Kapittel 1-2 Eriksson - Zetterquist Flashcards
I dette kapitlet presenteres bokens sentrale begreper og teamer
Kapittelet inneholder
En redegjørelse for sentrale begreper som organisasjon, organisering, administrasjon, management og lederskap.
En diskusjon om hva en teori er, og hvordan en teori kan brukes som et verktøy for å forstå hvordan organisasjoner og bedrifter fungerer.
En redegjørelse for hvordan boken er bygd opp, og hvordan den bør leses.
Bokens nøkkelbegreper
Gjennom det vi skriver om organisasjoner og organisering, viser vi at disse to begrepene belyser henholdsvis en enhet (organisasjon) og en prosess (organisering).
Det er viktig å være klar over at det ikke bare er foretak og myndighet som anses som organisasjoner, men også kulturelle begivenheter, som kunstutstillinger, rockefestivaler og sportsarrangementer som fotball-VM.
Alle disse er eksempler på organiserte virksomheter som belyses direkte eller indirekte gjennom organisasjons teorien. Begrepene organisasjon og organisering er i det hele tatt dynamiske begreper som fanger opp mange sosiale og samfunnsmessige aktiviteter. Det innebærer imidlertid at det er et behov for tydelige definisjoner av begrepene om de skal gi mening når de brukes.
Synet på organisering før 1900 - tallet
Introduksjon
Organisasjon og organisering oppfattes ofte som fenomener som utvikler seg i takt med at bedriften blir mer omfattende og samfunnets institusjoner blir mer sofistikerte.
Ser man nærmere etter, framstår likevel fenomenene som organisasjoner og organisering kan tolkes i ulike tidsperioder.
Vi ønsker også å vise at flere av dagens perspektiver og studier som framstår som moderne innovasjoner, ikke nødvendigvis er det - de kan faktisk spores lenger tilbake enn til 1900 - tallet.
Kapitlet er delt inn i to tidsperioder:
Tidligere eksempler på organisering - organisering i primitive samfunn som Romerriket og vikingtiden
Organisering av arbeidet under industrialismens framvekst - her beskrives hvordan spesialisering av arbeidet og ledelse utvikler seg i denne tidsperioden
Organisering av romerriket
I starten var det Keiser Augustus som stod bak spredningen av byråkratiske prinsipper fra det militære byråkratiet til de offentlige institusjonene.
Gjennom denne manøveren lyktes han med å minske omfanget av korrupsjon og å øke den administrative effektiviteten.
Byråkratiseringen bestod blant annet av å utvikle rutiner i den militære disiplinen, samordne administreringen av statsansatte og dessuten rasjonalisere lovssystemet.
Industrialiseringen i perioden fra 1500 - tallet til 1900 - tallet
Kjernen i markedsmekanismen var i følge Smith spesialisering av arbeidskraften. Smith skrev om flere sentrale problemer knyttet til det å lede. Enkelte påstår at han mente noe annet med arbeidsdeling enn det vi selv tror han gjorde.
Smiths argumentasjon for arbeidsfordeling og det frie marked ble støttet av opplysningstidens filosofi og ble ytterligere en grunn til å rasjonalisere fabrikk systemet. Gjennom arbeidsdeling skulle hele samfunnet tjene på den økte produksjonen idet de voksende markedene hadde behov for stadig flere produkter.
Bønder gikk til fabrikker.
Organisering, styring og ansettelse
Begrepet ansatt er ganske nytt, oppstod på slutten av 1800 - tallet.
Ansatte, sjefer og management er alle sammen betegnelser og fenomener som ble utviklet parallelt med hjemmeindustri systemet, men det tok tid før de ulike posisjonene ble formet.
Ettersom lønnstakere tidligere hadde vært selvbestemmende og hadde levd nær naturen, måtte det en psykologisk tilpasning til for at de skulle passe inn i det industrialiserte systemet.
Arbeidskraften i fabrikkene, som ble rekruttert blant bøndene, måtte læres opp, noe som var vanskelig ettersom bøndene ikke kunne lese. De første sjefene måtte derfor undervise ved hjelp av tegninger og muntlige instruksjoner og ved at de ansatte fikk prøve seg fram selv.
De første sjefene måtte derfor undervise ved hjelp av tegninger og muntlige instruksjoner og ved at de ansatte fikk prøve seg fram selv. De som kom fra jordbruket, var vant til å ha mange og varierte arbeidsoppgaver. I fabrikken skulle de heller blir spesialisert til konkrete oppgaver.
Disiplin, holde tiden og passe inn i fabrikk systemet var viktig.
Arbeidsdeling og spesialisering i fabrikkene medførte et behov for styring og samordning av arbeidet. Det innebar at noen entreprenører ble både innovatører og sjefer på fabrikkene. Men når bedriftene vokste seg større, fant entreprenører ut at de ikke kunne kontrollere alt selv, og de begynte derfor å delegere ansvar til under sjefer.
På grunn av ulike tenkemåter innen henholdsvis kirken, militæret og forretningslivet, kunne ikke sjefene i fabrikkene lære av erfaringene kirken og militæret hadde. Derfor utviklet de sin egen stil, og de løste de problemene som oppstod på sin egen måte.
I de første skriftene som handlet om en sjefs oppgaver, skrev Montgomery i 1832 og 1835 at oppgavene til sjefen bestod i å avgjøre hvorvidt arbeidets kvalitet og kvantitet var bra, å reparere maskiner, holde kostnadene nede og holde streng disiplin blant de ansatte.
Det dreide seg om å være rettferdig, upartisk, besluttsom og alltid på vakt for å forhindre at det oppstod feil i produksjonen.
Mer gjennomtenkt ledelse
Robert Owen:
Utopiske sosialisten.
Owen var opptatt av å utvikle mer anstendige arbeidsforhold, gi de ansatte en lønn de kunne leve av, og lage skoler for de ansattes barn.
Owen grunnla sin første fabrikk som 18 åring.
Mente at fabrikkeiere ikke forstod seg på mennesker, og at de var sneversynte og kortsiktige i tankegangen.
Fabrikk eiere investerte i utstyr, maskiner, kutte kostnader og spesialisere arbeidskraften. Men gjorde ingenting med forbedre de ansattes situasjon.
Owen er mest kjent for forsøket på å forbedre produksjonen i fabrikken ved hjelp av et subtilt system som gikk ut på å anerkjenne de ansattes arbeidsinnsats.
(Andre brukte disiplin og straff i samme øyemed.)
Han anskaffet hus til arbeidere med to rom, og renovasjons ordning, i motsetning til andre arbeider områder hvor søppel fløt.
Ingen ansatte under 10 år, barn fikk ikke jobbe mer enn 11-13 timer per dag.
Ingen straff til barn og skulle få måltider.
Owen ville maksimere profitt, noen mener han var framgangsrik, i mens andre ikke.
Kapittel 3
Klassisk organisasjonsteori: Å lede og administrere bedrifter
På slutten av 1800 tallet og begynnelsen av 1900 tallet begynte man å systematisere og sammenfatte hvordan foretak skulle administreres og ledes.
Kapittelet inneholder:
En diskusjon om behovet for praktisk kunnskap om å lede og utvikle organisasjoner.
En gjennomgang av hovedideene til sentrale bedriftsledere som Taylor, Fayol, Follett, Gilbreth, Ford, Michels og Barnard.
Innflytelsesrike forfattere
Frederick Winslow Taylor:
I the principle of scientific management diskuterer Taylor hvordan bedriftsledere og arbeidsledere bedre kan utnytte medarbeiderne kompetanse og arbeidskapasitet.
At enkelte ikke viser halvparten så mye fighting spirit som de gjør på fotballbanen enn på jobb fascinerte han.
Taylor oppfatter det som problematisk at en person kan være klar for å gjøre en stor arbeidsinnsats når vedkommende er hengiven til oppgaven sin, mens samme person kan ta avstand fra fysisk arbeid på jobben.
I følge Taylor er dette et motivasjonsproblem.
Taylor prøver å nærme seg problemet gjennom å oppnå en såkalt vinn-vinn situasjon, for å bruke et begrep fra spillteorien.
Han mente at økt lønn i mot innsats var effektivt. Prestasjonsbasert lønns ordninger.
Bytteforhold mellom sjef og ansatt.
Taylor mente at det var incentiv systemet det var noe galt med.
Taylor var overbevist om at det var “en best måte” å gjennomføre enkelte arbeidsoppgaver. Som han analyserte og målte med ingeniører.
Vitenskapen bak Taylors metode:
Individuelle metoder analyseres og elimineres av eksperter som deretter instruerer medarbeiderne i hvordan de skal utføre arbeidsoppgavene.
Et av de mest kritiserte elementene i Taylors Scientific management er det skillet han gjør mellom manuelt og intellektuelt arbeid.
Hva er en organisasjon?
En organisasjon er et sosialt system som er bevisst konstruert for realisere bestemte mål
Kapittel 2
Tidlig eksempler på organisering
I tidligere kinesiske skrifter finnes det beskrivelser av prinsipper for planlegging, organisering og kontroll.
Her finnes de også spor av hvordan keiser Yao (pr 2350 til 2256) involverte sine rådgiver i store beslutninger som skulle tas, og Sun Tzu skrev 500 år. Kr. en veiledning som fremdeles er brukbar med hensyn til å organisere militære styrker.
Organisering
Prosessen hvor individer koordinerer egne aktiviteter innenfor organisasjonens rammer.
Resultatet av en slik prosess er det som kalles for en organisasjon.
Organisasjon
Et sosialt system som er bevisst konstruert for å realisere bestemte mål.
De første sentrale hovedpunkter
Taylor - Scientific management / Vitenskapelig ledelse
Ser på produksjons fabrikken som en maskin og mennesket er en maskindel.
Produksjons ansatte fikk enkle og rutinerte oppgaver som bidro til fremmedgjøring og slitasjeskade.
Fayol - Prinsipper om administrativ ledelse
Bygger på 14 prinsipper. Fabrikken som et sosialt system.
