Kapittel 11: Hypotesetesting

Question 1

Hva er nullhypotese?

Answer 1

Nullhypotesen er som regel at det ikke er noen forskjell/effekt

Som regel formulerer vi ikke nullhypotesen. Det er som regel alternativhypotesen vi
formulerer. Hvis vi ikke finner noen effekt/forskjell er det implisitt nullhypotesen som er
riktig.

Question 2

Hva er alternativ hypotesen?

Answer 2

Vår teori, eller det vi vil teste – det vi gjerne vil finne ut av.

Alternativ hypotesen er at vi finner en forskjell/effekt

Medarbeidersamtaler har en effekt – det er en forskjell på trivsel blant de som har
gjennomført medarbeidersamtale og de som ikke har hatt medarbeidersamtale

….og hvis vi ikke finner en positiv samvariasjon/korrelasjon mellom stress på jobben og
underbemanning, er det implisitt nullhypotesen som er riktig.

Question 3

Hvor sikre kan vi være på at vi ikke tar feil når vi

forkaster eller beholder alternativhypotesen?

Answer 3

I de fleste analyser vi gjør, får vi ut en signifikansverdi, eller en p-verdi

Denne sier noe om sannsynligheten for å ta feil

Question 4

Type I-feil

Answer 4

Forkaster en sann nullhypotese
• P-verdien forteller hvor sannsynlig det er at vi gjør denne feilen. Er p-verdien 0,05 (5%), er det
5% sannsynlig at vi gjør en type I-feil hvis vi velger å beholde alternativhypotesen. P-verdien
representerer sannsynligheten for en falsk positiv.

Question 5

Type II-feil

Answer 5

Beholder en usann nullhypotese
• P-verdien forteller hvor sannsynlig det er å gjøre denne feilen. Er p-verdien 0,05 (5%), er det
95% sannsynlig at vi gjør en type II-feil hvis vi velger å beholde nullhypotesen. Sannsynligheten
for en falsk negativ.

Question 6

Hvilke teknikker er det for Hypotesetesting?

Answer 6

One-sample T-test
Independent sample t-test
Persons korrelasjon

Question 7

Hva sier P-verdien?

Answer 7

P-verdien sier bare noe om det er sannsynlig at det faktisk er en effekt/forskjell i
populasjonen, basert på mønsteret vi ser i de dataene vi har samlet inn fra utvalget fra
populasjonen

• Gjennomsnittsberegninger viser at det er en forskjell på høyden til mennene og kvinnene i
utvalget vårt – hvor sannsynlig er det at vi hadde funnet en forskjell (stor eller liten) også hvis vi
hadde målt alle i populasjonen? Det sier p-verdien noe om. Men p-verdien i seg selv sier
ingenting om størrelsen på denne forskjellen. Den sier bar enten «ja» eller «nei» (TRUE or
FALSE).

Question 8

Hva er et punktestimat?

Answer 8

Gjennomsnittet vi beregner ut fra utvalget på vegne av populasjonen er et
punktestimat – det er et estimat på (populasjons-)parameteret (dvs. det faktiske
gjennomsnittet for alle i populasjonen) med basis i utvalget vårt

Question 9

Kan vi si at punktestimatet er å si med sikkerhet?

Answer 9

Nei! Punktestimatet er beheftet med usikkerhet – derfor opererer vi ofte med
konfidensintervall for dette estimatet; en høyeste og laveste verdi som vi er (feks) 95%
sikre på at populasjonsgjennomsnittet (parameteret) er innenfor
• Hvor presist estimatet og konfidensintervallet vårt er avhenger av: 1. størrelsen på
standardavviket (dvs. variasjonen) til variabelen vi er interessert i, og 2. antall
observasjoner vi har i det representative utvalget vårt

Question 10

Hva er konfidensintervall?

Answer 10

Et konfidensintervall gir en nedre og en øvre grense for størrelsen som estimeres.

Mao. vi kan være 95% sikre at punktestimatet befinner seg innenfor dette intervallet.