienter p.g.a malignitet, som har katetre innlagt, med langvarig (4-7 d) nøytropeni eller som har stått på bredspektret AB

45
Q

Hvilken sopp forårsaker hyppigst sepsis hos immunkomprimerte?

A

Candida albicans

46
Q

Når skal vi mistenke sepsis?

A
  • Klinisk mistanke om SIRS
  • Feber
  • Takykardi/bradykardi
  • Svake perifere pulser
  • Kapillærfylningstid på sternum (> 3 sek)
  • Dehydrering (tørre slimhinner, innsunkne øyne, redusert urinproduksjon)
  • Takypne, bradypne, apne
  • Hypotensjon
47
Q

Hva kan laboratorieprøvene avdekke?

A
  • Leukocytose med rask utvikling til leukopeni
  • Trombocytopeni
  • Forhøyet s-kreatinin
  • Forhøyet ALAT
  • Forøyet laktat
  • Redusert s-Na
  • Redusert s-albumin
  • CRP kan være upåfallende
48
Q

Er petekkier og purpura alltid et tegn på sepsis?

A

Nei. Andre årsaker:

  • Trombocytopeni (immun trombocytopeni, akutt leukemi, alvorlig infeksjon)
  • Henoch-Schoenlein purpura (deklive og palpable purpura)
  • Andre virale infeksjoner
  • Hoste og oppkast kan gi purpura på brystet