Kapitell 1 og 2 Flashcards

1
Q

Naturvitenskap

A

Handler om å både stille spørsmål og å svare på spørsmål om den fysiske virkeligheten. Alle naturvitenskapelige påstander skal være falsifiserbare. Naturvitenskap er både et produkt og en prosess. Produktet er alle de lovene og teoriene vi har kommet fram til. Preosessen er den metoden vi bruker når vi arbeider med naturvitenskapelige problemstillinger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Observasjon

A

Iakttagelse av et naturfenomen, uten å legge forholdene til rette som i et eksperiment. Man kan observere et fenomen med sansene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hypotese

A

En antakelse om en sammenheng. En antakelse om noe som kan undersøkes eksperimentelt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Teori

A

Hvis en hypotese blir bekreftet nok ganger, blir det til en teori. Det brukes til å forklare og forutsi grunnleggende sammenhenger i naturen. En sjelden gang må teorier forkastes.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Naturlover

A

Naturlover er de aller sikreste teoriene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Eksperimenter

A

Utprøving av en hypotese under kontrollerte betingsler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Resultater

A

Resultater er det svaret du får etter du har gjort et eksperiment.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Falsifiseres

A

Hypotesen er feil og forkastes. Hypotesen motbevises.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Modifiseres

A

Hypotesen er delvis riktig/feil. Den må justeres.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Verifiseres

A

Hypotesen viser eg riktig i første omgang. Det må forskes mer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Den naturvitenskaplige arbeidsmetode

A

Det er metoden god forskning baserer seg på. Den ble startes av itelieneren Galileo Galilei. Den starter med observasjon, ut fra obervasjonene lages det hypoteser, hypotesene testes ved hjelp av eksperimenter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Variabelkontroll

A

Når vi eksperimenterer, er det viktig at vi bare endrer på en variabel om gangen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Usikkerhet og feilkilder

A

Alle målinger er usikre. Vanlige feilkilder er feil på måleapparatet og feilatkige avlesninger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Forskersamfunnet

A

Forskere over hele verden samarbeider om å prøve ut nye hypoteser, og de bruke fagtidsskrifter og konferanser til å kommunisere med hverandre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Si-systemet

A

Forskere er blitt enige om å bruke felles enheter. Det internasjonale enhetssystemet, SI-systemet, har sju grunnenheter,

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Begreper og modeller

A

Alle fag har sine spesielle begreper som er presist definert innenfor dette fagområdet. For å beskrive en komplisert virkelighet tar vi gjerne i bruk modeller. Modeller er forenklinger og har derfor klare begrensninger. Noen ganger må vi ta i bruk flere modeller for å beskrive samme fenomen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

SI-Prefikser

A

Hvordan man skriver tierpotenser på i forbindelse med enhetene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Økologi

A

Økologi er læren om levende organismers forhold til sitt mijø.

19
Q

Art,populasjon og samfunn

A
  • En art omfatter de individene som likner hverandre både i bygning og levesett, og som kan få forplantningsdyktig avkom.
  • En populasjon er de indvidene av en art som lever innenfor et avgrenset område.
  • Et samfunn består av alle populsjonene som lever innefor et avgreset område.
20
Q

Økosystem

A

Et økosystem omfatter alle som lever innenfor et avgrenset område, i tillegg til miljøet de lever i. Skog, myr, fjæra

21
Q

Produsenter

A

Grønne planter kalles produsenter fordi de produserer et organisk stoff av uorganikse stoffer. I fotosyntesen lager de det organiske næringsstoffet glukose av vann og karbondioksid ved hjelp av solenergi.

22
Q

Forbrukere

A

Dyr som spiser levende planter og dyr, kaller vi forbrukere. De er avhengige av produsentene for å leve.

23
Q

Næringskjede

A

En næringskjede er en rekke av planter og dyr som viser hvem som lever av hvem. De grønne plantene står først i alle næringskjeder. Gress-mus-røyskatt-jordugle

24
Q

Næringsnett

A

I et næringsnett er flere næringskjeder koblet sammen. Et næringsnett viser at flere arter deltar i mer enn en næringskjede, og at en og samme art kan være forbruker på forskjellige nivåer.

25
Q

Biotiske og abiotiske faktorer

A

Samfunnet er alle plantene og dyrene i et øksystem. De utgjør de biotiske faktorene i økosystemet. Økosystemets abiotiske faktorer består av de ikke-levende delene, for eksempel luft, lys, temperatur, vind, jord og vann.

26
Q

Si grunnenheter

A

Si har 7 grunnenheter

27
Q

Gyldighet

A

Gyldigheten av obersvasjonsdata sier noe om i hvilken grad dataene gir informasjon om det vi hadde til hensikt å måle.

28
Q

Samspill i naturen

  • Bytte-forbruker
  • Konkurranse
  • Symbiose
  • Parrasittisme
  • Kommensalisme
  • Mutualisme
A

Bytte-forbruker : er et forhold der den ene arten er næring for den andre.

Konkurranse: har vi når to arter konkurrerer om ressurser.

Symbiose: er et samspill mellom to arter som lever i et tett samliv. Symbiose deles vidre inn i undergrupper avhengig av hvordan artene blir påvirket av forholdet:

1 Parasittisme har vi når den ene arten får en fordel, mens den andre får en ulempe. (Reveskabb, reven dør, men midden fordel)

2 Kommensalisme kaller vi det når den ene arten har en fordel, mens den andre ikke blir påvirket. (Ful bygger reir i et tre)

3 Mutualisme kaller vi det når begge artene høster fordel av forholdet (kalles også ekte symbiose) (Lav består av sopp og en alge. Algen driver fotosyntese, soppen suger opp vann og salter)

29
Q

Suksesjoner

A

Gradvis endringer i et økostystem kaller vi en suksesjon. De fleste øksystemer er inne i en suksesjon, enten økosystemet blir påvirket av mennesker eller ikke. Den første delen av en suksesjon kalles pionerfasen, mens sluttfasen kalles klimaksfasen.

30
Q

Bæreevne

A

Det antall individer av en art som kan leve i et avgrenset område over tid, kaller vi områdets bærevne.

31
Q

Populasjonsøkologi

A

Dette er læren om enkeltarters tilpasning til sitt miljø, og hvordan veksten i en populasjon endres over tid og fra ett sted til et annet. Veksten kan enten være kontrollert, ukontrollert eller utvikle seg i sykliske svingninger. Det er flere faktorer som påvirker en populasjonsvekst.

32
Q

Gjeldene siffer

A

Antall siffer som det er rimelig å oppgi for et måleresultat

  1. 000=5
  2. 001=5
  3. 0001=1
  4. 0100=3
33
Q

Faktorer som bremser populasjonsveksten

A

Smittsomme sykdommer

Stress-når det ikke er nok plass

Avfallsstoffer

Konuranse-Viktige faktorer blir mangelvare

Miljøforandringer-Nær været er unormalt

34
Q

Fotosyntese

A

Karbondiokis+vann=glukose+oksygen

35
Q

Primær suksesjon

A

Når utviklingen starter der ikke er vegetasjon fra før. Eks:

Nakent fjell, vulkanutbrudd, isbre har trukket seg tilbake

36
Q

Sekundær suksesjon

A

Utviklingen og forandring starter der det er planter og dyr fra før. Hogstfelt, etter skogbrann, åker som legges brakk

37
Q

Områdets bæreevne

A

Det antallet individer av en art som kan leve innenfor et avgrenset område over lengre tid, kaller vi områdets bæreevne.

38
Q

Nedbrytere

A

Lever av døde platner og dyr og bryter dem ned til enklere forbindelser. Sopp, bakterier og insekter

39
Q

Kontrollert vekst S-kurver

A

Veksten er kontrollert og tilvender seg til områdets bæreevne.

40
Q

Ukontrollert vekst J kurver

A

Populasjonen vokser raskt, og synker når all næringen er oppbrukt. Kurven kollapser og faller til null.

41
Q
A
42
Q

Hvor finnes det mest liv?

A

Jordoverflaten, øverst på vannmassene

43
Q

Hva trenger platner for fotosyntese?

A

Sol, vann, næringsalter (nitrogen, svovel og fosfor)

44
Q
A