Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Geografi > Kapitell 1 og 2 > Flashcards

Kapitell 1 og 2 Flashcards

1
Q

Hva hjelper geografiske verktøy oss til å fortså?

A

Naturressurser (jordbruk, skog, olje, fiskeoppdrett, metaler, byggestein)

Globalisering-øker også presset på ressurser

Miljøspørsmål

Samfunnets evne til å beskytte innbyggern mot trussler(jorskjelv, vulkan utrbudd)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Geografiske kart

A

Målestokk mindre enn 1:250 000

Gir oversikt over store geografiske områder som land eller verdensdeler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Topografiske kart

A

Målestokk mellom 1:250 000 og 1:25 000

Gir mer detaljert informasjon om terrengformer, vannflater, vassdrag og vegetasjon, og i tilleg kulturelementer som grenser, bosetting og stedsnavn.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Tema kart

A

Viser utbredelsen av spesielle fenomener eller temaer. Som regel, tegnet på topografisk kart underlag. Eks: Geologiske kart, vegetasjonskart og bosettingskart.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Økonomiske kart

A

Målestokk 1:10 000 eller større

Gir opplysninger om hus, veier, gater, industriarealer og eiendomsgrenser og om naturgeografiske forhold om vegetasjonsytpe og kvalitet på skogsmarl.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Målestokk

A

Avstanden på kartet dividert på avstanden i terrenget

Målestokken er 1: 50 000. Avstand på kartet=4cm=4*50 000=200 000=4cm avstand på kartet er 200 000cm i terrenget. 200 000cm=2 000m=2km

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Høydekurver

A

Viser høydeforskjeller i landskapet. Kurvene er trukket gjennom punkter med lik høyde over havet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Ekvidistansen

A

Dersom høydeforskjellen fra den ene høydekurven til den neste er 50 m, sier vi at ekvidistansen på kartet er 50m.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

GIS

A

Geografiske informasjonssytemer

Datamiskinbaserte systemer som brukes for å registrere, lagre, analysere og presentere goegrafiske data. Temaer: Vann og kloakk, telefon og bredbånd, Eks på gis? Yr.no

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Lengdesirkler

A

Halvsirkler som kan trekkes langs jordoverflaten fra pol til pol

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Breddesirkler

A

Sirkler som kan trekkes langs jordoverflaten, og som ligger normalt på jordaksen (parallelt med ekvator)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvordan angir vi vår posisjon et sted på jordkloden?

A

Med breddegrad og lengegrad

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Geografisk lengde

A

Angir hvilken lengdesrikel (meridian) et sted ligger på, målt i grader ffra 0 til 180 øst eller vest for nullmeridianen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Geografisk bredde

A

Angir hvilken breddesirkel et sted ligger på, angitt i grader målt sørover eller nordover fra ekvator (0 ved ekvator og 90 grader S eller N ved polene)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Feil med kart fra Mercators projeksjon

A

Feil som er framtredende etter kart som er laget etter Mercators projeksjon er at arealene ikke blir riktige, og overdrivelsen blir større jo nærmere polene vi kommer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Feil med Peters projeksjon

A

Feil som er framtredende etter kart som er laget etter Peters’ projeksjon er at formen på landområdene blir sterkt fortegnet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Feil når man lager kart

A

Ikke avstandsriktige, vinkelriktige eller arealriktige

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Ortofoto

A

Flyfoto som er digitalisert og rettet opp slik at det har samme geometriske egenskaper som et kart.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

GPS

A

Global Positioning System

1-3m nøyaktig. Galeilo nytt sytem med 30 satelitter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Fjernanalyse

A

Teknikker for å analysere jordoverfalten på avstand, som regel ved hjelp av fly eller satelittbildet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

De 2 ulike typer fjernanalyse, forskjellen?

A

Passive-måler stråling som sendes ut fra jordoverflaten, eks:kamera.

Aktive-sender ut egne signaler og måler det som reflekteres tilbake, eks: radar.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Når ble jorda dannet

A

Omkring 4,6 milliarder år siden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Kartprojeksjon

A

Metoder for å overføre gradnettet på globusen over på det plane kartet.

24
Q

Fjernalalyse

A

Fjernanalyse er teknikker for å analysere jordoverflaten på avstand, som regel ved hjelp av fly eller satellittbilder.

25
Q

Jordas oppbygning

A

Indre kjerne (fast)

Ytre kjerne (flytende)

Kjerne: ca 3500 km

Mantel: Ca 2900km

Astenosfære: 600-700km

Litosfære: ca 100km

Jordskorpa 5-70 km tykk

26
Q

Litosfæren

A

Det øvre, faste laget av jorda, omfatter jordskorpa og den øverste delen av mantelen. Litosfæren er ca 100km tykk

27
Q

Basalt

A

Størknet lava av vulkanutbrudd

28
Q

aHavbunsspredning

A

jordskorpa sprekker opp langs midthavsryggene, og i sprekker kommer det opp smeltet stein. Lavaen som trenger opp, tetter sprekker, og etterhvet som de blir dannet.

29
Q

Astenosfæren

A

Den delen av mantelen som ligger under litosfæren. Temperaturen i astenosfæren ligger nær smeltepunktet slik at stoffet er mykere enn i litosfæren. I astenosfæren foregår det langsomme strømninger. Astenosfæren oppfører seg som et fast stoff ved raske bevegelser som jordskjelvbølger.

30
Q

Aktiv kontinentalkant

A

Der kystlinja faller sammen med en plategrense, foregår det som regeln en kollisjon mellom platene

31
Q

platetektonikk

A

den delen av geologi som sier hvordan litsofæreplatene glir fram over mott toppen av astenosfæren

32
Q

tsunami

A

Oppstår som oftet fordi det har vært en undersjøisk jordskjelv. Hele vannmassen blir satt i betegnelse. Tsunami kan også dannes ved meteorrnedslag

33
Q

Dyphavsgrøfter

A

Dyphavsgrøfter er de aller dypeste partiene på havbunnen, og som er utformet som langstrakte grøfter.

34
Q

Jordskjelv

A

to deler av jordskropen som plutselig skyver i forhold til hverandre. Dette skjer rykvis, og rykvise bevegelser fører til jordskjelv

35
Q

Kontinentalskjold

A

Svært gamle og stabile deler av jordskorpa, består for det meste av omdannede bergarter

36
Q

Pangea

A

alle kontinentene var samlet til et superkontinent omkring 300–200 mill. år siden

37
Q

kontinent kolliderer med konitnent

A

Gjennom lang tid har kontinentene drevet nærmere hverandre. Når de kolliderer bøyes ikke de stive og tykke kontinentene ned i mantelen, men berggrunn og sedimenter presses opp og former en høy fjellkjede.

38
Q

havbunn kolliderer med et kontinent

A

Havbunnen bøyer seg under kontinentet, forsvinner nedover i mantelen og smelter. Smeltemassen trenger opp og fører til vulkanutbrudd.Gjentatte vulkanutbrudd bygger opp en vulkansk fjellkjede

39
Q

havbunn kolliderer med havbunn

A

Den ene platen bøyes under den andre, forsvinner nedover i mantelen og smelter. Smeltemassen trenger opp og fører til vulkanutbrudd. Gjentatte vulkanutbrudd bygger opp øyer

40
Q

The ring of fire

A

et belte der jordskjelv, vulkanutbrudd og tsunamier rammer oftere enn andre steder

41
Q

Kontinentalsokkelen

A

Kontinentalsokkelen er de grunne havområdene rundt kontinentene.

42
Q

Skjoldvulkan

A

tynnflytende lava som trenger opp i rørformede krateråpninger på land, og bygger opp opp vulkan fjell med slake sider

43
Q

Stratosvulkan

A

lava som blir produser langs kollisjonssoner, og størkner i nærheten av utbruddssteder. Dette fører til høye og kjegleformet fjell.

44
Q

Kontinentalskråningen

A

Kontinentalskråningen går slakt ned mot dypere havområder, og avgrenser kontinentalsokkelen.

45
Q

Dyphavsgrøfter

A

de aller dypeste partiene på havbunnen, og som er utformet som langstrakte grøfter.

46
Q

Alpine fjellkjeder

A

) Alpine fjell er de store og høye fjellkjedene. Dette regner vi som unge fjellkjeder.

47
Q

Hvor fort beveger litosfæreplatene

A

Litosfæreplatene beveger seg vanligvis fra 1 til ca. 10 cm per år.

48
Q

Hvordan ble andesfjellene til

A

Andesfjellene har blitt til som følge av kollisjonen mellom stillehavsplaten og det søramerikanske kontinentet.

49
Q

Hvordan ble rødehavet og dødehavet oppstått

A

Rødehavet og Dødehavet ble oppstått da Øst-Afrika sprakk opp i flere deler, og kontinentdelene drev fra hverandre.

50
Q

Årsaken til bevegelse i astenosfæren

A

Strømmen i mantelen skyldes varme fra jordas indre.

51
Q

Hot spots

A

Varme områder der det strømmer påå smeltet stein i rørformede strukturer i mantelen.

52
Q

Hyposenter

A

Det punktet der et jordskjelv starter nede i jorda

53
Q

Episenter

A

Det punktet på jordoverflaten som ligger rett over hyposenteret

54
Q

Himalaya

A

) Himalaya ligger i Asia. Det ble dannet ved at to kontinenter kolliderte.

55
Q
A

Geografi (3 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions