Kapittel 5 Ressurser, næringsliv og bosetning i Norge

Question 1

Naturressurs

Answer 1

Forekomster i naturen som kan være til nytte for mennesker. Materialressurser og energiressurser.

Question 2

Materialressurs

Answer 2

Råstoffer vi kan bruke til å lage redskaper, byggverk og andre nyttegjenstander.

Question 3

Energiressurs

Answer 3

Ressurser som kan brukes direkte til mat og oppvarming, eller til å drive maskiner og transportmidler med.

Question 4

Kulturressurser

Answer 4

Knyttet til menneskene selv og det menneskene har skapt. Kunnskaper og teknologi er viktige kulturressurser som gjør det mulig å utnytte naturressurser.

Question 5

Potensiell/aktuell ressurs

Answer 5

En potensiell blir en aktuell ressurs når teknologi og økonomi gjør det mulig å utnytte ressursen.

Question 6

Ikke-fornybare ressurser

Answer 6

Ressurser som dannes langsomt. Lagerressurser.

Question 7

Lagerressurser

Answer 7

Naturressurser som det finnes en bestemt mengde av på jorda.

Question 8

Fornybare ressurser

Answer 8

Ressurser det tar kort tid å danne eller fornye. Kretsløpsressurser og betinget fornybare ressurser.

Question 9

Kretsløpsressurser

Answer 9

Ressurser som går i kretsløp. Vann, luft, hav.

Question 10

Betinget fornybare ressurser

Answer 10

Mengden av disse ressursene og kvaliteten på dem er avhengige av hvordan vi bruker dem.

Question 11

Grønne ressurser

Answer 11

Ressurser fra planter og dyr.

Question 12

Bærekraftig utvikling

Answer 12

Innebærer at vi overleverer det samme ressursgrunnlaget som vi selv mottok, til neste generasjon.

Question 13

Industrisamfunnet

Answer 13

Var i stor grad grunnlagt på bruk av ikke-fornybare ressurser, som råvarer og energi.

Question 14

Det postindustrielle samfunnet/kunnskapssamfunnet

Answer 14

Kunnskaper og høyteknologi er minst like viktig som naturressurser.

Question 15

Næringsstruktur

Answer 15

Inndelingen av næringslivet i primærnæringer, sekundærnæringer, tertiærnæringer og kvartærnæringer.

Question 16

Primærnæringer

Answer 16

Utnytter naturen direkte og framstiller råstoffer fra de grønne ressursene. Jordbruk, skogbruk og fiske.

Question 17

Sekundærnæringer

Answer 17

Bearbeider råvarer og produserer ferdigvarer. Bergverk, industri og vann- og elektrisitetsforsyning.

Question 18

Tertiærnæringer

Answer 18

Produserer tjenester. Handel, transport og privat og offentlig tjenesteyting.

Question 19

Kvartærnæringer

Answer 19

En uoffisiell betegnelse på “nye næringer” som omfatter forskning, teknologiutvikling, informasjonsbehandling og medievirksomhet.

Question 20

Jordbruk

Answer 20

Naturforholdene gjør det vanskelig å drive jordbruk i Norge. Norge har for lite jordbruksareal til å dekke landets behov for matvarer. Jordbruket har siden 1950 gjennomgått betydelig rasjonalisering, mekanisering med sterk nedgang i sysselsetting, og færre, men større gårdsbruk og økt produksjon.

Question 21

Regional spesialisering

Answer 21

Når mange bønder i en region spesialiserer seg på enkelte produkter ut fra naturlige fordeler.

Question 22

De beste jordbruksområdene

Answer 22

Jæren og flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag.

Question 23

Vannkraft

Answer 23

Store høydeforskjeller, mye nedbør og høytliggende innsjøer er grunnlaget for vannkraften.

Question 24

Olje- og gassutvinning

Answer 24

Foregår både i Nordsjøen, Norskehavet og i Barentshavet. I dag er Norge verdens femte største oljeeksportør og tredje største gasseksportør. Olje- og gassvirksomheten kan ha miljøkonsekvenser, for eksempel forurensning fra boreriggene eller fra oljetransport.

Question 25

Lokaliseringsfaktorer

Answer 25

Tradisjonelle lokaliseringsfaktorer for industri er råvarer, energi, marked og tilgang til nok og kvalifisert arbeidskraft. Lokalisering av moderne, kunnskapsbasert industri skjer gjerne i byer og tettsteder med etablerte industri- og forskningsmiljøer.

Question 26

Industriklynge

Answer 26

Kongsberg er et eksempel på en moderne industriklynge i Norge.

Question 27

Tett bosetning

Answer 27

Omkring Oslofjorden, Trondheimsfjorden, Vestlandskysten mellom Bergen og Stavanger, Østlandet, i Trøndelag, Jæren og i dalfører i innlandet.

Question 28

Spredt bosetning

Answer 28

Historisk sett danner jordbruket grunnlaget for spredt bosetning i Norge. Gårder som ligger enkeltvis, er typisk for den norske landsbygda. På 1700- og 1800-tallet økte bosetningen i Norge. Slik bosetning avtok raskt på slutten av 1800-tallet. På 1900-tallet ble mange små og tungdrevne gårder lagt ned i en periode med sterk vekst i byenes næringsliv.

Question 29

Fiskeværene

Answer 29

Mindre tettsteder langs kysten. Modernisering av fiskeflåten har ført til at mange tradisjonelle fiskevær har blitt avfolket, mens byer som ligger langt fra fiskefeltene blir viktige baser for havfiskeflåtene. Tromsø, Hammerfest og Ålesund.

Question 30

Industrybyer

Answer 30

Halden, Drammen og Larvik er eksempler på byer som har vokst fram basert på sagbruksindustri og trelasteksport på 1500- og 1600-tallet. Samtidig startet flere bergverk med utvinning av metaller.

Question 31

Elektrisk energi

Answer 31

Basert på vannkraft ble viktig for industrireising i Norge fra omkring 1900. Den kraftkrevende industrien ble grunnlaget for mange nye ensidige industristeder, for eksempel Høyanger og Årdal med store aluminiumsverk, såkalte hjørnesteinsbedrifter.

Question 32

Ensidig industristed

Answer 32

Tettsted der næringslivet er basert på én stor industrivirksomhet.

Question 33

Hjørnesteinsbedrift

Answer 33

Den dominerende industribedriften på et ensidig industristed.

Question 34

Sentrale funksjoner

Answer 34

Tjenester som vi oftest finner i byer og tettsteder.

Question 35

Sentralstedshierarkiet

Answer 35

Et rangordnet system av byer og tettsteder ut fra antall ulike sentrale funksjoner som tilbys. Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Question 36

Urbanisering

Answer 36

At stadig flere mennesker flytter fra bygdesamfunn til byer og tettsteder.

Question 37

Fraflytting

Answer 37

Gir skjev alders- og kjønnsfordeling og problemer med å opprette tjenestetilbudet i distriktene.

Question 38

Byregion

Answer 38

En større by med forsteder, bygder og bygdebyer med boligområder for folk som pendler til byen for å arbeide.

Question 39

Konurbasjon

Answer 39

Når byer og byregioner gror sammen til et sammenhengende byområde.