Kapittel 12 - Slutninger fra data, generalisering, verifikasjon og kommunikasjon Flashcards
Hva menes med ytre/ekstern validitet?
Ytre validitet går ut på at resultatene fra en studie av et utvalg kan generaliseres, og dermed regnes for å gjelde en større mengde data enn det studien undersøkte.
Eksempelvis kan en studie som har undersøkt et utvalg mennesker sies å gjelde en hel befolkning, om det er slik at studien har ytre validitet.
Hvorfor lar vi forskere generalisere resultatene fra forskning selv om utvalget ikke er representativt for utvalget?
Grunnen til at man ofte generaliserer resultatene fra forskning på utvalg til populasjonen er at utvalget ikke spiller en så stor rolle for det man forsker på.
I grunnforskning generaliserer man i stor grad uten representativt utvalg siden man ikke skal direkte anvende kunnskapen man får av forskningen, men heller utvikle ny forskningskunnskap. Det går fint å generalisere foruten når forskningen påvirkes av særegenheter ved utvalget.
Hva er forskjellen på robust og begrenset funn?
Hvis man klarer å gjennomføre forskning med ulike deltakere, i ulike settinger og situasjoner, og fenomenet lar seg påvise i replikasjonbr i alle disse varierte betingelsene, er det et robust funn.
Hvis et funn derimot kun oppstår under bestemte betingelser, men ikke under andre, kalles det et begrenset funn.
Hva er økologisk validitet?
Økologisk validitet går ut på at forskningssituasjonen «ligner» på situasjonen man ønsker å si noe om.
Om en forsker skal undersøke hvordan lekdommere vurderer informasjon og kommer til sin beslutning, kan dette gjøres i en simulert rettssak (som vil ha høy økologisk validitet, fordi situasjonen ligner en virkelig rettssak) eller i en undersøkelse der deltakerne får informasjon skriftlig og svarer på spørreskjema (som vil ha lav økologisk validitet).
Det er lettere å formulere et funn når forskningssituasjonen er enkel og oversiktlig. Og har vi først etablert et funn under enklere betingelser, kan det ofte overføres til mer komplekse situasjoner. Om forskningssituasjonen er preget av høy grad av realisme eller ikke, er dermed kanskje av mindre betydning.
Hva menes med replikasjoner? Og hvordan måter kan man gjennomføre en replikasjon på?
En grunn til å gjennomføre undersøkelser på nytt – replisere undersøkelser – er nettopp å sikre seg at et rapportert funn er reliabelt. En replikasjon av et eksperiment som ikke oppnår det samme resultatet som det opprinnelige resultatet er ikke reliabelt.
Replikasjoner gjennomføres også for å undersøke om særegne forhold ved den opprinnelige eksperimentsituasjonen kan forklare resultatet. Dette handler om økologisk validitet.
En replikasjon kan gjennomføres på to måter:
- Eksakt replikasjon innebærer at man gjentar undersøkelsen slik den opprinnelig ble gjennomført
- En annen form for replikasjoner er såkalte konseptuelle replikasjoner. Her kan man gjenta den samme undersøkelsen, men operasjonaliseringene som brukes, er forskjellige fra den opprinnelige undersøkelsen.
Hva er en oversiktsartikkel? Og hvordan er de gunstig?
En oversiktsartikkel gir en oversikt over eksisterende forskning på et tematisk område. En oversiktsartikler bidrar ikke med nye data, men gir en oppsummering og vurdering av tidligere publiserte empiriske artikler. Selv om den ikke kommer med ny data, vil den ofte forsøke å komme med en ny teoretisk tolkning.
Fordeler med oversiktsartikler:
1. Oversikt: Artiklene oppsummerer og fortolker eksisterende forskning
2. Teoretisk/metodologisk avklaring: Artiklene sammenligner og vurderer alternative teoretiske og metodologiske tilnærminger til samme tema.
3. Teoriutvikling: Ut fra eksisterende forskning formulerer artiklene en ny teoretisk innsikt
4. Avklare kontroverser: Artiklene vurderer evidens der forskere er uenige.
Hva er en metaanalyse?
Metaanalyse er en annen metode man kan ta i bruk for å oppsummere empiriske artikler. Metaanalyse viser til statistiske teknikker som brukes for å oppsummere forskningsresultater fra flere empiriske rapporter på et tematisk område.
Metaanalyser gjennomføres ved at resultater fra en rekke empiriske rapporter kombineres for å gi et samlet bilde av funnene på området. Et viktig poeng er at resultatene fra hver undersøkelse inngår som data i metaanalysen. Resultatene fra enkeltundersøkelser gis ulik vekt etter hvor mange forsøkspersoner som deltok i den enkelte undersøkelsen. Metaanalyse gjør også det mulig å studere variasjon i funn mellom undersøkelser og hva denne skyldes.
Hva er forskjellen på oversiktsartikler og metaanalyser?
Oversiktsartikler gir kvalitative vurderinger av forskningsbidrag. Metaanalyse gir numeriske vurderinger av forskningsbidrag.
Hva menes med inklusjons- og eksklusjonskriterier?
Inklusjonskriteriene beskriver først og fremst krav knyttet til å delta i en studie slik at man er sikker på at deltakeren som deltar i studien, er egnet for å være med i studien.
Eksklusjonskriteriene beskriver grunner til at en person ikke kan være med i forsøket.
Hvordan gjennomfører man en metaanalyse?
- Problemstilling
- Hvilke publiserte studier har undersøkt dette?
- Inklusjons – og eksklusjonskriterier spesifiseres
- Studiene må oppsummeres i et ens format. Typisk vil man for hver studie innhengte (a) antall deltakere) og (b) effektstørrelse.
- Resultater fra enkeltstudier kombineres i en indeks for samlet effektstørrekse samt signifikans.
Hva er kunnskapsoppsummeringer?
Kunnskapsoppsummeringer omhandler en oppsummering/sammenfatning av resultater fra primærstudier (kvalitative studier). En kunnskapsoppsummering kan inkludere en metaanalyse. Det vil si at man ser på gjennomsnittlig effekt av mange funn fra lignende forskningsartikler. Hvis det skal skje en metaanalyse må det skje en systematisk innhenting av data.
