Kapittel 4: Vær og klima

Question 1

Forskjellen på vær og klima

Answer 1

Vær er det vi opplever av temperatur, skyer, nedbør, lufttrykk, vind osv. Klima er gjennomsnitt og variasjon av været over en lengre periode.

Question 2

Troposfæren

Answer 2

De nederste 10 km av atmosfæren der de viktigste værprosessene finner sted

Question 3

Lavtrykk

Answer 3

Dannes der luftmasser som er varmere enn omkringliggende luft, stiger til værs

Question 4

Høyttrykk

Answer 4

Der hvor avkjølt luft synker ned mot jordoverflata fordi kald luft er tyngre enn varm luft.

Question 5

Vind

Answer 5

Vind blåser fra høytrykk til lavtrykk. På grunn av jordrotasjonen blåser ikke vinden rett fra høytrykk mot lavtrykk, men i et spiralformet mønster inn mot lavtrykket.

Question 6

Pålandsvind og fralandsvind

Answer 6

Pålandsvind: lavtrykk over land, høyttrykk over vann, pga av bakken varmes opp raskere enn havet (om dagen)

Fralandsvind: Høyttrykk over land og lavtrykk over vann, pga havet er varmere (om natta).

Question 7

Corioliseffekten

Answer 7

Skyldes jordrotasjonen og fører til at vinder og havstrømmer bøyes av mot høyre på den nordlige halvkule og mot venstre på den sørlige halvkule.

Question 8

Monsun

Answer 8

Klima med markert forskjell mellom regntid og tørkeperiode. Vanlig i Sørøst-Asia. Stabilt Lavtrykk om sommeren, og stabilt høyttrykk om vinteren.

Question 9

Passat

Answer 9

Vind som blåser fra subtropiske høytrykk inn mot den ekvatorielle lavtrykkssonen. På grunn av corioliseffekten bøyes vinden mot høyre på nordlige halvkule (nordøstpassaten) og mot venstre på sørlige halvkule (sørøstpassaten).

Question 10

front

Answer 10

Møtet mellom kald og varm luft

Question 11

Polarfronten

Answer 11

Frontsystem av kaldfronter og varmfronter som opptrer omkring 60° bredde, der hvor temperert luft fra sør møter kald, polar luft. Skapes kraftige lavtrykk med nedbørsområder.

Question 12

Vestavindsbeltet

Answer 12

Områder på begge jordhalvkulene mellom 30. og 60. breddegrad der det stort sett blåser vinder fra vest. Vinden blåser fra høytrykksområdene rundt 30-35. breddegrad mot polene

Question 13

Hvordan dannes skyer og nedbør?

Answer 13

Dannes ved at varm og fuktig luft som stiger, blir avkjølt fordi lufttemperaturen vanligvis avtar med høyden over havet. Vi ser en tydelig skybunn i den høyden hvor temperaturen er så lav at kondensasjonen (fortettingen av vanndamp til vann) er større enn fordampningen. Da får vi dråper som blir synlige som skyer. Dette kalles doggpunktet. Vokser dråpene seg store nok, kan de falle ned som nedbør.

Question 14

Konveksjon og konvektivt nedbør

Answer 14

Konveksjon er luft som stiger fordi en oppvarmet jordoverflate varmer opp lufta over. Under oppstigningen kondenserer vanndamp til (konvektivt)nedbør. Ved sterk oppdrift kan det dannes ladningsforskjeller i skysystemet, og vi får lyn og torden.Typisk er ettermiddagsbyger i innlandet om sommeren.

Question 15

Frontnedbør

Answer 15

Dannes når varm luft presses til værs, enten ved at kald luft kiler seg inn under den varme lufta og presser denne til værs (kaldfront), eller ved at framstøtende varme luftmasser heves over underliggende kald luft (varmfront). I begge tilfeller får vi kondensasjon og nedbør når den varme lufta blir avkjølt i høyden.

Question 16

Orografisk nedbør og fønvind

Answer 16

Fuktig havluft tvinges til værs over fjell, lufta stiger, blir avkjølt og kondenserer, med påfølgende nedbør. På baksiden (lesiden) av fjellene vil luftmassene synke, bli oppvarmet og bli til tørr, varm luft. I dalene på lesiden av fjellene kan vi derfor få tørre, varme vinder

Question 17

Havstrømmer

Answer 17

Havstrømmer frakter varmt vann fra ekvator og mot polene og kaldt vann tilbake til ekvator. Slik jevnes ut temperaturer på jorda. Norge får feks varme fra golfstrømmen.

Question 18

Overflatestrømmer

Answer 18

Vinden blåser langt havoverflata og setter havet i bevegelse.

Question 19

Dyphavsstrømmer

Answer 19

I det varme vannet vibrerer molekylene mer, tar større plass og får dermed lavere tetthet. Kaldt vann vil derfor være tyngre. Derfor synker det ned i dypet og danner dyphavsstrømmer som går motsatt veg. Vannet i dypet er saltere, som også gjør det tyngre.

Question 20

Den nordatlantiske havstrømmen

Answer 20

en forlengelse av den varme Golfstrømmen, gjør klimaet i Norge mye varmere enn breddegraden skulle tilsi.

Question 21

Hvorfor regner det så mye i Bergen i forhold til i Oslo?

Answer 21

Langfjella (fjellene som går fra sør til nord i Norge) gir orografisk forsterkning av frontnedbøren og mye nedbør på Vestlandet og «regnskygge» på Østlandet.

Question 22

Innlandsklima

Answer 22

Store deler av Østlandet og Finnmarksvidda har innlandsklima. Det kjennetegnes ved varme somrer og kalde vintrer, og forholdsvis lite nedbør. Kalles også kontinetalt klima.

Question 23

Kystklima

Answer 23

Langs kysten, nær havet, får vi kystklima. Det kjennetegnes ved kjølige somrer, milde vintrer og mye nedbør. Kalles også maritimt klima.