Flervalgseksamen Flashcards

1
Q

Hva kan være beskrivelser på idealtypen av en Byråkratisk embetsmann i følge Weber?

A

Ikke forpliktet overfor personer, men til organisasjonen/systemet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er en teori?

A

En måte å forklare og forstå de fenomenene som vi ser i verden rundt oss

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Henry Ford er kjent for sin bilproduksjon. Hva var det grunnleggende kjennetegnet på måten hans fabrikker produserte på?

A

De var basert på masseproduksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er ikke et nøkkelord i Scheins definisjon av organisasjonskultur?

A

Organisatorisk symbol

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er de grunnleggende prinsippene i byråkratiet?

A
  1. Likhetsprinsipp
  2. Likebehandling
  3. Rettferdighet
  4. Regelstyring
  5. Forutsigbarhet
  6. Upartiskhet
    - Bedrifter ble mer effektive dersom de hadde en høyere omsetning og kunne utvikle spesialiserte avdelinger.

Samtidig ble behovet for å standardiserte arbeidsmetoder og rutiner større. Tydelig fordeling av ansvar og arbeidsoppgaver. Større enheter og mer regelstyring.

Dette er viktige faktorer som benevnes som byråkrati. Fabrikker, skoler, sykehus og andre organisasjoner som vi i dag tar for gitt, er mer eller mindre organisert etter en grunnleggende byråkratisk organisasjonsmodell.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er en organisasjon?

A

Et system av bevisst koordinerte menneskelige aktiviteter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvordan mente Fredrick Taylor det var best å organisere arbeidet?

A

Splitte arbeidsoppgavene opp og spesialisere de ansatte på enkeltoppgaver

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilke begreper beskriver Taylors Scientific Management best?

A

Spesialisering, standardisering og arbeidsdeling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvilke av disse er IKKE en del av organisasjonsutviklingen på 1900-tallet?

A

Endringsledelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva var det største innholdet i de første massemarkedsføringskampanjene på 1800-tallet?

A

Reklame

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er de to viktigste prinsippene i et byråkrati?

A

Større enheter og mer regelstyring

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er definisjonen på digitalisering?

A

Digitalisering handler om teknologibruk til å fornye, forenkle forbedre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilke fordelingsvirkninger resulterte pandemihåndteringen i?

A

Arbeidsledighet og kompetanseutvikling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva menes med at organisasjoner er som rasjonelle systemer?

A

Formelle strukturer og felles mål er det sentrale

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er enkelkretslæring?

A

Vanligste formen for læring, forbedrer det systemet en har

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvilke av disse er ifølge Bowler en av prosessene innenfor investerings prosesser?

A

Motivasjonsprosess

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er synonymt for bedriftskultur?

A

Organisasjonsklima

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva ønsket forskerne bak Hawthorn studiet opprinnelig å få svar på?

A

Hva er den optimale lysstyrken for å øke produktiviteten blant arbeiderne?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva var Frederick Taylor overbevist om?

A

At det fantes bare en beste måte

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvilket begrepspar er ikke et typisk begrepspar ved analyse av organisasjoner?

A

Faste kostnader - Variable kostnader

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Radikal Innovasjon krever i følge Hagen (2008) “Driving…”?

A

Et oppgjør med den rådende fortellinga om organisasjonen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Robert Michels beskriver oligarkiets jernlov. Hva er det?

A

Alle organisasjoner vil over tid utvikle et fåmannsvelde, en styrende elite

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva er ikke en fellesnevner i ulike definisjoner av “organisasjonen”?

A

Individuelt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvilket stikkord er ikke et dekkende for trenden “omdømme håndtering” i følge Røvik

A

Organisasjonskultur

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er en organisasjon?

A

En organisasjon er et sosialt system som er bevisst konstruert for å realisere bestemte mål

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Organisasjonens historie

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Tidligere eksempler på organisering

A

Kinesiske skrifter henviser til organisering og kontroll. Keiser Yao.
De ti bud har av enkelte blitt tolktet som regler for en organisasjon.
Egyptiske pyramidene.
Den demokratiske styreformen kommer fra antikkens Hellas og blir fremdeles, riktignok i modifisert form, brukt. Her kunne man se hvordan delegering for å flytte autoritet nedover i organisasjonen.
Tekst om vikingene sier noe om hvordan de drev med handel, administrering og politikk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Adam Smith

A

Fremste forfatter når det gjelder ledelse av foretak på slutten av 1700-tallet. Skrev boken The Wealth Of Nations i 1776 som var en kritikk av tidligere økonomiske doktriner.
Kjernen i markedsmekanismen var i følge Smith spesialisering av arbeidskraften.
Smith skrev om problemer knyttet til å lede. Gjennom arbeidsdeling skulle hele samfunnet tjene på den økte produksjonen idet de voksende markedene hadde behov for stadig flere produkter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Organisering, styring og ansettelse

A

Begrepet ansatt kom på slutten av 1800-tallet.
Arbeidskraften i fabrikkene som ble rekruttert blant bøndene, måtte læres opp, noe som var vanskelig ettersom bøndene ikke kunne lese. De første sjefene måtte derfor undervise ved hjelp av tegninger, og muntlig interaksjoner og ved at de ansatte fikk prøve seg selv frem.

Siden de ansatte ikke lenger eide produksjonsmidlene, og siden de solgte arbeidskraften sin, oppstod nå et tydelig skille mellom arbeid og kapital.
Lønnen var lav ettersom de “naturlige” lønnsnivå ble ansett for å være det som akkurat dekket arbeidernes eksistenseminimumm.

På begynnelsen av 1800-tallet bestod arbeidsstokken ved fabrikkene når de var fem år gamle, og de jobbet enkelte ganger opptil 14 timer om dagen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Mer gjennomtenkt ledelse:

A

Robert Owen, den utopiske sosialisten, var en fabrikkeier som på slutten av 1700-tallet forsøkte å forbedre ansattes levekår. Han var opptatt av å utvikle mer anstendig arbeidsforhold, gi ansatte bedre lønn og lage skole for ansattes barn.
Han påsto at andre fabrikkeiere ikke forstod seg på mennesker, og at de var sneversynte og kortsiktige i tankegangen.

Robert Owen var mest kjent for å forbedre produksjonen i fabrikkene ved hjelp av et substilt system som gikk utpå å anerkjenne de ansattes arbeidsinnsats.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Erfaring av jernbaneutbyggingen i USA

A

På midten av 1800-tallet begynte USA med jernbane bygging.
Jernbaneselskapene ble de første organisatoriske strukturene med nøye definerte linjer med hensyn til ansvar, myndighet, og kommunikasjon mellom hovedkontoret, avdelingskontorene og felt enhetene.

Daniel McCallum er en av de første jernbanesjefene, og han mente at lønn og bonuser skulle barers på meritter, og det skulle ligge et klart definert autoritetshierarki til grunn.

I 1880 årene ble industriell formering en slags trend. Det skulle bygges biblioteker, og de ansatte med familie fikk tilbud om utdanning. Det ble også etablert velferdsordninger, og det ble gjort en innsats for å forbedre fabrikkenes estetiske og hygieniske forhold.

(YMCA) “Young Christian Association” ble opprettet i de nye samfunnene langs jernbanelinjene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Det viktigste

A

Fra begynnelsen av industrialism og frem til slutten av 1800-tallet handlet det om at arbeidskraften ble mer spesialisert, arbeidsoppgavene ble delt opp, og rutineoppgaver ble mer vanlige.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Forelesning 2. Organisasjonshistorie

A
33
Q

Frederik Winslow Taylor

A

Taylors Scientific Management (SM) er et av de mest omdiskuterte bidragene til organisasjonsteorien. I SM diskuterer Taylor hvordan bedriftsledere og arbeidsledere bedre kan utnytte medarbeidernes kompetanse og arbeidskapasitet.
Taylor ble fascinert av at mennesker kunne gjøre en stor arbeidsinnsats i en oppgave, men være passive og motvillige i en annen oppgave. I følge Taylor er dette et motivasjonsproblem.

Han mente ved å øke lønn og relatere arbeidsprestasjoner til lønnen ville medarbeiderne jobbe hardere og ble mer effektive.
Gjennom prestasjonsbasert lønns ordninger fikk arbeidstakere mulighet til å påvirke sin egen lønn, noe som igjen gjorde at produktiviteten i virksomheten gikk opp.

Et av Taylors mest kjente eksempler handler om en person ved navn Schmidt som økte produksjonen og effektiviteten gjennom å bruke Taylors lønnsmetoder. I følge Taylor viser dette eksemplet at dersom ledelsen er villige til å gi høyere timelønn, vil den i neste omgang oppnå økt produksjon i bedriften. At alle medarbeidere hadde sin egen måte å utføre arbeidsoppgavene på, var i følge Taylor sløsing av ressurser.

Vitenskapen bak Taylors metoder er følgende: Individuelle metoder analyseres og elimineres av eksperter som deretter instruerer medarbeiderne i hvordan de skal utføre arbeidsoppgavene. Arbeidstakerne var skeptiske til ideen om at en ekspert skulle bestemme hvordan arbeidsoppgavene skulle utføres. Taylor mente at noen mennesker var dumme som okser, og skulle ta de mekaniske oppgavene. I mens de smarte skulle tjenestegjøre som eksperter og analytikere.

34
Q

Henri Fayol

A

Fayol utga verket Administration Industrielle et Generale. Formålet var å skrive en bok som ledere kunne benytte seg av i det daglige arbeidet. Han skriver om hvilke kvaliteter en god sjef bør ha, og hvilken universitetsutdanning som er mest passende.

Han identifiserer en rekke funksjoner som må håndteres i et industriforetak: tekniske funksjoner (knyttet til produksjonen), kommersielle funksjoner (innkjøp og salg), finansielle funksjoner (anskaffelse og forvaltning av kapital), sikkerhetsfunksjoner (beskyttelse, materiell og ansatte), revisorfunksjoner, (bokføring, kostnadsberegning og statistikk) og administrative funksjoner (planlegging, organisering, samordning og kontroll).

Fayol mener at den administrative funksjonen er viktig for å håndtere en moderne industribedrift.

35
Q

I boken formulerer han fem grunnleggende administrative prosesser som sammenfatter hans administrative teori:
Planlegging
Organisering
Ledelse
Samordning
Kontroll

A

Planlegging:
Gjøre rimelige vurderinger

36
Q

May Parker Follett

A

Intressert i hvordan arbeidsplasser kunne gjøres mer demokratiske, og begrepet bedriftsdemokrati ble popularisert av Follett i mellomkrigstiden.

Folkets syn er at bedrifter er en del av et demokratisk system: Bedrifter kan realisere de abstrakte prinsippene som et demokrati
bygger på.

Hun var opptatt av at medarbeiderne i større grad involveres når det gjelder beslutninger i forbindelse med, og administrasjon av, eget arbeid.

En bedrift er noe mer en bare en økonomisk enhet, altså en sosial organisasjon hvor ulike individer må samhandle, og begreper som gruppedynamikk, teamarbeid, og kollektive beslutninger blir tatt opp i hennes skrifter.

Medlemmene i organisasjonen har ansvar for egen arbeidssituasjon, og det er viktig at all informasjon blir spredt til alle medlemmene. Makten må fordeles mer demokratisk innenfor bedriften, og dermed vil medlemmene i organisasjonen ha gode muligheter til å påvirke sitt eget arbeid.

37
Q

Frank B. Og Lillian Gilbreth

A

Ekteparet utviklet Therblig-Metoden, et verktøy for å analysere ulike momenter i arbeidet.
Unødvendige bevegelser er sløsing med tid og ressurser. Bevegelses studier kan brukes til å effektivisere kontor, skoler, butikker, husholdninger og jordbruk. Han identifiserte tre kategorier av faktorer som påvirker arbeidet og som bør analyseres:

  1. Variabler knyttet til arbeideren (som anatomi, erfaring og helse)
  2. Variabler knyttet til omgivelsene, utstyr og metoder. (for eksempel arbeidsklær, verktøy og ventilasjon).
  3. Variabler knyttet til bevegelse (for eksempel bevegelsesmønstrene til arbeiderne)

I motsetning til Taylor vektlegger han viktigheten ved opplæring og utdanning, og at dette er positivt for produktiviteten på en arbeidsplass.
Gilbreth har videreført mange av Taylors ideer, samtidig som han han har utviklet mer humanistisk orienterte ideer.
Standardiserte aktivitet, metoder, verktøy og teknikker.

38
Q

Henri Ford

A

På begynnelsen av 1900-tallet publiserte han en intervjubok. Ford revolusjonerte bilunditstrien med prinsippene han utviklet for masseproduksjon-ideer som til dels senket kostnadene og prisene på sluttproduktet, som var personbilen, dels muliggjorde høyere lønn til medarbeiderne.

Dette økonomisystemet var dominerende i perioden mellom første verdenskrig og den første oljekrisen i begynnelsen 1970-årene, og har ofte blitt omtalt som nordisme. I intervjuboken fremstår Ford som en som har stor tillit til at teknologiske nyvinninger kommer til å gjøre menneskers liv enklere og mindre slitsomt.

38
Q

Chester Barnard

A

Han publiserte boken The Functions Of The Executive I 1938, som var det første sammenhengende teoretiske rammeverket om organisering. Boken bygget en stor del på resultatene av Hawthorne - studien. Taylors og Fayols modell av organisering bygget på ideen om at mennesker styres av økonomiske motiver, men Hawthorne studien viste det motsatte:

Barnards teori tar opp følgende:
1. Hvorfor vi organiserer oss
2. Definisjon av organisasjonen
3. Formelle og uformelle organisasjoner
4. Oppgaver og ansvar hos den øverste leder

Ifølge Barnard ligger menneskers ønske om å samarbeide til grunn for organisering. Vi ønsker å samarbeide fordi det er en rekke oppgaver vi ikke klarer å utføre alene.
Barnards definisjon av organisasjonen bygger på dette:
En organisasjon er “A system of consciously coordinated personal activities or forces”.
En formell organisasjon er en utvikling av denne definisjonen da den er et system der to eller flere personer med bevissthet samordner sine handlinger.
Dette innebærer også at en organisasjon er alt fra en bedrift til foreninger, myndigheter og til og med familien.

For at en organisasjon skal fungere må alle ha et ønske om å samarbeide, det vil si dele organisasjonens mål, og målet må ha et moralsk element. Vår vilje til å samarbeide, vår evne til å kommunisere, samt at det finnes mål for organisasjonen som alle medlemmer aksepterer, er altså det som får organisasjonen til å får organisasjonen til å fortsette, og til å overleve.

Den formelle organisasjonen er den rasjonelle delen når det gjelder informasjonen og beslutninger. Den uformelle organisasjonen er den som “smører hjulene” i den formelle.
For eksempel bidrar den uformelle organisasjonen til forståelse og motivasjon dersom den formelle organisasjonen ikke lykkes. Den uformelle organisasjonen etablerer vaner og måter man samhandler på, i tillegg til at mye av kommunikasjonen skjer i den uformelle organisasjonen.

Det må være en balanse mellom motivasjon (lønn og prestisje) og respektive bidrag. Man er avhengig av denne balansen for å kunne overleve.

Kjerne elementer i en organisasjon:
1. Funksjonalisering som gir spesialisering
2. Insentiver som skaper samarbeid.
3. Tillit til beslutninger og ledelse
4. Hensiktsmessige beslutninger

38
Q

Robert Michels

A

Tysk Statsviter (1876-1936)
Michels forskningsspørsmål:
Hvordan kan politiske partier være demokratiske etter det demokratiske ideal?
Ifølge Michels er det vanskelig å realisere demokratiske prinsipper i partiet da politiske partier tenderer mot å utvikle et autonomt hierarki der ulike personer gjør karrierer og skaper sitt eget handlingsrom.

Michels største bidrag er oligarkiets jernlov. Som innebærer at det i alle organisasjoner finnes individer som skaffer seg makt og innflytelse, og et åpent parti hvor alle medlemmer blir hørt og kan bestemme er enten i ideologi eller en fase som fort går over.

Hver enkel organisasjon vil kontrolleres, styres og overvåkes av noen få personer, noe som er et problem for organisasjoner som har tydelig målsettinger knyttet til det å være demokratisk og åpne.

39
Q

Kenneth Andrews

A

Dersom mennesker har mulighet for å utvikle seg i organisasjoner, kommer en større del av deres behov til å være knyttet til det å bli tilfredsstilt gjennom arbeidet. Dermed vil også arbeidernes engasjement i arbeidet forsterkes.

Et eksempel på fra nåtid: praksisens innvirkning på organisasjonsteori: Japansk produksjonsindustri

I 1970-årene var det en mindre krise i amerikansk bilindustri. Styret for General Motors dro til Japan, og der fikk de set et velfungerende og vel disiplinert produksjonsanlegg som hadde mye høyere produktivitet, og som leverte sluttprodukter av mye høyere kvalitet.
Det ble en heftig debatt om hvordan

40
Q

De første sentrale: Hovedpunkter

A
41
Q

Taylor - Scientific Management / Vitenskapelig ledelse

A

Ser på produksjonsfabrikken som en maskin og mennesket er en maskindel.
Produksjonsansatte fikk enkle og rutinerte oppgaver som bidro til fremmedgjøring og slitasjeskade.

42
Q

Fayol - Prinsipper om (administrativ) ledelse

A

Bygger på 14 prinsipper. Fabrikken som et sosialt system

43
Q

Follet Demokratisering og medbestemmelse

A

Ledelse som egen profesjon. Enkeltes ansvar for egen arbeidssituasjon.
Enpowerment/myndiggjøring, bedriften som demokratiske verksted.

44
Q

Gilbreth - Videreutvikling av Taylorismen

A

Therblig metoden - Bevegelsesøkonomi på arbeidsplassen
Arbeidsoperasjoner i syklus
Tre faktorer som påvirker arbeidet: Arbeideren, omgivelsene, utstyret og metodene, og bevelelsesmønster
Viktigheten av opplæring
Standardiserte aktiviteter, metoder, verktøy og teknikker

45
Q

Ford - Masseproduksjon

A

Forretningsmannens rolle
Masseproduksjon
Effektivitet og anstendig lønn
Å skape et marked for sine egne produkter

46
Q

Michels - Oligarkiets jernlov

A

Individer skaffer seg makt og innflytelse
Kontroll og styring overlates til de få
Den styrende elite
Fra idealisme til maktbegjær

47
Q

Barnard - Organisering og samordning

A

Organisering som en konsekvens av behovet for samarbeid:
-Dele organisasjonens mål
Organisasjonen primært et arbeidsorganisasjon
Effektivitet og produktivitet
Kjerne elementer i en organisasjon:
- Funksjonalisering som gir spesialisering
- Insentivier som skaper samarbeid
- Tillit til beslutninger og ledelse
- Hensiktsmessige beslutninger

48
Q

Byråkratiet - Regelstyring, rettferdighet, og rasjonalitet

A

Bureau - Kjennetegn ved statlig administrasjon.
Peker på grunnleggende på: Likhetsprinsipp, likebehandling, rettferdighet, regelstyring, forutsigbarhet og upartiskhet.

Grunnlag for utvikling av demokrati og rettferdighet fordeling av ressurser.

Blir tydeligere beskrevet og forstått utover 1800-tallet, men byråkrati som fenomen finner vi igjen blant annet i Romerriket

49
Q

Max Weber

A

Byråkratiets far - tysk økonom og sosiolog. Sentral i sosiologi og maktbaser, lagdeling, modernitet og rasjonalitetens dimensjoner, idealtypiske handlinger og metodeutvikling innen samfunnsvitenskapen.

Syn på rasjonalitet og makt:
Rasjonalitet og makt som en form for naturlig og iboende egenskap ved sosiale relasjoner og våre handlinger.

Fire typer rasjonalitet:
1. Tradisjonell rasjonalitet - vane og tradisjon
2. Målrasjonalitet - For å nå mål
3. Verdirasjonalitet - Normer og etisk retning
4. Karisma - Styrt av følelser (egenskap andre har for å påvirke dine handlinger)
Hierarki - Høyere posisjoner styrer de lavere
Stort skille mellom offisielle og private sfæren.

50
Q

Human relations

A

Betydningen av sosiale relasjoner

51
Q

Hawthorne effekten

A

Oppdagelsen av at ansatte har sosiale og psykologiske behov.
Betydningen av ledelse som er åpen, omsorgsfull og lyttende. Ansatte som blir sett/får oppmerksomhet er mer produktive/effektive - rett og slett mer motiverte.
Normene i uformelle grupper påvirker produktiviteten og trivselen.

Tar utgangspunkt i Scientific Management - prinsippene.
Et arbeidsliv preget av:
Monotoni, utmattelse, lite sosial interaksjon, lange arbeidsdager, arbeidsulykker, fremmedgjøring, stor avstand mellom leder og medarbeider.

52
Q

Post Human Relations

A

Den sosiologi-tekniske skolen
Å effektivisere skjer gjennom en optimalisering BÅDE de menneskelige ressursene og de tekniske.

Motivasjon som forskningstema
Antropologi inn i organisasjons forskningen

Det skandinaviske sporet:
Selvstyrte grupper
Demokratisering: Medvirkning og selvbestemmelse

Jobbkrav:
Variasjon, læring, autonomi, helhetlige oppgaver, tilbakemelding

Demokratisering:
Medvirkning og selvbestemmelse

52
Q

Systemteorier: Differensiering og integrasjon

A

Mekanisk og organisk struktur

Mekanisk:
- Hierarkisk struktur, klar arbeidsfordeling og spesialisering, tydelig rollespesifisering og vertikale kommunikasjonslinjer

Organisk:
- Tilpasset struktur, arbeidsoppgaver stadig omdefinert og tilpasset, generell definering av rolle, vertikale og horisontale kommunikasjonslinjer.

52
Q

Fire kategorier: Motivasjonsteorier

A

Behovsteorier: Atferd utløst av grunnleggende behov;
- Maslows Behovshierarki, Alderfers ERG-teori & McClellands behovsteori

Kognitiv motivasjons teori:
Atferd utløst av forventninger om måloppnåelse, samt evaluering av kilder til motivasjon;
- Forventningsteori, kognitiv evalueringsteori (indre og ytre motivasjon) og målsettingsteori

Sosiale motivasjons teorier:
- Motivasjon basert på opplevelse av likeverd og rettferdighet.
- Likeverdsteori & Prosedyrerettferdighet

Jobbkarakteriasikk modeller:
Motivasjonselementene ligger i selve jobben
- Hertzbergs to-faktor teori
- Psykologiske jobbkrav
- Jobbkarakteristikk modellen

52
Q

Systemteorier: Teknologisk kompleksitet

A

Åpne systemer og begrenset rasjonalitet

Uformelle - Gruppeprosesser, normer, verdier, status osv.
Institusjonelle - Påvirket av eksterne, institusjonelle faktorer som regelverk eller andre organisasjoner.

53
Q

Systemteorier: Usikkerhet og informasjon

A

Mintzbergs typologier - Arbeidsfordeling:
- Den operative kjernen, toppledelse, mellomledelse, teknostruktur & støttefunksjon

Uformelle og formelle systemer:
-Uformelle - Gruppeprosesser, normer, verdier, status osv.
-Formelle - Mål, organisasjonskart, stillingsbeskrivelser og rapporteringslinjer.

Transaksjonskostnadsteori:
Strategi: Størrelse, organisasjonsstruktur, produkttilbud, differensieringsgrad, konkurransefordeler, markedsandeler og planleggingsrutiner.

To former: Bransje tilnærming og den ressursbaserte tilnærmingen.
1. Bransjetilnærming -> Porters five forces, generiske strategier og verdikjeden.
2. Den ressursbaserte tilnærmingen -> Varig konkurransefortrinn. Heterogene ressurser, unikhet, ufullstendig imiterbarhet, substituttbarhet.

Bedriftskultur:
Et sett av grunnleggende antakelser som har blitt etablert, tatt opp eller utvikles i en viss gruppe underveis mens gruppen har håndtert problemer den har støtt på i forbindelse med eksternt tilpasning og integrasjon og som har fungert tilstrekkelig bra til å bli oppfattet som gyldig og derfor læres videre til nye medlemmer som den korrekte måten å bli oppfattet, tenke og føle på i forbindelse med denne typen problemer.

54
Q
A
55
Q
A
56
Q
A
57
Q
A
57
Q
A
57
Q
A
57
Q
A
58
Q
A
59
Q
A
60
Q
A
61
Q
A
61
Q
A
62
Q
A
63
Q
A
64
Q
A
65
Q
A
65
Q
A
65
Q
A
66
Q
A
67
Q
A
68
Q
A
69
Q
A