Kapittel 3: Ytre krefter og landformer

Question 1

Forvitring

Answer 1

Betegnelse på at berggrunnen brytes ned og smuldrer opp på stedet

Question 2

Mekanisk forvitring

Answer 2

når fysiske krefter virker på berggrunnen, for eksempel ved frostforvitring og trykkavlastning.

Question 3

Frostforvitring

Answer 3

Vann renner ned i sprekker i berget, fryser til is og utvider seg.

Question 4

Trykkavlastning

Answer 4

Når berggrunn tæres bort slik at trykket på de underliggende bergartene minker. Denne trykkavlastningen forårsaker forvitring i form av avflaking eller avskalling av berggrunnen.

Question 5

Kjemisk forvitring

Answer 5

Når vann med oppløste gasser løser opp mineralene i berggrunnen.

Question 6

Erosjon

Answer 6

Slitasje, nedtæring av landskapet ved en ytre kraft som for eksempel en isbre, rennende vann, vind eller bølger. Materiale føres bort.

Question 7

Hva kjennetegner et gammelt landskap?

Answer 7

kjennetegnes av rolige, avrundete landformer med moderate høydeforskjeller og utgjør mesteparten av det norske landskapet, for eksempel vidde, hei, åser og skjærgård.

Question 8

Heilandskap

Answer 8

småkupert terreng med lave høydedrag, ofte med bratte sider ned mot forsenkningene som skjærer gjennom landskapet. Små høydeforskjeller mellom toppene og forsenkningene.

Question 9

Skjærgårdslandskap

Answer 9

Karakteristisk landform som vi finner fra Lindesnes til svenskegrensen, og kjennetegnes ved at en relativt jevn grunnfjellsoverflate heller svakt mot kysten. Det som i innlandet er åser og forsenkninger, blir ved kysten til øyer og smale sund, kalt ”kiler”.

Question 10

Hva kjennetegner et ungt landskap?

Answer 10

Består av landformer dannet ved elve- og breerosjon, og kjennetegnes av dype daler og fjorder, bratte fjell- og dalsider og spisse fjellformasjoner.

Question 11

Elveerosjon

Answer 11

Erosjon i berggrunn eller i løsmasser forårsaket av rennende vann.

Question 12

Landformer dannet ved elveerosjon (forklar)

Answer 12

V-daler (materiale føres bort, skråninger raser ut) og canyon (harde bergarter gjør at sidene blir stående loddrett).

Question 13

Landformer dannet ved løsmasseavsetning fra elver

Answer 13

Delta (dannes der elva setter av løsmasser i hav eller innsjø), elvevifte (dannes der ei sideelv renner ut i ei større elv) og elveslette (elva setter av løsmassser i elveløpet i en flat dalbunn)

Question 14

Meanderløp

Answer 14

Et elveløp i en flat dalbunn som kjennetegnes av store svinger eller slynger på elva. Dannes når elva eroderer eller graver seg utover i yttersvingene hvor det er dypest, og vannet har størst hastighet. I innersvingene, hvor vannet strømmer langsommere, legges det opp materiale som en bank av grus og sand

Question 15

Kroksjø

Answer 15

en meandersving på en elveslette blir avsnørt fra resten av elveløpet, og det avsnørte vannet som dannes kalles kroksjøer

Question 16

Hva og hvor er dette?

Answer 16

Der Nilen renner ut i middelhavet og har dannet et enormt delta.

Question 17

Hva er en isbre og hvordan dannes den?

Answer 17

Defineres som en masse av snø og is i bevegelse. Dannes der den snøen som falt om vinteren, ikke tiner bort i løpet av sommeren

Question 18

Likevektslinjen på en isbre

Answer 18

skillet mellom næringsområdet (hvor massebalansen er positiv) og tæringsområdet (hvor massebalansen er negativ)

Question 19

Noen viktige bretyper

Answer 19

botnbreer, dalbreer, platåbreer og innlandsis

Question 20

Hva er forskjellen på skuring og plukking?

Answer 20

Skuring foregår ved at steiner som er fastfrosset i breen skurer og sliper på undergrunnen. Plukking er et resultat av frostspregning.

Question 21

Landformer dannet ved iserosjon

Answer 21

U-daler, fjorder (u-dal fylt av saltvann), fjordsjøer (u-dal fylt av ferskvann) og alpint landskap (botner, tinder og egger) dannet av botnbreer.

Question 22

Landformer dannet ved løsmasseavsetninger fra isbreer

Answer 22

Morene (bunn-, side og endemorene), isfrontdelta (løsmasser ført med smeltevannselver under isen og avsatt i vann foran isbreen) og marin leire (leire en gang avsatt i havet, men som i dag er tørt land)

Question 23

Morenejord

Answer 23

løst, usortert materiale som blir liggende igjen etter at en isbre har smeltet. Der morenejorda inneholder bløtere skifer, kalk og sandstein, kan den bli meget fruktbar

Question 24

Isranavsetning

Answer 24

avsetning av morene, stein, grus og sand, dannet langs fronten av en bre. I mange tilfelle er avsetningene avsatt der breen munnet ut i havet og fra elver som strømmet inne i eller under breen.

Question 25

Ravinelandskap

Answer 25

Dannes i områder med marin leire der elver og bekker har gravd ut en mengde V-daler i leira.

Question 26

Marin grense

Answer 26

Høyeste nivå som havet har hatt på et sted etter at det ble fritt for is ved slutten av siste istid. Årsaken til at havet sto høyere ved slutten av istiden er at hele landplaten ble presset ned ved vekten av ismassene. Så snart isen hadde forsvunnet fra kystområdene, rykket havet inn.

Question 27

Hvordan oppstår leirskred?

Answer 27

Kan oppstå der saltet som var i havvannet når leira ble avsatt, vaskes ut av nedbør og/eller elver og gjør leira ustabil (kvikkleire). Denne kan plutselig bli til en lettflytende masse, som renner av gårde.

Question 28

Hvordan oppstår jord-, stein- og fjellskred?

Answer 28

Skjer når løsmasser eller deler av fjellet løsner og føres nedover av tyngdekraften. Dersom skred havner i vann og fjorder, kan det oppstå flodbølger som oversvømmer områder langt opp på land.