Kapitell 4 Flashcards

1
Q

været

A

det vi opplever av temperatur. nedbør og vind på et bestemt sted til et bestemt tidspunkt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

klima

A

et mål for de gjennomsnittlige værforholdene over en lengre perioda, vanligvis 30 år

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

atmostfæren

A

gasslaget rundt jordkloden

Troposfæren: 12-14km, vanndamp og bestemmer værforhold

Stratosfæren: 50km, ozonlaget

Mesosfæren

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

gassene i tørr luft

A

78% nitrogen

21% oksygen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

drivhuseffekt

A

Kortbølget stråling fra sola, Langbølget fra jorda vanskeligere å slippe tilbake ut

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

strålingsbalanse

A

For hele jorda kommer like mye stråling inn som ut. Hvorfor kaldere da ved polene enn ved ekvatoren? Strålene kommer inn mer skrått mot bakken, sprer seg over større areal Ved ekvatoren, treffer nesten lodrett.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

temperatur kysten og innlandet

A

Temperaturen varier mindre ved kysten enn innlandet fordi det krever mer energi å varme opp vannflater enn å varme opp en overflate av stein, jord eller vegetasjon. Landjorda blir derfor raskere oppvarmet og raskere avkjølt enn havflaten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

hva påvirker temp forhold

A

solstråling, vind, havstrømmer og fordeleing av land)kysten og innland)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

lufttrykk

A

:tyngden av luftsøyle fra bakken opp til toppen av atmosfæren Gjennomsnitt: 10 tonn per kvadratmeter ved havoverflaten

Synker jo høyere vi er

Måles i Bar av barometer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

isobarer

A

linier som går gjennom punkter med samme lufttrykk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

isotermer

A

linjer som går gjennom punkter med samme temperatur

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

lufttrykket på et sted endrer seg over tid

A

luftmasser varmes opp og stiger til værs, eller at kald luft synker ned mot gbakken.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

vind

A

når lufta varmes går den opp, når den avkjøles synker den.

det er lavtrykk

det er vannligvis LAVTRYKK nær ekvatoren. i høyre lag strømmer lufta mot nord og mot sør fra ekvatoren Omkring 30° N og 30° S synker lufta mot bakken igjen Nå er den tørr siden ble kvitt fuktigheten da steg opp… Derfor er klima varmt og tørt i subtropiske høytrykksområder gjennom hele året.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

jorda har kalde ørkener

A

ved polene, kald luft holder ikke fuktighet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

passatvinder

A

) Det blåser inn mot ekvator både fra nord og sør fordi vind fra høytrykksområder møter vind fra lavtrykkssområder, det kalles passatvinder.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

corioliseeffkten

A

Corioliseffekten er jordrotasjonens avbøyende virkning som fører til at luft og havstrømmer bøyes av mot høyre på den nordlige halvkule og mot venstre på den sørlige, de går ikke nord eller sør

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

polarfronten

A

Polarfronten er grenseområder der kalde polare luftmasser møtes varmere luftmasser fra subtropene. Det utvikles stadige lanvtrykk med påfølgende nedbør langs polarfronten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

vestavindsbelt

A

Områdene som er preget av de sørvestlige vindene kalles for ”Vestavindsbelt” I nord møter de varme vestavindene fra subtropene kald vinden fra polararområdene:

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er forskjellen på kort- og langbølget stråling og hvordan påvirker disse strålingene drivhuseffekten?

A

uv stråling er kortbølget fra sola, det meste slipper inn

infrarød stråling er langbølget, noe blir reflektert tilbake av drivhuseffekten

20
Q

Hvor og hvorfor oppstår tropiske orkaner, og hvilke skadevirkninger kan de ha?

A

Oppstår ved vanntemperatur over 27 grader. ved 10-20 breddegrader fra ekvator. Der er det varmt nok vann og corioliseffekten er ikke sterk nok rett ved ekvator til å danne slike virvelsystemer. Skader orkaner kan forårsake store ødeleggelser som oversvømmelser langs kytsten og intense regnskyll kan resultere i jordras eller flom i elver.

21
Q

Regntid vs. tørketid

A

Mønsteret endrer seg med årstider – sommer i Nord = vinter i sør Sommer i Nord: forsterker trykk og vindsonene seg nordover. Om vinteren: blir de forsjøvet mot sør. Derfor får områder utenfor utkanten av lavtrykksonen ved ekvatoren store variasjoner i nedbør. når ligger innenfor lavtrykksonen: regntid (sommer) når ligger utenfor lavtrykksonen: tørketid (vinter)

22
Q

Vindstyrke

A

Kan oppgis i knopp, m/s el. km/t. • Kan også bruke Beauforts skala • Inndeling fra 0 – 12, med navn ”svak bris”, ”stiv kuling” og ”full storm” som vist i tabellen s. 93 • Tropisk storm: eks. en tropisk syklon, vindhastighet 62- 117 km/t. • Tropisk orkan - > 117 km/t. • Hva er de mest fryktede? • tropisk orkan! (kalles ”taifuner” i Øst-Asia)

23
Q

hovedtyper av nedbør

A

Konvektiv nedbør

Orografisk nedbør

Frontnedbør ved kaldfront

Frontnedbør ved varmfront

24
Q

Konvektiv nedbør

A

Konvektiv nedbør får vi når lufta ved bakken blir oppvarmet og stiger til værs (= byger. Lufta blir etter hvert avkjølt så mye at den ikke lenger kan holde på vanndampen. Noe av vanndampen kondenserer, og det blir skyer og nedbør. Konvektiv nedbør gir kortvarige og ofte kraftige regnbyger.

25
Q

Orografisk nedbør

A

Orografisk nedbør oppstår når fuktig luft blåser inn mot fjellområder og blir presset til værs. Lufta blir avkjølt etter hvert som den stiger, vanndampen kondenserer, og det blir nedbør.

26
Q

frontnedbør ved kald og varmfront

A

Frontnedbør oppstår når kalde og varme luftmasser støter sammen. Finnes Kaldfrontnedbør og varmfrontnedbør

Noen steder er det kaldlufta som er på frammarsj som en kaldfront og tvinger den varme lufta til værs. Andre steder er det varmlufta som er i raskest bevegelse framover, og den varme lufta glir over den tyngre kaldlufta langs en varmfront.

Frontnedbør berører store områder, varer lengre

27
Q

Jordas klimasoner 0-30 grader

A

Inndeling av klimasoner basert på temp og nedbørsforhold gjennom året: Omkring ekvator: tropisk, fuktig – gj.sn. temp. > 18°C alle måneder. Tropiske regnskog Mot N og S fra ekvatoren er det overgangssoner der nedbøren varierer gjennom året – regntid / tørketid Tørt klima i subtropiske områder: fordamping størrer enn nedbørsmengde –ingen fulltidselver = ørken!

28
Q

Polart klima

A

Områdene som ligger lengst mot polene. her har alle måneder i året gjennomsnittstemperatur på under 10 grader, ogdet er lite nedbør. Fjellklima på lavere breddegrader har temperaturforhold som tilsvarer polarklioma, men nedbøren er høyere.

29
Q

Tropisk fuktig klima

A

Alle måneder gjennomsnitttemp over 18 grader. Nær ekbator er det mye nedbør hele året, tropisk regnskog. Mot nor og sør er det overgangssoner der nedbøren varierer gjennom året. (regntid og tørketid)

30
Q

Tørt klima

A

Kjennetegnet ved at fordampingen fra overflaten er større enn nedbøren. Blir ikke dannet permanente elver. Store ørkenområdene.

31
Q

Tempererte klimasonen

A

Dele inn i varmtemerert klima(kaldeste måned ikke under -3grader) og kaldtemperert(kaldeste måned under-3 grader) Her finner vi de store områdene med borea barskog.

32
Q

Hvilke klimasoner har norge

A

Det meste av Norge ligger i den tempererte klimasonen. Norgte ligger i varmtemperert, kaldtemperert og polart klima.

33
Q

Vær- og klimaforhold i Norge

A

ligger for det meste i tempererte klimasonen Lavtrykk utvikler seg der varme og fuktige luftmasser fra subtropene møter den kalde og tørrere luft fra polarområdene. kan bli en type av syklone Mindre intense enn i tropene pga. ? lavere temp., men kraftig likevel Lavtrykkene vandrer med vestavindene inn mot kysten. Hva skjer så? STORM!

34
Q

regnskyggen

A

At et sted ligger i regnskyggen betyr at det ligger øst for fjellkjeden, der det er tørr luft og lite nedbør.

35
Q

hvorfor får vestkysten i norge my neddbør (bergen eks)

A

) Årsaken til at vestkysten i Norge får så mye nedbør er fordi lavtrykkene vandrer med vestavindene inn most kysten av Norge. Her er det mange steder høye fjell nær kysten. De fuktige luftmassene som kommer inn med lavtrykkene fra vest, stiger til værs over fjellene, og lufta blir avkjølt.

36
Q

kystklima

A

kjennetegnet av mye nedbør og relativt små forskjeller i temperatur gjennom året

37
Q

kontinentalt klima

A

lite nedbør og store forskjeller i temperatur gjennom året

38
Q

termohalin sirkulasjon

A

den globale sirkulasjonen i verdenshavene bestemt av ulikheter i temperatur(termo) og saltholdighet(halin)

39
Q

hvorfor blir det nedbør

A

Når lufta blir avkjølt danner det først små vanndråper som holder seg svevende i lufta som…? skyer Når vanndråpene støtter sammen og blir størrer, faller de som nedbør

40
Q

faktorer som påvirker vannsirkulasjon

A

Faktorer som påvirker vannsirkulasjon på havdypet er tetthetsforskjeller, tyngre eller lettere vann, som oppstår fordi vannet har ulik temperatur og saltholdighet.

41
Q

klimaet i norge bestemmes av mange faktorer

A

temperert klimasone

polarfronten, varme fuktige luftmasser fra vest, tørre kalde vinder fra polområdet

fjellområder, orografisk nedbør på vestlandet, konvektiv nedbør i innlandet

golfstrømmen, høyere temperatur enn breddegraden tilsier

kystklima og kontinentalt klima

42
Q

albedo

A

den prosentivse andelen av solstrålingen som reflekteres tilbake fra en overflate. hvite flater har høy albedo, menns mørke flater har lav

43
Q

drivkraft til overflatstrømme

A

vinden, havstrømmene følger etter luftstrømmene. Havstrømmene avbøyes på grunn av corealiseffekten, høre på den nordlige halvkula og mot venstre på den sørlige.

44
Q

de store innlandsisene

A

antarktis og grønnland, havet kan stige med 7m om hele grønnland smelter

45
Q

stigning i havnivået global oppvamring FN

A

30-40cm i løpet av de neste hundre årene

46
Q
A