Kapittel 6 Landskap og arealbruk

Question 1

Naturlandskap

Answer 1

Et landskap dannet av geologiske prosesser og vekslende klimaforhold og er uten varige spor etter menneskelig påvirkning.

Question 2

Kulturlandskap

Answer 2

Et landskap som er påvirket og omdannet av menneskelige aktiviteter, for eksempel ved ressursbruk, næringsvirksomhet og bosetning.

Question 3

Grader av menneskelig påvirkning

Answer 3

Naturlandskap, jordbrukslandskap, bebyggelseslandskap og by- og industrilandskap.

Question 4

Fjellandskapet

Answer 4

Har få spor etter menneskelige aktiviteter og oppleves av mange som et naturlandskap. Slike landskaper har vært jakt- og fangstlandskaper i århundrer og er i dag rekreasjonslandskap for mange mennesker.

Question 5

Viddelandskapet

Answer 5

Er på grunn av terreng og klima mer tilgjengelig og beboelig. Bønder og reindriftssamer har utnyttet arealressurser til beiting og høsting av husdyrfôr i viddelandskapet. Her har seterbruket vært viktig, men er borte de fleste steder i dag.

Question 6

Jordbrukslandskapet

Answer 6

Utviklet og formet av bøndene, har gjennomgått store endringer fordi jordbruket er endret fra høstingsbruk til dyrkingsbruk.

Question 7

Høstingsbruket

Answer 7

Bøndene utnytter slåtteenger og beitemarker.

Question 8

Dyrkingsbruket

Answer 8

Utviklet gjennom 1900-tallet, er basert på intensiv utnytting av dyrket jord, mekanisering og spesialisering.

Question 9

Flatbygdene i Trøndelag og på Østlandet

Answer 9

Husdyrholdet har gått sterkt tilbake mens kornproduksjonen har økt. Jordbrukslandskapet her er endret fra et variert mosaikkpreget landskap basert på manuell arbeidsinnsats og enkel teknologi, til et mer monotont og ensformig jordbrukslandskap med store åkerarealer og bruk av landbruksmaskiner.

Question 10

Arealer

Answer 10

Mange konkurrerende interesser knyttet til arealbruken kan føre til konflikter og kamp om arealene. Jordbruksarealene opplever sterkt press, spesielt rundt byer og tettsteder, ved bygging av boliger, veier og parkeringsplasser, jernbanenett, kjøpesentre og golfbaner.

Question 11

Villmarkspregede områder

Answer 11

Områder uten spor av tyngre tekniske inngrep, utgjorde i år 1900 omtrent halvparten av landet og i dag kun 12%. Utbygging av fritidsboliger og rekreasjonsbyer har endret arealbruken og kulturlandskapene. Kystområder og strandsonen er attraktive områder for friluftsliv, men også til boligformål, fritidsbebyggelse og næringsvirksomhet.

Question 12

Arealplanlegging

Answer 12

Viktig for å oppnå en ønsket utvikling i arealbruken. Plan- og bygningsloven er den viktigste loven som styrer arealbruken i kommunene. Opprettelse av kjerneområder for jord- og skogbruk, med klare grenser rundt jordbruksarealene, kan redusere presset på jordbruksarealene. Vern av områder er et annet tiltak for å bevare natur- og kulturlandskaper.

Question 13

Verdier

Answer 13

Landskapet representerer ulike verdier for folk, og kan deles inn i økonomiske verdier og ikke-økonomiske verdier.

Question 14

Økonomiske verdier

Answer 14

Tillegges oftest størst vekt. For bonden er jordbrukslandskapet et produksjonslandskap med økonomiske verdier.

Question 15

Ikke-økonomiske verdier

Answer 15

For turisten kan det være et rekreasjonslandskap som gir gode opplevelser.

Question 16

Identitet, tilhørighet og inspirasjon

Answer 16

Arkitekter, samfunnsplanleggere og allmennheten er blitt mer bevisst estetikken i utformingen av omgivelsene, og kommuneplanene bygger ofte på en stedsanalyse i arealplanleggingen.

Question 17

Stedsanalyse

Answer 17

Gir kunnskaper om et steds historie, dagens situasjon og framtidsmuligheter, og gi grunnlaget for en helhetlig forståelse av stedet.

Question 18

UNESCOs liste over verdensarven

Answer 18

Inneholder områder og objekter som er uerstattelige kultur- eller naturverdier i en global sammenheng. Norge har ført opp sju steder på denne lista.